Skattedirektoratet uttaler i brevet:

”Det følger av skatteloven § 5-10 bokstav b at godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende, skal anses som ”fordel vunnet ved arbeid”. Av slik godtgjørelse skal det betales arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 23-2 annet ledd annet punktum. Dette gjelder selv om godtgjørelsen anses vunnet ved virksomhet. Det har i denne sammenheng heller  ingen betydning om godtgjørelsen utbetales etter faste satser eller som dekning av tapt arbeidsfortjeneste, jf. rettsgebyrforskriften §§ 1-2 og 1-4. Bestemmelsen nevner ikke eksplisitt fagkyndige meddommere, men skattemyndighetene har lagt til grunn at disse omfattes av bestemmelsen.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-17 at omsetning av tjenester i form av å være medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende er unntatt fra loven dersom vederlaget for tjenesten inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Bestemmelsen er en kodifisering av et tidligere vedtak av 11. juni 2002 truffet av Skattedirektoratet i samråd med Finansdepartementet.

Godtgjørelse som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstav b kan rent unntaksvis utbetales til arbeidsgiver. Det vil eksempelvis være tilfelle når et styreerverv er upersonlig i den forstand at styremedlemmet sitter i styret som representant for arbeidsgiver for å ivareta dennes interesser og uten noen form for godtgjørelse til styremedlemmet.

En fagkyndig meddommer vil ikke sitte som representant for arbeidsgiveren og vil heller ikke i sitt oppdrag kunne ivareta arbeidsgivers interesser. Det er videre opplyst at det er retten som oppnevner den fagkyndige meddommeren. Arbeidstakeren er dermed ikke utpekt av arbeidsgiveren til å utføre oppdraget. Etter direktoratets oppfatning innebærer disse forhold at oppdraget som fagkyndig meddommer ikke utføres på vegne av arbeidsgiver. Godtgjørelsen for oppdraget som fagkyndig meddommer vil etter dette anses som fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven § 5-10 bokstav b. Det må dermed svares arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen etter folketrygdloven § 23-2 annet ledd annet punktum. Dette innebærer at unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-17 kommer til anvendelse.”