Prinsipputtalelse

Fritak for merverdiavgift ved trykking av tidsskrift og bøker

  • Publisert:
  • Avgitt 17.10.2013

Dette brevet er oppdatert med nye lovhenvisninger 19.5.2016, men innholdet er det samme som tidligere. Brevet ble opprinnelig utsendt 7.10.2013.

Innledning

Trykking av tidsskrift og bøker er på visse vilkår fritatt for merverdiavgift (null-sats), og Skatt øst mottar hvert år en rekke henvendelser om dette.

Flere av henvendelsene er formulert som søknader, selv om regelverket ikke har et søknadssystem. Vilkårene for når et trykkeri skal fakturere trykkingen uten merverdiavgift følger direkte av merverdiavgiftsloven og forskriftene til loven.

Vi ønsker i dette brevet å informere trykkeribransjen om at det ikke eksisterer et søknadssystem på dette området. Trykkeriene må altså selv vurdere om vilkårene for fritak er oppfylt for den enkelte oppdragsgiver (kunde) hvor dette er aktuelt. I utgangspunktet må trykkeriet bygge på opplysninger fra oppdragsgiver, og sjekke om publikasjonen i seg selv oppfyller vilkårene for fritak.

Vi håper denne informasjonen vil forenkle situasjonen både for trykkeriene, oppdragsgiverne og skatteetaten. Dette brevet er sendt til virksomheter i Skatt øst som antas å kunne jobbe med trykking av tidsskrift eller bøker.

Dersom det er tvil om vilkårene for fritak er oppfylt kan oppdragsgiver eller trykkeriet kontakte skattekontoret for veiledning om regelverket.

Regelverket

Bestemmelsene for fritak for merverdiavgift for tidsskrift og bøker er regulert i merverdiavgiftsloven § 6-3 (tidsskrift) og § 6-4 (bøker), og i merverdiavgiftsforskriften. Bestemmelsene regulerer når omsetning av tidsskrift og bøker er fritatt for merverdiavgift, og når trykkingen er fritatt for merverdiavgift.

Bestemmelsene er tilgjengelige på lovdata.no og skatteetaten.no. En kan også få mange svar ved å slå opp i Merverdiavgiftshåndboken på skatteetaten.no. Den inneholder skatteetatens praksis og syn på regelverket, og gir praktiske eksempler. De aktuelle bestemmelsene finner man i kapittel 6. Hensynet bak reglene er at det ble ansett som uheldig å avgiftsbelegge det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske.

Reglene for trykkefritak har to hovedvilkår:

1. Tidsskrift eller bok

For det første må publikasjonen være et "tidsskrift" eller en "bok". Dette er særlig regulert ved at forskriften lister opp hva som ikke er "tidsskrift" eller "bøker".

Tidsskrift

Tidsskrift er publikasjoner som ikke er aviser, og som kommer ut periodisk med minst to nummer i året etter en fast utgivelsesplan, den er nummerert og er ledd i en ikke tidsbegrenset rekke, den omsettes til en forhåndsbestemt pris eller utdeles til foreningsmedlemmer og alle numrene har samme tittel. En publikasjon som oppfyller dette skal ikke vurderes etter fritaket for trykking av bøker.

Forskriften § 6-3-2 lister opp hva som ikke er "tidsskrift". Bestemmelsen har mange likhetstrekk med den tilsvarende bestemmelsen for hva som ikke er bøker, se nedenfor.

I tillegg må et av disse vilkårene være oppfylt:

a) minst 80 % av "netto" opplag deles ut til medlemmer eller går til abonnenter eller b) innholdet av tidsskriftet er overveiende politisk, litterært eller religiøst

Det er første alternativ som er det mest praktiske. Med netto opplag menes solgte løssalgseksemplarer, betalte abonnenter, eksemplarer som deles ut til foreningsmedlemmer og gratisutdelte eksemplarer, men ikke bilagsblad til annonsører og reklamebyråer for annonsekontroll. I praksis innebærer dette at blader utgiver har trykt opp, men som verken blir solgt eller delt ut, skal holdes utenfor netto opplag.

Eksempel: opplag 1200. 200 av disse er reserve/ligger på lager. Netto opplag = 1000. 100 selges som løssalg, resten til medlemmer/abonnenter. I dette tilfellet går altså 90 % av netto opplag til medlemmer/abonnenter og vilkåret er oppfylt.

Bøker

Bøker er publikasjoner som ikke er aviser eller tidsskrift. Merverdiavgiftsforskriften § 6-4-2 lister videre opp hva som ikke skal regnes som "bøker". Her nevnes trykksaker for utfylling, innsetting mv, småtrykk (særlig under 15 sider) som rundskriv, brosjyrer, prospekter, instrukser, vedtekter, forskrifter, referater, forelesnings- og kurskataloger, almanakker og årskalendere, programmer for utstillinger, arrangementer mv, tabeller og lister, reklametrykksaker og trykksaker til internt bruk i en bedrift.

2. Ikke registreringspliktig

For det andre må oppdragsgiver ikke være eller bli registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret for omsetning av tidsskrift eller bøker. Er eller blir oppdragsgiver registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret for denne omsetningen skal trykkeriet fakturere med merverdiavgift, selv om publikasjonen i seg selv er en avgiftsfri publikasjon. Årsaken er at oppdragsgiver i stedet vil få fradragsrett for merverdiavgiften på trykkingen.

For å bli registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret må oppdragsgiver ha avgiftspliktig omsetning over kr 50 000 i løpet av en periode på 12 måneder som ledd i næringsvirksomhet. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, som f eks idrettslag, foreninger, korps, kor, humanitære og religiøse organisasjoner er omsetningsgrensen kr 140 000.

Vi vil også nevne at merverdiavgiftsloven § 6-5 har en bestemmelse om at menighetsblad, skoleaviser og gatemagasiner er fritatt for merverdiavgift på trykkingen forutsatt at utgiver ikke er registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret.

Hva er praktisk for trykkeriene selv å vurdere?

Hvorvidt publikasjonen i seg selv er et tidsskrift eller en bok vil være noe trykkeriet selv kan vurdere ved at man ser igjennom publikasjonen, og ser hva forskriften sier ikke er et tidsskrift eller en bok. Unntaksvis kan det likevel være tvil, og dermed være på sin plass med en henvendelse til skattekontoret. Publikasjonen bør i så fall vedlegges henvendelsen. Henvendelsen og vedlegget kan være elektronisk (e-post). E-post sendes gjennom altinn.no eller skatteetaten.no.

For tidsskrift er det mest praktisk med et fritak når minst 80 % av netto opplag blir delt ut til medlemmer av en forening eller går til abonnenter. Dette kan trykkeriet selv vurdere ved å be om disse opplysningene fra oppdragsgiver.

Et alternativ for fritak for tidsskrift er at innholdet er overveiende politisk, litterært eller religiøst. Dette er et fritak som blir praktisert strengt og som må vurderes konkret. Her vil det være naturlig at oppdragsgiver henvender seg til skattekontoret, og vedlegger noen sammenhengende numre av tidsskriftet. Dersom 80 %-regelen er oppfylt, er det ikke nødvendig å vurdere om innholdet er overveiende politisk, litterært eller religiøst.

Hvorvidt oppdragsgiver er eller vil bli registreringspliktig for omsetning av tidsskrift eller bøker, er også et vilkår trykkeriet i utgangspunktet selv kan vurdere ved å forhøre seg med oppdragsgiver om omsetningens størrelse. Dersom det opplyses om en omsetning som er mindre enn registreringsgrensen i løpet av en periode på 12 måneder, så anses dette vilkåret å være oppfylt.

Dersom avgiftspliktig omsetning forventes å overskride registreringsgrensen, og omsetningen skjer i næring, så er oppdragsgiver registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret, og trykkeoppdraget skal være med merverdiavgift. Oppdragsgiver vil i stedet normalt få fradragsrett for merverdiavgiften. Dersom oppdragsgiver mener at det ikke blir registreringsplikt på tross av omsetning over grensen, bør skattekontoret vurdere saken. Dette vil bero på om virksomheten er næringsvirksomhet.

Dokumentasjon av avgiftsfrie trykkeoppdrag

I tillegg til de alminnelige krav som følger av bokføringsloven og bokføringsforskriften til salgsdokument (faktura eller kvittering), må trykkeriet kunne dokumentere at oppdraget fylte vilkårene for fritak. Det er ikke direkte lovregulert hvordan slik dokumentasjon skal skje, så vi skriver derfor litt om hva man bør gjøre for å dokumentere at oppdraget har vært avgiftsfritt.

Trykkeriet bør dokumentere:

  • En kort beskrivelse av publikasjonen (tittel, sidetall, kort beskrivelse av innhold/tema), eventuelt ISBN eller ISSN-nummer
  • Fullt navn og fødselsnummer eller organisasjonsnummer og adresse på oppdragsgiver
  • En bekreftelse fra kunden om at denne ikke er eller blir registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret for omsetning av tidsskrift eller bøker
  • Utskrift fra brreg.no (Brønnøysund) hvor det fremgår at oppdragsgiver ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret
  • Hvorvidt opplaget skal deles ut gratis og eventuell størrelse på omsetning

For utgivere av tidsskrift hvor fritaket bygger på at minst 80 % av netto opplag går til medlemmer eller abonnenter, bør konkrete tall oppgis.

Oppdragsgiver bør signere på dokumentet med opplysningene.

Dokumentasjonen lagres i regnskapet.

Ved trykking av tidsskrift vil man gjerne ha en serie med trykkeoppdrag for hvert nummer av tidsskriftet. Det er ikke nødvendig at oppdragsgiver bekrefter opplysningene for hvert opplag, da oppdragsgiver plikter å gi trykkeriet beskjed dersom vilkårene for trykkefritak endrer seg. Dette kan f. eks. skje p.g.a. økt løssalg i forhold til abonnenter (80 %-regelen), eller fordi oppdragsgiver har blitt registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret for omsetningen av tidsskrift.

Med hilsen

Skatt øst