Vi viser til brev av 25. oktober 2010 hvor det anmodes om veiledning i forhold betaling via SMS. Særlig i forhold til unntaket for utføring av betalingsoppdrag, jf. merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav c, og bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-1 tredje ledd.

Sakens bakgrunn:

Innsender har redegjort for ulike saksforhold i sitt brev. Alle med det fellestrekk at betaling skjer via SMS. Vi har sammenfattet saksforholdet, og tar stilling til problemstillingene samlet.

AA tilbyr en teknisk/administrativ løsning som gjør det mulig å betale for varer og tjenester via SMS. Dette som et alternativ til kontantbetaling, betaling med kort osv.  AA er eier av rettigheter til en serie 4-sifrede telefonnummer som gjør det attraktivt å tilby slike løsninger til selgere av varer og tjenester. Eksempelvis blir løsningen benyttet ved salg av jakt- og fiskekort, bompenger, trikkebillett, bestilling av legetimer mv.

Transaksjonskjeden kan i hovedtrekk beskrives slik:

• Kjøper av vare/tjenste sender en SMS til et 4-sifret telefonnummer.

• Vederlaget belastes telefonregningen, og det aktuelle kjøpet er spesifisert på telefonregningen med korrekt merverdiavgiftssats

• Mobiloperatøren formidler vederlag til AA (som regel månedlig),

• AA formidler vederlaget til selger av den aktuelle vare/tjeneste.

Mobiloperatøren tar et vederlag fra AA ved at de beholder en del av beløpet som provisjon. Tilsvarende beholder AA en del av vederlaget som provisjon, alternativt et fast månedlig beløp.

Vi viser ellers til brevet fra AA.

Innsender spør om hvem som omsetter varer og tjenester, og om unntaket for utføring av betalingsoppdrag, jf. merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav c kommer til anvendelse.

Skattedirektoratet vil bemerke:

Innledningsvis presiseres at vi finner det klart at det dreier seg om selgers omsetning. Det er med andre ord ikke AA eller teleoperatør som omsetter de aktuelle varer og tjenester (bompenger, fiskekort, etc.).

Spørsmålet om unntaket for betalingsoppdrag kommer til anvendelse er knyttet til teleoperatørens tjenesteytelse. Vi finner det klart at AA i sin helhet yter avgiftspliktige tjenester av teknisk/administrativ art.

Unntaket for betalingsoppdrag i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav c må iflg. bestemmelsens forarbeider – Ot.prp. nr. 2 2000-2001 s. 194 – forstås med utgangspunkt i definisjonen av ”betalingsoppdrag” i finansavtaleloven § 12 bokstav a. Bestemmelsen er endret i 2009, og begrepet ”betalingsoppdrag” er – uten vesentlig innholdsmessig endring, jf. bla. Ot.prp. nr. 94 (2008-2009) s. 29 - erstattet med ”betalingstransaksjon”, som er definert slik: ”handling som iverksettes av en betaler eller betalingsmottaker for å innbetale, overføre eller ta ut midler, uten hensyn til eventuelle underliggende forpliktelser mellom betaleren og betalingsmottakeren”.

Finansavtalelovens definisjon av ”betalingstransaksjon” er bare et utgangspunkt for fortolkningen av begrepet ”betalingsoppdrag” i merverdiavgiftsloven. I forhold til merverdiavgiftsloven er begrepet ”betalingsoppdrag” (”betalingstransaksjon”) undergitt en snever fortolkning. Dette er i samsvar de generelle prinsippene for tolkning av unntaket for finansielle tjenester, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) og Rt 2009.1632 (”ABG Sundal Collier Holding ASA”) og EU-praksis, særlig ECJ C-2/95 (”SDC”). Det legges derfor til grunn at unntaket ”betalingsoppdrag” – i motsetning til enkelte andre unntak for finansielle tjenester - må forstås slik at det som utgangspunkt må resultere i en konkret juridisk og finansiell endring i det økonomiske mellomværende mellom partene, og ha samme effekt som overføring av midler (debitering/kreditering), jf. C-2/95 (”SDC”) og C-235/00 (”CSC”).

Uten å gå nærmere inn på unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav c, antar vi at teleoperatørers tjenesteytelse i foreliggende sak ikke er omfattet av unntaket, siden der en teknisk/administrativ tjeneste som kun etablerer fordringer (per telefonregning) mellom partene. Betalingstransaksjonen skjer først når telefonregningen betales til teleoperatør, og igjen når teleoperatør overfører midlene til AA. Videre har tjenesten elementer av innfordring og risikohåndtering knyttet manglende betaling, som må anses som avgiftspliktige tjenester.

Eventuelle øvrige finansielle elementer i transaksjonskjeden – eksempelvis kreditt – må anses som en underordnet ytelse i forhold til den avgiftspliktige hovedytelsen.

Det er følgelig kun avgiftspliktige tjenesteelementer i transaksjonskjeden som er beskrevet ovenfor, og det er etter dette ikke nødvendig å vurdere forholdet til merverdiavgiftsloven § 3-1 tredje ledd (”teletorgbestemmelsen”).

I forhold til bokføringsreglene bemerkes kort: Selger skal som hovedregel utstede salgsdokument, jf. bokføringsforskriften § 5-2-1. Krav til salgsdokumentets innhold fremgår av forskriftens § 5-1-1.  Hvis teleselskapet skal anses å utstede salgsdokument (per SMS) på vegne av selger, må dispensasjon søkes etter forskriftens § 5-2-9 og evt. § 5-1-8.

Vi presiserer at ovennevnte bygger på en typefremstilling av transaksjonskjeden. De underliggende avtaler kan etter omstendighetene medføre andre konklusjoner.