Noen enkeltpersonforetak (ENK) oppfyller ikke kravene til selvstendig næringsvirksomhet. Når disse har utført en tjeneste for virksomheter, skal betalingen for tjenesten behandles som lønn. Dette innebærer at virksomheten skal melde inn lønnen korrekt på a-meldingen.

En motivasjon for virksomheter til å betale næringsinntekt i stedet for lønn kan være å spare arbeidsgiveravgift og unngå arbeidsgiveransvar. Som det ble uttrykt av en renholdsbedrift i forbindelse med kontroll av virksomheten: «[Vi] hadde ansatte tidligere, men var ikke konkurransedyktige på pris». Økonomi var altså forklaringen på at de gikk over til å engasjere ENK fremfor å bruke egne ansatte.

Feilklassifisering av lønn som næringsinntekt kan ha en rekke uheldige konsekvenser, både for arbeideren det gjelder og for samfunnet. Det er først og fremst risikoen for utnytting av arbeidstakere hvor arbeidere kan gå glipp av minstelønn og feriepenger, skattejuks og innkrevingsproblemer som gjør feilklassifiseringen til et problem. Som innehaver av et ENK har man også et personlig økonomisk ansvar som kan medføre gjeldsproblemer og i ytterste konsekvens personlig konkurs.

For å undersøke hvor utbredt feilklassifisering av lønn som næringsinntekt er, gjennomførte Skatteetaten om lag 1 500 kunnskapskontroller av aksjeselskaper (AS) som hadde kjøpt tjenester av ENK. Kunnskapskontroller er kontroller hvor hensikten er å bygge kunnskap om et område, og hvor kontrollobjektene trekkes ut tilfeldig etter statistiske prinsipper. Skatteetaten ønsket i første omgang oversikt over tre arbeidsintensive bransjer: Bygg og anlegg, transport og renhold.

I denne artikkelen viser vi funnene fra kontrollene, og undersøker kjennetegn både ved de kontrollerte selskapene og ved ENK-ene som var feilklassifisert. Funnene fra kunnskapskontrollene kan brukes til å videreutvikle målrettede tiltak som kan bedre etterlevelsen av regelverket. [1-2]

Funnene er også et bidrag til den pågående diskusjonen om fremtidens arbeidsliv.

Størst omfang av feilklassifisering i renholdsbransjen

Figur 1 viser omfanget av ENK med feilklassifisert næringsinntekt i de tre kontrollerte bransjene. Det ble konkludert med at 13 prosent av ENK-ene fra både bygg og anlegg og transportbransjen hadde feilklassifisert næringsinntekt. I renholdsbransjen var omfanget av feilklassifisering større enn i de to andre bransjene. I denne bransjen ble 26 prosent vurdert til å ha feilklassifisert næringsinntekt.

 

Figur 2 viser hvor stor andel av de kontrollerte AS-ene i de tre bransjene som hadde feilklassifisert kjøp av tjenester av minst ett ENK. Andelen AS som feilaktig hadde utbetalt næringsinntekt i stedet for lønn var høyest i renhold, med 26 prosent. I transportbransjen hadde 20 prosent av de kontrollerte AS-ene feilklassifisert kjøp, og i bygg- og anleggsbransjen var andelen noe lavere med 17 prosent.

 

Lav omsetning og alder på innehaver økte sannsynligheten for feilklassifisering

For å få innsikt i hva som påvirker sannsynligheten for feilklassifisert næringsinntekt, har vi gjennomført regresjonsanalyser. I denne analysen har vi brukt regresjonstypen logistisk regresjon. Dette er en form for regresjonsanalyse som er egnet i de tilfellene der variabelen vi ønsker å lære mer om kun har to utfall. I vårt tilfelle er denne variabelen om inntekten ble vurdert til å være feilklassifisert eller ikke. Dette er kunnskap som kan være nyttig blant annet for å identifisere grupper Skatteetaten bør rette veilednings- og informasjonstiltak mot.

Analysen viste at sannsynligheten for feilklassifisert næringsinntekt økte både med lavere omsetning og med lavere fakturert timepris.  Analysene viste også at sannsynligheten for feilklassifisert næringsinntekt sank med økt alder på innehaver. Det vil si at desto eldre innehaveren er, desto mindre sannsynlig er det at utbetalingen til ENK-et blir feilklassifisert som næringsinntekt. Sannsynligheten for at næringsinntekt blir feilklassifisert ser ut til å være særlig høy for ENK der innehaver er under 30 år.

Ingen faste kjennetegn ved AS som feilklassifiserer

Vi har også undersøkt om det er noen egenskaper som kjennetegner de AS-ene som har feilklassifisert kjøp av tjenester fra ENK. Denne analysen viser at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom store og små virksomheter, målt i både antall ansatte og omsetning. Det er heller ingen signifikant effekt av om virksomheten har regnskapsfører og revisor, eller hvor den er geografisk plassert. Vi finner heller ingen klar sammenheng mellom feilklassifisering og skriftlig avtale mellom ENK og AS, men vi fant at kun 20 prosent har skriftlig avtale. Ut ifra de kjennetegnene vi har undersøkt virker dermed ikke feilklassifisering å være et fenomen som er spesielt vanlig blant en bestemt type AS, men snarere et fenomen som har like stor sannsynlighet for å forekomme på tvers av både virksomhetsstørrelse, geografi og bruk av ekstern regnskapsfører og revisor.

Ny kunnskap om skattemessig feilklassifisering – bør sees i sammenheng med arbeidsrettslig feilklassifisering

Kunnskapskontrollene er basert på en skattemessig vurdering, men for å forstå konsekvensene av slik feilklassifisering av inntekter er det viktig å se sammenhengen mellom de arbeidsrettslige og skatterettslige spørsmålene. De rettslige vurderingene er i stor grad overlappende og dersom inntekten er feilklassifisert skatterettslig, så er sjansen ganske stor for at det kan være feil i den arbeidsrettslige klassifiseringen NOU 2021: 9 “Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv” er en utredning fra Fougner-utvalget som har vurdert ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget peker også på feilklassifisering av arbeidsforhold som en utfordring, og kommer med viktige bidrag på den arbeidsrettslige siden.

Flertallet i Fougner-utvalget foreslår som ett av flere tiltak å revidere arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8 og gjøre det lettere tilgjengelig for brukerne av loven. I tillegg er det foreslått en bevisbyrderegel som innebærer at arbeidstakerforhold legges til grunn med mindre oppdragsgiveren kan sannsynliggjøre at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold. Utredningen var på høring sommeren 2021.

Arbeidsgruppen som har jobbet med kunnskapskontrollene har også pekt på utfordringer med det skatterettslige regelverket og har pekt på muligheten for en harmonisering av det arbeidsrettslige og skatterettslige skillet mellom lønn og næring. Dette er også nevnt i Skatteetatens høringssvar til Fougner-utvalget.

Flere kunnskapskontroller kan gi innsikt i andre bransjer

Kunnskapskontrollene har bidratt med ny kunnskap om skattemessig feilklassifisering, både når det gjelder omfang og kjennetegn i de tre aktuelle bransjene. Det finnes fra før av lite kunnskap om omfanget og hva som kjennetegner ENK med feilklassifisert næringsinntekt. Dette bekreftes av Fougner-utvalget som blant annet peker på at myndighetenes kontrollutvelgelse som regel er risikobasert. Det vil si at kontrollene innrettes mot bransjer, virksomheter og nettverk der det forventes å avdekke regelverksbrudd. Kunnskapskontrollene fra Skatteetaten representerer derfor et unntak som kan supplere kunnskapsgrunnlaget i utredningen.

Skatteetatens kunnskapskontroller om feilklassifisering gir kun innsikt i omfanget av feilklassifisering for de tre bransjene vi har studert og for virksomheter som møter uttrekkskriteriene som ble brukt. Det må eventuelt gjennomføres nye kunnskapskontroller for at vi skal kunne få innsikt i om flere eller færre feilklassifiserer inntekt i andre bransjer. Vi vil også minne om at kontrollene ble gjennomført i 2021, og at vi ikke kan utelukke at koronasituasjonen har påvirket bruken av ENK i perioden. Nye kunnskapskontroller om feilklassifisering vil kunne gi innsikt i om egenskapene vi har identifisert som kjennetegn på ENK med feilklassifisert inntekt også gjelder i andre bransjer og segmenter.

Skatteetaten vil fortsette satsningen mot feilklassifisert næringsinntekt og følge opp AS-ene som feilklassifiserte kjøp av tjenester fra ENK. I kunnskapskontrollene fikk virksomhetene informasjon om hvordan de kan innrette seg riktig fremover, uten at de de fikk sanksjoner for feilklassifiseringen. I den videre oppfølgingen vil Skatteetaten benytte flere virkemidler, slik at feilklassifisering vil kunne få beløpsmessige konsekvenser for selskapene. Det er også satt i gang arbeid rettet mot andre bransjer. Det er viktig å understreke at Skatteetatens oppmerksomhet på ENK og feilklassifisering ikke skyldes at organisasjonsformen vurderes som problematisk. Det sentrale for Skatteetaten er å begrense bevisst og ubevisst feilklassifisering av inntekt.