Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Prinsipputtalelse

Bistand og informasjon til kontrollmyndighet

  • Publisert:
  • Oppdatert: 25.11.2020

Bistand til offentlig kontrollmyndighet etter bokføringsloven § 14 skal gis vederlagsfritt. Med offentlig kontrollmyndighet menes myndigheter som har et legitimt behov for regnskapsmateriale i sin kontroll av pliktig regnskapsrapportering fastsatt med hjemmel i regnskapsloven, skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven. Bobestyrer i et konkursbo er ikke er å anse som offentlig kontrollmyndighet etter bokføringsloven.

Fra Finansdepartementets brev av 20. desember 2019 til et advokatfirma gjengis:

"Finansdepartementet har forelagt saken for Skattedirektoratet.

I henvendelsen reises det blant annet spørsmål om fortolkningen av bokføringsloven § 13b og bokføringsforskriften § 7-7, dvs. hvordan disse regulerer tilgjengeligheten til regnskapsopplysninger for kontrollmyndigheter og bobestyrer av konkursboer. Konkret stilles det spørsmål om det kan kreves vederlag fra tjenesteytere som oppbevarer regnskapsopplysninger elektronisk for andre regnskapspliktige. Dette gjelder leverandører av web-baserte regnskapstjenester.

Finansdepartementet bemerker innledningsvis at bokføringsloven ikke regulerer krav om elektronisk bokføring. Dersom bokførte opplysninger i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk (elektronisk bokføring), er det krav om elektronisk tilgjengelighet i tre år og seks måneder eter regnskapsårets slutt, jf. bokføringsloven § 13b. (Se et unntak i bokføringsforskriften § 7-7.) Krav til oppbevaringstid for regnskapsmateriale er regulert i bokføringsloven § 13 annet ledd. Regnskapsmateriale som nevnt i bokføringsloven § 13 første ledd nr. 1 – 4, skal oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt. Finansdepartementet forstår det slik at referansen til «web-baserte regnskapstjenester» i henvendelsen, omfatter både elektronisk oppbevaring og tilgjengelighet til regnskapsmateriale.

Plikt til å yte vederlagsfri bistand

Bokføringsloven § 13 tredje ledd regulerer offentlige kontrollmyndigheters adgang til regnskapsmateriale, ved at materialet pliktes fremlagt i oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll. Bokføringsloven § 14 regulerer «Bistand og informasjon til kontrollmyndighet», hvor første og annet ledd lyder slik:

Bokføringspliktige skal gi offentlige kontrollmyndigheter nødvendig bistand til innsyn i regnskapssystemet og regnskapsmateriale og stille til disposisjon utstyr og programvare for dette.

Dersom den bokføringspliktige helt eller delvis har overlatt til en annen å foreta

bokføring og oppbevaring av regnskapsmateriale etter denne lov, gjelder pliktene etter første ledd også for den dette er overlatt til.

Bokføringsloven § 14 er en videreføring av regnskapsloven 1998 § 2-8, jf. Ot. prp. nr. 42 (1997 -1998). I Ot. prp. nr. 46 (2003 – 2004) Om lov om bokføring (bokføringsloven) pkt. 13.2, er Bokføringslovutvalgets vurderinger av subjektet for bistandsplikt gjengitt, (NOU 2002: 20 Ny bokføringslov, pkt. 12.2.3). Her fremgår blant annet følgende:

Også andre enn regnskapsførere og forretningsførere kan ha påtatt seg oppdrag på vegne av den bokføringspliktige. Dette kan for eksempel være foretak som påtar seg oppbevaring av regnskapsmateriale eller revisors tekniske utarbeidelse av årsregnskap. De som utfører slike oppdrag vil også ha en bistandsplikt i forhold til de oppgaver de har påtatt seg.

Finansdepartementet antar at det følger av plikten til å gi opplysninger til offentlig kontrollmyndighet, at slik bistand skal gis vederlagsfritt. Det samme er uttrykt i forarbeidene til bokføringsloven, jf. Ot. prp. nr. 42 (1997 – 1998) pkt. 5.11.4, der det fremkommer at en slik regel ikke anses nødvendig å presisere i loven. Det kan også nevnes at overtredelse av bokføringsloven § 14 kan straffesanksjoneres, jf. bokføringsloven § 15.

Begrepet offentlig kontrollmyndighet

I Ot. prp. nr. 46 (2003 – 2004) Om lov om bokføring pkt. 13.2 «Utvalgets forslag», fremgår det at Bokføringslovutvalget har lagt til grunn at offentlig kontrollmyndighet er myndigheter med forvaltningsoppgaver som gir vedkommende myndighet innsynsrett i regnskapsmateriale.

Finansdepartementet legger etter dette til grunn at offentlig kontrollmyndighet etter bokføringsloven er myndigheter som har et legitimt behov for regnskapsmateriale i sin kontroll av pliktig regnskapsrapportering. Pliktig regnskapsrapportering etter bokføringsloven § 3 omfatter regnskapsrapportering fastsatt med hjemmel i regnskapsloven, skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven, jf. bokføringsforskriften § 2-1. Det vises til at dette kontrollbehovet var sentralt ved utforming av nye bestemmelser om bokføringsplikt mv., jf. NOU 2002: 20 Ny

bokføringslov pkt. 4.1.4. Hjemler for slik kontroll finnes blant annet i skatteforvaltningsloven.

Det følger av dette at bobestyrer i et konkursbo ikke er å anse som offentlig kontrollmyndighet med rettigheter etter bokføringsloven. Denne loven regulerer heller ikke om det skal være gebyrfri tilgang for bobestyrer til regnskapsopplysninger som er elektronisk tilgjengelig."