Lønn eller næringsinntekt? Mye feil når AS betaler ENK

  • Publisert:

Når aksjeselskap kjøper tjenester fra enkeltpersonforetak, må de ta stilling til om betalingen skal være lønn eller næringsinntekt. Våren 2021 gjennomførte Skatteetaten kontroller av tilfeldig utvalgte aksjeselskap som hadde kjøpt tjenester av enkeltpersonforetak for å finne ut hvor vanlig det er at betalingen blir gitt som næringsinntekt, når det egentlig skulle vært lønn. Feil forekom i alle de kontrollerte bransjene, og var ekstra utbredt i renholdsbransjen, og blant foretak med lav omsetning og unge innehavere.

Viktig informasjon

Forfattere:
Ivana Haakens, Nora Winger Heggelund og Fredrik A. Esborg

Noen enkeltpersonforetak (ENK) oppfyller ikke kravene til selvstendig næringsvirksomhet. Når disse har utført en tjeneste for virksomheter, skal betalingen for tjenesten behandles som lønn. Dette innebærer at virksomheten skal melde inn lønnen korrekt på a-meldingen.

En motivasjon for virksomheter til å betale næringsinntekt i stedet for lønn kan være å spare arbeidsgiveravgift og unngå arbeidsgiveransvar. Som det ble uttrykt av en renholdsbedrift i forbindelse med kontroll av virksomheten: «[Vi] hadde ansatte tidligere, men var ikke konkurransedyktige på pris». Økonomi var altså forklaringen på at de gikk over til å engasjere ENK fremfor å bruke egne ansatte.

Feilklassifisering av lønn som næringsinntekt kan ha en rekke uheldige konsekvenser, både for arbeideren det gjelder og for samfunnet. Det er først og fremst risikoen for utnytting av arbeidstakere hvor arbeidere kan gå glipp av minstelønn og feriepenger, skattejuks og innkrevingsproblemer som gjør feilklassifiseringen til et problem. Som innehaver av et ENK har man også et personlig økonomisk ansvar som kan medføre gjeldsproblemer og i ytterste konsekvens personlig konkurs.

For å undersøke hvor utbredt feilklassifisering av lønn som næringsinntekt er, gjennomførte Skatteetaten om lag 1 500 kunnskapskontroller av aksjeselskaper (AS) som hadde kjøpt tjenester av ENK. Kunnskapskontroller er kontroller hvor hensikten er å bygge kunnskap om et område, og hvor kontrollobjektene trekkes ut tilfeldig etter statistiske prinsipper. Skatteetaten ønsket i første omgang oversikt over tre arbeidsintensive bransjer: Bygg og anlegg, transport og renhold.

I denne artikkelen viser vi funnene fra kontrollene, og undersøker kjennetegn både ved de kontrollerte selskapene og ved ENK-ene som var feilklassifisert. Funnene fra kunnskapskontrollene kan brukes til å videreutvikle målrettede tiltak som kan bedre etterlevelsen av regelverket. [1-2]

Funnene er også et bidrag til den pågående diskusjonen om fremtidens arbeidsliv.

Skattemyndighetene kan kontrollere om virksomheter har innrapportert vederlag som lønn eller næringsinntekt riktig, og har anledning til å korrigere og sanksjonere eventuelle feil i klassifiseringen. Dersom utbetalingen skulle vært lønn og ikke næringsinntekt, har virksomheten som har utbetalt penger til ENK et skatterettslig arbeidsgiveransvar som innebærer plikt til å sende a-melding for hver måned, beregne og betale arbeidsgiveravgift og foreta forskuddstrekk.

Innehaveren av ENK-et må på sin side sørge for at vederlaget behandles korrekt i sine skattemeldinger. Skillet mellom lønn og næring kan få skattemessig betydning for innehaveren på flere måter. Først og fremst for skattemeldingstype og muligheten til å bruke leveringsfritak, men også for rett til minstefradrag og skattesats, hvor trygdeavgiften er 8,2 prosent på lønn og 11,4 prosent på næring. For innehaveren av ENK-et kan klassifiseringen av inntekten i tillegg få betydning for bokføringsplikten, plikten til å registrere seg for merverdiavgift og retten til fradrag for inngående merverdiavgift.

For at en aktivitet skal kunne godtas som selvstendig næringsvirksomhet må den drives for egen regning og risiko, ha et visst omfang og en viss varighet. Aktiviteten skal også, over tid, være egnet til å gi overskudd. Det avgjørende spørsmålet for den skattemessige klassifiseringen er om vederlaget er en fordel som er vunnet ved arbeid, i eller utenfor tjenesteforhold, eller om det er en utbetaling til selvstendig næringsdrivende. I praksis er momentet «for egen regning og risiko» det sentrale i avgrensningen mot lønn. Med begrepet «egen regning» menes gjerne at ENK-et selv må dekke kostnadene i forbindelse med virksomheten, som kostnader til materialer, drift og driftsmidler. Når det gjelder «egen risiko» handler det først og fremst om at ENK-et selv har ansvaret for å oppfylle oppdraget etter avtalen og har ansvar for å dekke eventuelt underskudd.

Dette er beskrevet nærmere i Skatte-ABC - Avsnittet Virksomhet - allment,  3 Begrepet virksomhet,  3.2 Avgrensning mot arbeidsinntekt utenfor virksomhet - som også refererer til de sentrale dommene på området.           

Kunnskapskontrollene undersøkte i hvilken grad aksjeselskap hadde rapportert ytelser ved kjøp av tjenester av ENK som tilhører samme bransje som dem selv, korrekt på a-meldingen.

AS som kjøper tjenester av ENK uten fast forretningssted har plikt til å sende inn skjemaet RF-1321 «Betalinger til selvstendig næringsdrivende», men erfaringsmessig gjør ikke alle det. For å finne AS som sannsynligvis hadde kjøpt tjenester av ENK, brukte vi derfor følgende kriterier:

  • AS-et måtte ha adresse i en norsk kommune
  • Omsetningen i selskapet måtte være mindre enn 1 milliard kroner
  • AS-et måtte ha rapportert mellom kr 350 000 og kr 100 000 000 på post 4500 Fremmedytelse og underentreprise i skattemeldingen for 2019
  • AS-et måtte ha levert mva-melding for 2020

Siden vi hadde valgt å undersøke bransjene bygg og anlegg, transport og renhold måtte også aksjeselskapet ha en bransjekode innenfor disse bransjene. AS som hadde søkt om å bli registrert i Renholdsregisteret med en annen bransjekode ble også inkludert. Totalt var det omtrent 8 000 aksjeselskap innen bygg og anlegg, 800 aksjeselskap innen transport og 250 aksjeselskap innen renhold som oppfylte kriteriene.

Vi regnet ut hvor mange selskaper vi trengte å kontrollere i hver av bransjene for å trekke slutninger om alle tilsvarende selskaper i hver bransje, innenfor en feilmargin på +/- 5 prosent med et 95 prosent konfidensintervall. Totalt ble det gjennomført 786 kunnskapskontroller i bygg og anlegg, 577 i transportbransjen og 257 i renholdsbransjen.

Blant AS som møtte kriteriene våre, trakk vi tilfeldig et utvalg til kontroll innenfor hver bransje. Ettersom vi trakk tilfeldig, vil resultatene av kontrollene være representative for alle selskaper og ENK som oppfyller uttrekkskriteriene våre. Resultatene av kontrollene kan imidlertid ikke overføres til andre bransjer enn de vi har kontrollert, eller til andre som på andre måter faller utenfor uttrekkskriteriene vi brukte.

For hvert AS som ble trukket ut til kontroll, innhentet vi informasjon om hvilke ENK selskapet hadde kjøpt tjenester av. Kilden til informasjon om kjøp fra ENK var leverandørspesifikasjon i regnskapet til selskapet. Skatteetaten kontrollerte inntil tre ENK per AS. Hvis selskapet hadde kjøpt tjenester av flere enn tre ENK fra samme bransje, trakk vi ut tre tilfeldige ENK basert på leverandørspesifikasjonen. Kontrollør og saksbehandler vurderte om utbetalingen fra AS-et til hver av de inntil tre ENK-ene vi kontrollerte var næringsinntekt eller feilklassifisert næringsinntekt som skulle vært behandlet som lønn på a-meldingen.

Størst omfang av feilklassifisering i renholdsbransjen

Figur 1 viser omfanget av ENK med feilklassifisert næringsinntekt i de tre kontrollerte bransjene. Det ble konkludert med at 13 prosent av ENK-ene fra både bygg og anlegg og transportbransjen hadde feilklassifisert næringsinntekt. I renholdsbransjen var omfanget av feilklassifisering større enn i de to andre bransjene. I denne bransjen ble 26 prosent vurdert til å ha feilklassifisert næringsinntekt.

 

Figur 2 viser hvor stor andel av de kontrollerte AS-ene i de tre bransjene som hadde feilklassifisert kjøp av tjenester av minst ett ENK. Andelen AS som feilaktig hadde utbetalt næringsinntekt i stedet for lønn var høyest i renhold, med 26 prosent. I transportbransjen hadde 20 prosent av de kontrollerte AS-ene feilklassifisert kjøp, og i bygg- og anleggsbransjen var andelen noe lavere med 17 prosent.

 

Lav omsetning og alder på innehaver økte sannsynligheten for feilklassifisering

For å få innsikt i hva som påvirker sannsynligheten for feilklassifisert næringsinntekt, har vi gjennomført regresjonsanalyser. I denne analysen har vi brukt regresjonstypen logistisk regresjon. Dette er en form for regresjonsanalyse som er egnet i de tilfellene der variabelen vi ønsker å lære mer om kun har to utfall. I vårt tilfelle er denne variabelen om inntekten ble vurdert til å være feilklassifisert eller ikke. Dette er kunnskap som kan være nyttig blant annet for å identifisere grupper Skatteetaten bør rette veilednings- og informasjonstiltak mot.

Analysen viste at sannsynligheten for feilklassifisert næringsinntekt økte både med lavere omsetning og med lavere fakturert timepris.  Analysene viste også at sannsynligheten for feilklassifisert næringsinntekt sank med økt alder på innehaver. Det vil si at desto eldre innehaveren er, desto mindre sannsynlig er det at utbetalingen til ENK-et blir feilklassifisert som næringsinntekt. Sannsynligheten for at næringsinntekt blir feilklassifisert ser ut til å være særlig høy for ENK der innehaver er under 30 år.

Ingen faste kjennetegn ved AS som feilklassifiserer

Vi har også undersøkt om det er noen egenskaper som kjennetegner de AS-ene som har feilklassifisert kjøp av tjenester fra ENK. Denne analysen viser at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom store og små virksomheter, målt i både antall ansatte og omsetning. Det er heller ingen signifikant effekt av om virksomheten har regnskapsfører og revisor, eller hvor den er geografisk plassert. Vi finner heller ingen klar sammenheng mellom feilklassifisering og skriftlig avtale mellom ENK og AS, men vi fant at kun 20 prosent har skriftlig avtale. Ut ifra de kjennetegnene vi har undersøkt virker dermed ikke feilklassifisering å være et fenomen som er spesielt vanlig blant en bestemt type AS, men snarere et fenomen som har like stor sannsynlighet for å forekomme på tvers av både virksomhetsstørrelse, geografi og bruk av ekstern regnskapsfører og revisor.

Ny kunnskap om skattemessig feilklassifisering – bør sees i sammenheng med arbeidsrettslig feilklassifisering

Kunnskapskontrollene er basert på en skattemessig vurdering, men for å forstå konsekvensene av slik feilklassifisering av inntekter er det viktig å se sammenhengen mellom de arbeidsrettslige og skatterettslige spørsmålene. De rettslige vurderingene er i stor grad overlappende og dersom inntekten er feilklassifisert skatterettslig, så er sjansen ganske stor for at det kan være feil i den arbeidsrettslige klassifiseringen NOU 2021: 9 “Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv er en utredning fra Fougner-utvalget som har vurdert ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget peker også på feilklassifisering av arbeidsforhold som en utfordring, og kommer med viktige bidrag på den arbeidsrettslige siden.

Flertallet i Fougner-utvalget foreslår som ett av flere tiltak å revidere arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8 og gjøre det lettere tilgjengelig for brukerne av loven. I tillegg er det foreslått en bevisbyrderegel som innebærer at arbeidstakerforhold legges til grunn med mindre oppdragsgiveren kan sannsynliggjøre at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold. Utredningen var på høring sommeren 2021.

Arbeidsgruppen som har jobbet med kunnskapskontrollene har også pekt på utfordringer med det skatterettslige regelverket og har pekt på muligheten for en harmonisering av det arbeidsrettslige og skatterettslige skillet mellom lønn og næring. Dette er også nevnt i Skatteetatens høringssvar til Fougner-utvalget.

Flere kunnskapskontroller kan gi innsikt i andre bransjer

Kunnskapskontrollene har bidratt med ny kunnskap om skattemessig feilklassifisering, både når det gjelder omfang og kjennetegn i de tre aktuelle bransjene. Det finnes fra før av lite kunnskap om omfanget og hva som kjennetegner ENK med feilklassifisert næringsinntekt. Dette bekreftes av Fougner-utvalget som blant annet peker på at myndighetenes kontrollutvelgelse som regel er risikobasert. Det vil si at kontrollene innrettes mot bransjer, virksomheter og nettverk der det forventes å avdekke regelverksbrudd. Kunnskapskontrollene fra Skatteetaten representerer derfor et unntak som kan supplere kunnskapsgrunnlaget i utredningen.

Skatteetatens kunnskapskontroller om feilklassifisering gir kun innsikt i omfanget av feilklassifisering for de tre bransjene vi har studert og for virksomheter som møter uttrekkskriteriene som ble brukt. Det må eventuelt gjennomføres nye kunnskapskontroller for at vi skal kunne få innsikt i om flere eller færre feilklassifiserer inntekt i andre bransjer. Vi vil også minne om at kontrollene ble gjennomført i 2021, og at vi ikke kan utelukke at koronasituasjonen har påvirket bruken av ENK i perioden. Nye kunnskapskontroller om feilklassifisering vil kunne gi innsikt i om egenskapene vi har identifisert som kjennetegn på ENK med feilklassifisert inntekt også gjelder i andre bransjer og segmenter.

Skatteetaten vil fortsette satsningen mot feilklassifisert næringsinntekt og følge opp AS-ene som feilklassifiserte kjøp av tjenester fra ENK. I kunnskapskontrollene fikk virksomhetene informasjon om hvordan de kan innrette seg riktig fremover, uten at de de fikk sanksjoner for feilklassifiseringen. I den videre oppfølgingen vil Skatteetaten benytte flere virkemidler, slik at feilklassifisering vil kunne få beløpsmessige konsekvenser for selskapene. Det er også satt i gang arbeid rettet mot andre bransjer. Det er viktig å understreke at Skatteetatens oppmerksomhet på ENK og feilklassifisering ikke skyldes at organisasjonsformen vurderes som problematisk. Det sentrale for Skatteetaten er å begrense bevisst og ubevisst feilklassifisering av inntekt.