Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Prinsipputtalelse

Bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2 annet ledd

  • Publisert:
  • Oppdatert: 19.02.2020
  • Avgitt 18.11.2019

Ordlyden i bokføringsloven § 2 annet ledd - "for den virksomhet som drives" - innebærer en viss begrensning i bokføringsplikten. Begrensningen gjelder aktiviteter/virksomhetsområder som ikke er av betydning for den pliktige regnskapsrapporteringen.

Skattedirektoratet har i brev av 18. november 2019 til et direktorat uttalt:  

"Bokføringsloven § 2 annet ledd benytter formuleringen "bokføringsplikt for den virksomhet som drives". Skattedirektoratet kan ikke se at verken forarbeidene til bokføringsloven eller regnskapsloven av 1998, som hadde samme formulering, gir et klart svar på hvordan denne formuleringen skal forstås.

En mulig forståelse er at "den virksomhet som drives" må knyttes til all økonomisk virksomhet innenfor den juridiske enheten som er registrert i Enhetsregisteret. Det vises til at Merverdiavgiftsregisteret er et tilknyttet register til til Enhetsregisteret, og at det er den registrerte enheten som utgjør avgiftssubjektet. En annet utgangspunkt kan være at "den virksomhet som drives" er begrenset til den skatte- og/eller avgiftspliktige delen av virksomheten som har foranlediget bokføringsplikten.

Formålet med bokføringsreglene, jf. NOU 2002:20 Ny bokføringslovpunkt 4.1.4, er:

  • Å etablere grunnlag for å produsere årsregnskapet og annen historisk regnskapsrapportering som følger av lov eller forskrift (pliktig regnskapsrapportering), lovbestemte spesifikasjoner av denne rapporteringen og andre regnskapsopplysninger som kan kreves med hjemmel i lov eller forskrift.
  • Å muliggjøre kontroll av og innsyn i løpende transaksjoner og grunnlaget for pliktig regnskapsrapportering.

Det følger av bokføringsloven § 7 første ledd at bokføringspliktige skal bokføre alle opplysninger som er nødvendige for å kunne utarbeide spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering etter loven § 5 og pliktig regnskapsrapportering. Innholdet i bokføringen bestemmes dermed indirekte av kravene til innhold i pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering (bokføringsloven § 5, jf. bokføringsforskriften § 3-1).

Hva som regnes som pliktig regnskapsrapportering er nærmere avgrenset i bokføringsforskriften § 2-1:

Pliktig regnskapsrapportering etter bokføringsloven § 3 omfatter regnskapsrapportering fastsatt med hjemmel i:
- Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
- Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)
- Lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven), med unntak av § 8-3 første ledd bokstav e, § 8-4, § 8-5 og § 8-7.

Pliktig regnskapsrapportering for en virksomhet som kun har bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2 annet ledd (ikke årsregnskapspliktig) kan foruten skattemeldinger etter skatteforvaltningsloven, også være oppgaver som er hjemlet i skattebetalingsloven (skattetrekk, arbeidsgiveravgift). Skattemeldingen for merverdiavgift har mange poster. Et eksempel kan være at både avgiftspliktig omsetning, avgiftsfri omsetning og omsetning som er unntatt fra merverdiavgiftsloven skal inngå i oppgaven. Et annet eksempel er import av varer og kjøp med omvendt avgiftsplikt (snudd avregning). Et tredje eksempel er at fradragsberettiget merverdiavgift skal inngå i skattemeldingen. Bokføringen må være innrettet slik at også fradrag for inngående merverdiavgift på varer eller tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, lar seg kontrollere.

Bokføringsplikten og kontrollbehov knyttet til pliktig regnskapsrapportering er dermed ikke begrenset til de opplysningene som rent faktisk har foranlediget bokføringsplikten (f.eks. den avgiftspliktige omsetningen).

Skattedirektoratet legger likevel til grunn at ordlyden i bokføringsloven § 2 annet ledd - "for den virksomhet som drives" - innebærer en viss begrensning i bokføringsplikten. Dette i motsetning til bokføringsplikt etter § 2 første ledd som er knyttet til den juridiske enheten som er underlagt årsregnskapsplikt. Begrensningen gjelder aktiviteter/virksomhetsområder som ikke er av betydning for den pliktige regnskapsrapporteringen.

For mange virksomheter, som f.eks. en liten forening som har bokføringsplikt på grunn av plikt til registrering i Merverdiavgiftsregisteret, er det neppe hensiktsmessig å skille på hvorvidt en transaksjon mv. er omfattet av en pliktig regnskapsrapportering i forhold til bokføring eller ikke. Bokføringen vil omfatte all økonomisk aktivitet som er tilknyttet den registrerte virksomheten. Etter Skattedirektoratets syn er det heller ikke hensiktsmessig å tolke bokføringsloven slik at det er et ubetinget krav til å etablere særskilt bokføring (regnskap) for den delen av den økonomiske aktiviteten som er av betydning for pliktig regnskapsrapportering. Det legges imidlertid til grunn at dersom det ikke føres særskilt regnskap, så skal all bokføring skje iht. bokføringsregelverket. Det forutsettes da at bokføringen innrettes slik at kravene til sporbarhet, jf. bokføringsloven § 6 er oppfylt. Kravet til sporbarhet medfører at bokførte opplysninger lett kan følges fra dokumentasjonen via spesifikasjoner frem til pliktig regnskapsrapportering og den omvendte veien."