Siden 2017 har Skatteetaten utviklet og prøvd ut en ny type kontroller vi kaller kunnskapskontroller. Målet med disse kontrollene er å bygge systematisk kunnskap om etterlevelse på utvalgte områder. Kontrollene anvendes som en kilde til informasjon, og målet med hver enkelt kontroll er først og fremst å samle kunnskap.

Merverdiavgift er svært viktig for etaten fordi det gir høyt proveny. Samlet proveny for merverdiavgift i 2017 var 268 milliarder NOK¹. Merverdiavgift er også en avgift som det er høy oppmerksomhet rundt både nasjonalt og internasjonalt. Skatteetaten ønsket på en systematisk måte å kartlegge omfanget av feil og hvordan virksomhetene praktiserer mva-regelverket.

Det var flere områder innenfor mva-området som ble vurdert som aktuelle for å lære mer om gjennom kunnskapskontroller. De fleste av de aktuelle områdene var allerede utpekt som satsningsområder i Skatteetaten. Til slutt landet vi på å utføre kunnskapskontroller på virksomheter med delt omsetning, det vil si virksomheter som både har omsetning som er avgiftspliktig, og omsetning som er avgiftsunntatt. Det at virksomhetene både har avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning gjør at de har et mer komplisert mva-regelverk å forholde seg til. Dette var en sentral faktor for at vi ønsket å lære mer om hvordan disse virksomhetene praktiserer regelverket.

Vi ønsket å undersøke om virksomheter med delt omsetning fører riktig fradrag for inngående merverdiavgift etter hvor anskaffelsen er til bruk i virksomheten. For å finne ut av dette tok vi utgangspunkt i virksomhetenes største anskaffelser.

Hvem har vi kontrollert?

Virksomheter som både har avgiftspliktig og -unntatt omsetning har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til avgiftspliktig del av virksomheten. Et eksempel på en virksomhet med delt omsetning kan være en bowling- og biljardvirksomhet som også har servering. Her vil bowling- og biljardvirksomheten være avgiftsunntatt, mens serveringen vil være avgiftspliktig. For varer og tjenester som utelukkende er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, kan det kreves fullt fradrag. På samme måte kan det ikke kreves fradrag for varer og tjenester som utelukkende er til bruk i den avgiftsunntatte bowling- og biljardvirksomheten. For varer og tjenester som både er til bruk i den avgiftspliktige og avgiftsunntatte delen av virksomheten, kan det kreves forholdsmessig fradrag. Dette kalles fellesanskaffelser. En typisk fellesanskaffelse i dette eksemplet vil være utgifter til vedlikehold og renhold av fellesareal og inventar i fellesareal.

Ved å ta utgangspunkt i det virksomhetene har rapportert i merverdiavgiftsoppgaven og næringsoppgaven for 2017 forsøkte vi å identifisere en populasjon bestående utelukkende av delte virksomheter. Dette viste seg å by på utfordringer ettersom mange virksomheter hadde feilføringer som gjorde at de feilaktig fremstod som delte. Populasjonen bestod av 23 000 virksomheter, og fra et tilfeldig utvalg på 500 av disse fant vi ut at bare om lag en tredjedel av disse faktisk hadde delt omsetning. Løsningen ble derfor å ta en manuell gjennomgang av de tilfeldige uttrekkene. De virksomhetene som faktisk hadde delt omsetning, ble sendt videre til kontroll. Totalt ble det utført 354 kunnskapskontroller av delte virksomheter. Se faktaboks for nærmere beskrivelse av avgrensningene som ble gjort i arbeidet med utvalget.

Hva har vi kontrollert?

For å undersøke om virksomhetene etterlever fradragsreglene ble bilag knyttet til virksomhetenes største anskaffelser av driftsmidler og driftskostnader kontrollert. For virksomheter som har hatt kostnader tilknyttet enkeltstående avgiftsunntatte transaksjoner, for eksempel i form av aksjesalg eller fast eiendom, så er også et utvalg av disse kostnadene kontrollert.

Anskaffelser av driftsmidler omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler. Typiske eksempler er datamaskiner, produksjonsutstyr og transportmidler. For driftsmidlene har vi kontrollert bilagene til de fem største anskaffelsene for virksomhetene som har anskaffet driftsmidler i perioden. Driftskostnader er kostnader som er forbundet med den løpende driften i en virksomhet. Eksempler på driftskostnader er utgifter til leie av lokaler, leie av maskiner og salgs- og reklamekostnader. For driftskostnader har vi kontrollert bilagene til de fem største anskaffelsene fra elleve ulike kostnadsgrupper. Kostnadsgruppene er definert ut  ifra poster i næringsoppgaven og er gjengitt i figur 2. Totalt kontrollerte vi rundt 13 000 anskaffelser.

For å beregne det forholdsmessige fradraget for fellesanskaffelser skal det benyttes en fordelingsnøkkel. I analysen av etterlevelsen til virksomheten har vi sett på om virksomhetens fordelingsnøkler gjenspeiler den faktiske bruken av fellesanskaffelser, og om virksomhetene anvender fordelingsnøklene riktig.

Selv om virksomhetene er tilfeldig trukket ut, er det ikke et tilfeldig utvalg av anskaffelsene til virksomhetene som er kontrollert. Dette er viktig å ha i bakhodet når vi videre skal se på i hvor stor grad fradragsreglene blir fulgt i forbindelse med de anskaffelsene som er kontrollert. Det er ikke utenkelig at sannsynligheten for at det er ført riktig fradrag for en anskaffelse, er avhengig av størrelsen på anskaffelsen. Da vil ikke utvalget av anskaffelser som ble kontrollert være representativt for alle bilagene til virksomhetene. Hvordan etterlevelsen påvirkes av størrelsen på anskaffelsen har vi ikke analysert nærmere.

Feil fradragsføring i 14 prosent av anskaffelsene

Figur 1 viser andelen av de anskaffelsene vi har kontrollert som har feil i fradragsføringen av inngående merverdiavgift fordelt på type anskaffelse. Totalt er det blitt funnet feil i 14 prosent av de anskaffelsene som er kontrollert. Andelen feil er litt høyere for driftskostnader sammenlignet med driftsmidler. Felles for anskaffelsene er at det er en vesentlig større andel som har ført mer enn de har krav på enn det er som har ført mindre enn de har krav på.

Figur 1 Andel feil i fradragsføring av inngående merverdiavgift på anskaffelser, fordelt på type anskaffelse

Mange glemmer å ta hensyn til privat bruk av mobiltelefon ved fradragsføring av inngående merverdiavgift

Det er innenfor regnskapskategorien 6995 Elektronisk kommunikasjon, porto mv vi finner størst andel feil i fradragsføringen. En stor andel av disse feilene kan tilskrives privat bruk av mobiltelefon, og at virksomhetene glemmer å ta hensyn til dette i avgiftsbehandlingen. Lavest andel med feil finner vi innenfor 6695 Reparasjon og annet vedlikehold.

Figur 2 Andelen av de kontrollerte anskaffelsene som er feil fradragsført, fordelt på kostnadsgruppe

Over 60 prosent av virksomhetene hadde minst en anskaffelse med feil fradragsføring

Når vi legger sammen alle feilene i figur 3, finner vi at hele 62 prosent av virksomhetene hadde en eller flere feil. For 38 prosent av virksomhetene ble det ikke funnet noen feil i fradragsføringen blant de anskaffelsene som er kontrollert. Videre ser vi at det er en vesentlig større andel av virksomhetene som kun har feil der det er ført for mye fradrag enn det er som kun har feil der det er ført for lite fradrag.

Figur 3 Andel virksomheter fordelt på feiltyper i fradragsføring av inngående merverdiavgift på anskaffelser

Mange virksomheter med feil - men liten konsekvens for proveny

Samlet beløp for feilaktig ført merverdiavgift i kunnskapskontrollene beregnes på bakgrunn av det utvalget av anskaffelser som er kontrollert og eventuelle følgefeil som faller innenfor kontrollåret 2017. Eksempel på følgefeil kan være når det avdekkes feil i strømregningen for en måned, og tilsvarende feil også gjøres i alle andre måneder samme året. Feilaktig ført merverdiavgift på transaksjonskostnader er også medberegnet i beløpet. Dersom virksomheten har fått etterberegnet utgående merverdiavgift på anskaffelser som er importert er også dette inkludert i regnestykket.

I figur 4 ser vi at når vi i tillegg inkluderer feil i transaksjonskostnader og de som har fått etterberegnet utgående avgift på importerte anskaffelser, så er det 69 prosent av virksomhetene som har feil. I 61 prosent av virksomhetene er det avdekket feil som summerer seg til et beløp under 50 000 kroner, mens i 8 prosent av virksomhetene er det avdekket feil som summerer seg til et beløp over 50 000 kroner.

Figur 4 Andelen av virksomhetene med feil i kontrollerte anskaffelser

Mange sliter med regelverket

Hvis det blir funnet feil i forbindelse med kontrollen av virksomhetene, gjør kontrolløren sine egne vurderinger av hva som er årsaken til feilene. Kontrolløren har mulighet til å registrere flere årsaker per virksomhet. I figur 5 ser vi en oversikt over hvilke feilårsaker kontrollørene har registrert på de virksomhetene hvor det er blitt funnet feil.

I 45 prosent av virksomhetene hvor det ble funnet feil, mener kontrolløren at en av årsakene til feilene er misforståelser eller uklarheter rundt regelverket. Videre har 7 prosent blitt feilinformert av rådgiver.

For 16 prosent av virksomhetene har kontrolløren oppgitt enkelhetshensyn som en av årsakene til at virksomheten har gjort feil. Et eksempel på enkelhetshensyn er å unnlate å fordele mindre beløp fordi det fører til merarbeid.

Selv om vi har sett at det er en klar overvekt av anskaffelser hvor det var krevd for mye fradrag sammenlignet med andelen hvor det var ført for lite fradrag, så er det kun et fåtall av virksomhetene som ifølge kontrolløren bevisst har tatt for mye fradrag.

Annet-kategorien inkluderer årsaker som ligger utenfor de faste kategoriene, og ble ofte brukt i kombinasjon med noen av de andre feilårsakene, noe som er forklaringen på at den er så stor.

Figur 5 Andel virksomheter fordelt på årsaker til feil

Resultatene viser behov for å forenkle regelverket

Fra resultatene av kontrollene av anskaffelsene ser vi at det er funnet en eller flere feil i godt over halvparten av virksomhetene. Samtidig er det relativt få av virksomhetene der det er funnet feil med betydelig konsekvens for provenyet. Vi har også sett at for nesten halvparten av virksomhetene hvor det er funnet feil i fradragsføringen av inngående merverdiavgift, har misforståelser eller uklarheter rundt regelverket vært en av forklaringene på feilene som er blitt gjort. Basert på disse resultatene er det mest nærliggende å foreslå tiltak som vil forbedre veiledningen og forenkle regelverket.

I tiden fremover vil vi forsøke å bruke dataene fra kontrollene i et prosjekt hvor vi ser på mulige effekter av kontrollene som er gjennomført.