Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Prinsipputtalelse

Avgift på elektrisk kraft – fritak for kraft levert i direkte sammenheng med produksjon

  • Publisert:
  • Oppdatert: 13.10.2020
  • Avgitt 12.10.2020

Skattedirektoratet har fått spørsmål om det saklige virkeområdet til avgift på elektrisk kraft og særlig særavgiftsforskriften § 3-12-1 (3). Det er bedt om en avklaring av hva som ligger i begrepene "produksjon" og "fordeling" i særavgiftsforskriften § 3-12-1 (3).

Det skal betales avgift på elektrisk kraft som leveres her i landet, samt uttak til eget bruk, jf. Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft (stortingsvedtaket) § 1 første og annet ledd. Kraft som går tapt før levering (overføringstap) er avgiftsfri, fordi avgiftsplikten ikke oppstår før levering, og det ikke anses som avgiftspliktig uttak. Etter § 2 første ledd bokstav j er det fritak for kraft som leveres direkte i sammenheng med produksjon av elektrisk kraft.

Etter særavgiftsforskriften § 3-12-1 (3) er forbruk som har direkte sammenheng med kraftproduksjon og fordeling ikke omfattet av avgiftsplikten.

I Skattedirektoratets kommentarer i årsrundskrivet om avgift på elektrisk kraft er det i punkt 3 skrevet følgende om fritak for kraft levert direkte i sammenheng med produksjon av kraft:

"Kraft til følgende formål er fritatt for avgift:

  • til drift av magnetiseringsmaskiner for de generatorer som har separat magnetisering
  • til pumping av vann til ovenforliggende magasiner
  • til dekning av transformator- og overføringstap
  • til nødvendig lys og oppvarming av kraftomformer- og transformatorstasjoner. Fritaket gjelder kun stasjoner som har funksjonell tilknytning til selve produksjonen
  • til lys og oppvarming i maskinsal, kontrollrom, verksted, koplingsanlegg, lukehus, luker og grinder, hjelpeanlegg til kjøling, ventilasjon, måling og luftfukting."

Direktoratets vurdering

Stortingsvedtaket legger opp til et skille mellom kraft som leveres/uttas (avgiftspliktig) og kraft som går tapt før levering (avgiftsfri). Skattedirektoratet mener at begrepet "produksjon" i stortingsvedtaket og forskriften henviser til fremstillingen av kraft. Det er ikke naturlig å subsumere distribusjon eller fordeling under "produksjon", og tilsvarende begreper andre steder i særavgiftsregelverket omfatter ikke distribusjon.

Videre mener Skattedirektoratet at forskriftens "fordeling" kun henviser til den kraft som går tapt i ledningsnettet. Ordlyden i særavgiftsforskriften § 3-12-1 (3): "Forbruk som har direkte sammenheng med produksjon og fordeling omfattes ikke av avgiftsplikten" har vært lik siden den opprinnelig ble inntatt i forskrifter om avgift på elektrisk kraft fastsatt av Finansdepartementet 15. desember 1970. Vi har ikke funnet noe i forarbeidene som tilsier at forskriftens ordlyd skulle innebære noe mer enn det som fremgår av stortingsvedtaket. Formålet med fritaket var å unngå at kraft som medgår til å produsere kraft får dobbel avgiftsbelastning, noe som tilsier at fritaket knyttes direkte til produksjonsprosessen.

Når det gjelder kraft levert til nødvendig lys og oppvarming av kraftomformer- og transformatorstasjoner så gjelder dette kun tilfeller der kraftprodusenten både produserer og fordeler den produserte kraften. Dette ble presisert i et rundskriv fra Toll- og avgiftsdirektoratet den 7. februar 1991, før presiseringen "Fritaket gjelder kun stasjoner som har funksjonell tilknytning til selve produksjonen" ble inntatt i fjerde kulepunkt i kommentarene til årsrundskrivet for 1992. Fritaket gjelder kun produsentens kraftomformer- og transformatorstasjoner i tilknytning til produksjonen, ikke i fordelingsnettet.

Når det gjelder transformator- og overføringstap så er det linje- og trafotap som er avgiftsfri, ikke driftsstrømmen i slike stasjoner.