Prinsipputtalelse

Merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 4 - forvaltning av utlån

  • Publisert:

Brev fra Skattedirektoratet til Finansnæringens Hovedorganisasjon 29. april 2004.

Finansnæringens Hovedorganisasjon Postboks 2473 Solli 0202 OSLO

Vi viser til Deres brev av 14. februar 2002, vedrørende spørsmålet om avgiftsmessig behandling av forvaltning av utlån generelt, samt forvaltning i forbindelse med verdipapirisering, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4.  Skattedirektoratet forstår henvendelsen slik at det bes om en vurdering av om de aktuelle tjenestene omfattes av lovens unntak for finansielle tjenester.

Om forvaltning av utlån i forbindelse med verdipapirisering

I NOU 2001:23 Finansforetakenes virksomhet, er forvaltning av utlån i forbindelse med verdipapirisering beskrevet på følgende måte i kap. 6.2:

”Verdipapirisering innebærer at fordringsmasser av ulike slag, for eksempel en portefølje med ikke forfalte lån, selges til et foretak hvis virksomhet er begrenset til å eie fordringene og til å finansiere ervervet gjennom utstedelse av obligasjoner eller lignende verdipapirer (”spesialforetak”)… ”

”Verdipapirisering fremtrer i forskjellige modeller tilpasset de enkelte lands finanslovgivning. Felles for disse modellene er at det etableres et eget foretak som er juridisk uavhengig av banken. Hovedsynspunktet er at overdragelsen av fordringene er endelig og banken verken har rett eller plikt til tilbakeføring. Banken kan yte visse former for støttetiltak. Spesialforetaket har overtatt fordringene med den risiko som ligger i det, og kan ikke gjøre noen form for regress gjeldende overfor banken...”

”Verdipapirisering involverer normalt både en forvalter (”servicer”) og en tillitsmann (”trustee”). Forvalteren ivaretar långivers rolle og inndriver renter og avdrag fra låntakerne og overfører disse til spesialforetaket, investorene eller tillitsmann. Forvalteren får betalt for dette, etter nærmere avtale med spesialforetaket, noe som normalt vil innebære at forvalteren trekker et nærmere definert beløp fra de innkomne midler før resten av pengen sendes til spesialforetaket. Låntakerne forholder seg til forvalteren som de tidligere gjorde til långiver. Det er vanlig at selger ivaretar rollen som forvalter.”

Fra Ot.prp. nr. 104 (2001-2002) om verdipapirisering og obligasjoner med særskilt sikkerhet, siteres følgende fra kap. 4.5:

”..Departementet mener videre at regelverket må sikre at overdrager heller ikke blir sittende igjen med noen form for interesse i hvordan det går med betjeningen av lånene som er overdratt…”

”Dette leder til prinsippet om full separasjon mellom forvalter og spesialforetak. Det innebærer forbud mot innflytelse, eie og annen form for engasjement som innebærer at overdrager påtar seg noen form for risiko knyttet til betjeningen av låneporteføljen...”

”..Hensynet til kundene tilsier at forvaltning av låneporteføljen kun bør overlates til en bank eller tilsvarende institusjon som den som overdrar porteføljen. En bank kan følgelig fortsatt etter avtale med spesialforetaket tilby tjenester som for eksempel å administrere de verdipapiriserte lånene og på den måten opptre som forvalter for spesialforetaket….”

Skattedirektoratets vurdering Overdragelse av låneporteføljen og forvaltning av denne.

Når det gjelder selve overdragelsen av låneporteføljen fra banken til spesialforetaket, anses  slike transaksjoner som unntatt etter merverdiavgiftslovens § 5 b, første ledd nr. 4 e).

Etter Skattedirektoratets oppfatning kan imidlertid ikke forvaltning av utlån generelt, herunder forvaltning på vegne av et spesialforetak, anses som en finansiell tjeneste som omfattes av unntaket i § 5 b første ledd nr. 4. Bakgrunnen for dette er følgende:

Unntaket for finansielle tjenester er et unntak fra den generelle avgiftsplikten for omsetning av tjenester. Begrepene som brukes til å beskrive de enkelte unntatte finansielle tjenestene må derfor fortolkes strengt etter sin ordlyd. Dette prinsippet har også blitt lagt til grunn av EF-domstolen i saker som gjelder spørsmålet om avgrensning av unntaket for finansielle tjenester.

Skattedirektoratet mener at forvaltning av utlån, herunder i forbindelse med verdipapirisering, vanskelig kan anses som omfattet av ordlyden i bestemmelsens generelle unntak eller av den særskilte oppregningen i punktene a) til f), der punktene b), c) og e) må anses for å være de mest relevante bestemmelsene.  

Ut ifra omtalen i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Merverdiavgiftsreformen 2001 er det etter direktoratets oppfatning heller ikke holdepunkter for å anse unntaket for å omfatte forvaltning av utlån, herunder i forbindelse med verdipapirisering. Tvert imot blir det presisert i proposisjonen at unntaket for finansielle tjenester vil måtte avgrenses mot tjenester som kan sies å være rene tjenester av administrativ, økonomisk og juridisk art, som forvaltning og forvaring. Finansdepartementet presiserer dette nærmere i proposisjonens kapittel 7.2.5: ”Forvaltningstjenester hvor for eksempel tjenesteleverandøren forestår generell administrasjon av formuesposter for andre ved for eksempel å besørge oppgjør for aksjeutbytte, innløsning av obligasjoner og lignende, vil derfor heller ikke omfattes av unntaket.” Videre skriver departementet: ”Dette innebærer også at innkreving av utestående fordringer utført av en annen en den som har ytt kreditten (spesialforetaket – Skattedirektoratets presisering) vil være avgiftspliktig, for eksempel inkassovirksomhet.”

I Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 er dette ytterligere utdypet under punkt 2.2 om hva som omfattes av unntaket for finansieringstjenester: ”Det er kun kredittgivers forvaltning av egen kreditt som vil være unntatt. Forvaltning som gjøres av annen virksomhet enn den som har ytt lånet vil ikke være omfattet. Det gjelder selv om tjenestene ytes til annet finansieringsforetak. Slik forvaltning kan være knyttet til oppbevaring og nedskriving av gjeld på pantebrev, mottak og administrasjon i forbindelse med innbetalinger i tilknytning til en kundefordring.” På denne bakgrunn mener Skattedirektoratet at det er lite tvilsomt at forvaltning av utlån, herunder forvaltning som ytes overfor spesialforetaket (kredittyter) i forbindelse med verdipapirisering, ikke kan anses som omfattet av unntaket for omsetning av finansielle tjenester. Forvaltning vil være avgiftspliktig på lik linje med for eksempel inkassovirksomhet.

Om det foreligger omsetning av en hovedytelse med tilleggsytelse eller to selvstendige tjenester

Direktoratet har vurdert om forholdet kan være annerledes når slike forvaltningstjenester ytes av selgeren i forbindelse med overdragelse av låneporteføljer. Problemstillingen er om det foreligger to selvstendige tjenester eller om det foreligger en hovedytelse og en tilknyttet tjeneste, der den tilknyttede tjenesten er av en slik karakter at den kan anses for å være en integrert del av den finansielle hovedytelsen og således unntatt fra avgiftsplikt. Det er i tilfellet en forutsetning at den tilknyttede tjenesten er direkte knyttet til den finansielle hovedtjenesten og mindre vesentlig enn denne.

Skattedirektoratet mener at en tjeneste som gjelder forvaltning av utlån må vurderes separat i forhold til tjenesten som gjelder selve overdragelsen av låneporteføljen. Forvaltningstjenester i forbindelse med verdipapirisering må derfor anses som selvstendige tjenester, og ikke som en del av overdragelsen av låneporteføljen. Innkreving av utestående fordringer anses kun som en tilknyttet tjeneste i den grad innkrevingen foretas av kredittyteren selv, i dette tilfellet spesialforetaket, jf. Ot. prp. nr. 2 (2000-2001) der det uttales at ”(D)ette innebærer også at innkreving av utestående fordringer utført av en annen enn den som har ytt kreditten vil være avgiftspliktig, for eksempel inkassovirksomhet”. Selv om forvalteren er den opprinnelige lånyteren, endre ikke dette standpunktet om at finansinstitusjonen yter to separate tjenester overfor spesialforetaket; overdragelse av lån og forvaltningstjenester.

Forholdet til aktiv forvaltning og forvaltning av verdipapirfond

Det er i FNHs brev vist til at aktiv forvaltning og forvaltning av verdipapirfond er unntatt fra avgiftsplikt, og at forvaltning i forbindelse med verdipapirisering bør anses som unntatt på lik linje med disse tjenestene.

Med aktiv forvaltning menes tilfeller der megler har stående fullmakt til å foreta handler på vegne av investor uten dennes samtykke for hver enkelt handel. Aktiv forvaltning omfattes av unntaket i § 5 b første ledd nr. 4 punkt e) for omsetning av finansielle instrumenter og lignende og meglingstjenester ved slik omsetning, mens unntaket for forvaltning av verdipapirfond er særskilt regulert i punkt f). Bakgrunnen for at aktiv forvaltning ble unntatt var blant annet den nære sammenhengen mellom hovedytelsen (omsetning av finansielle instrumenter) og ytelse av investeringstjenester, jf. Ot. prp. nr. 2 (2000-2001) Merverdiavgiftsreformen 2001 kapittel 7.2.5.5. Videre mente Finansdepartementet at forvaltning av verdipapirfond avgiftsmessig burde behandles på samme måte som aktiv forvaltning. Det ble imidlertid presisert at unntaket må avgrenses mot tjenester av administrativ, økonomisk og juridisk art, hvor de hensyn som taler for unntak for finansielle tjenester ikke gjør seg gjeldende.

Denne sondringen er lagt til grunn i forvaltningspraksis. Det vises blant annet til Skattedirektoratets uttalelse av 16. desember 2002 som gjelder tillitsmannstjenester i forbindelse med obligasjonslån, se vedlagt kopi. De tjenester som ytes frem til avtaleinngåelsen mellom långiver og låntaker ble ansett som tjeneste som gjelder formidling av lån, og er dermed omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 litra a. Vedrørende de tjenester som gjaldt forvaltning og oppfølging av obligasjonslånene, mente man at disse måtte anses for å ha en selvstendig og vesentlig betydning i forhold til selve formidlingstjenesten, og følgelig vurderes særskilt i avgiftsmessig sammenheng. Disse tjenestene ble ikke ansett som omfattet av unntaket for finansielle tjenester, og var følgelig avgiftspliktige.

Denne uttalelsen illustrerer både avgrensningen mellom unntatte finansielle tjenester og avgiftspliktige forvaltningstjeneser, og vurderingen av om det foreligger en hovedytelse med tilleggstjenester eller to selvstendige tjenester.

Forholdet til EUs sjette avgiftsdirektiv og praksis i andre land

Som påpekt av FNH har Finansdepartementet uttalt at man ved avgrensningen av unntaket for finansielle tjenester skal se hen til EUs sjette avgiftsdirektiv og praktiseringen av dette innen EU, særlig i Danmark og Sverige.  I EUs sjette avgiftsdirektiv artikkel 13 litra B punkt d) nr. 3 unntas (dansk versjon) ” transaksjoner, herunder forhandlinger, vedrørende anbringelse af midler, kontokurantkonti, betalinger, overførsler, fordringer, checks og andre i handelsforhold benyttede dokumenter, dog ikke inddrivelse af fordringer;”  I den engelske versjonen har man benyttet begrepene ”debt collection and factoring”.  Altså skal tjenester som gjelder inndrivelse av fordringer, samt andre lignende tjenester som ikke omfattes av unntaket, for eksempel administrative tjenester, være avgiftspliktige i EU landene. Videre er det, som i Norge, et prinsipp at avgiftsplikten for flere selvstendige tjenester må vurderes separat for hver enkelt tjeneste, selv om de ytes samtidig og av den samme næringsdrivende. Dette kom blant annet frem i  EF-domstolens dom C-349/96 vedrørende Card Protection Plan, avsnitt 29 og 30.

Når det gjelder avgrensningen i Danmark, vises det til Momsvejledningen 2004 kap. D.11.11.4.3 Forvaltning af egne lån, der danske avgiftsmyndigheter uttaler: ” Forvaltning præsteret af en anden virksomhed end den, der har ydet lånet, dvs. af tredjemand, er momspligtig. Som eksempel kan nevnes vederlag (gebyr) til et pengeinstitut mv. for at forvalte et pantebrev, en købekontrakt eller en vareveksel for en kunde.”  Forvaltning for spesialselskap i forbindelse med verdipapirisering er ikke særskilt omtalt i Momsvejledningen, men ut ifra de prinsipper som er nedfelt i EU retten, herunder gjennom EF domstolens avgjørelser, samt omtalen i Momsvejledningen, anser man det som lite sannsynlig at man ville vurdert denne type forvaltning annerledes enn annen type forvaltning av lån. Momsvejledningen er å finne på http://www.toldskat.dk/

Når det gjelder avgrensningene i svensk rett, er det redegjort for disse i Handledning för mervärdesskatt 2003, kapittel 35. Hanledningen er utgitt av Riksskatteverket (nå Skatteverket), og gir uttrykk for sentrale avgiftsmyndigheters praksis, samt rettspraksis på området. Det vises blant annet til omtalen av förhandsbeskjed (tilsv. bindende forhåndsuttalelse) 2001-12-05. ”I ett förhandsbesked förvärvade ett bolag förfallna fordringar. Ett koncernbolags tjänster innebärande att för bolagets räkning föra förhandlingar med gäldenärer och även bevilja nya krediter hos bolaget har bedömts utgöra förvaltningstjänster som inte omfattas av undantaget i 3 kap. 9 § ML. Eventuella inslag som i mervärdesskattehänseende är att betrakta som finansiella tjänster framstår som underordnade led i förvaltningen.” Videre er det uttalt at ”Skatteplikt föreligger vidare för omsättning av tjänster avseende bokföring,…..och almänna administraitva tjänster. Detta gäller även då tjänsterna tillhandahålls åt ett annat finansieringsföretag….” (Handledningen er tilgjengelig på http://www.skatteverket.se/) Ut ifra omtalen av finansielle tjenester i dette kapittelet, mener Skattedirektoratet at det er samsvar mellom norsk og svensk rett i avgrensningene av unntaket for finansielle tjenester.

FNH har lagt ved et notat der det anføres at skattemyndighetene i Stockholm anser visse tjenester som utføres av et hypoteksbolag/bostadsinstitut overfor et spesialforetak (SPV) som unntatt fra avgiftsplikt, og ber Skattedirektoratet om å ta kontakt med avgiftsmyndighetene i Sverige og Danmark for å skaffe mer utfyllende og mer omfattende opplysninger om praktiseringen av merverdiavgiftsregelverket når det gjelder forvaltning av utlån generelt samt forvaltning i forbindelse med verdipapirisering.

På bakgrunn av Finansdepartementets fortolkningsuttalelse, omtalen i den danske Momsvejledningen og den svenske Handledning for mervärdeskatt, samt EF-rettens praksis på området, mener Skattedirektoratet at det ikke er grunnlag for å ta kontakt med  avgiftsmyndighetene i Danmark og Sverige på det nåværende tidspunkt.

Vennlig hilsen

Gro Qvigstad

fung. kontorsjef

Avdeling næring