Prinsipputtalelse

Skattemessig behandling av "Loss of License"-dekning utbetalt fra arbeidsgiver

  • Publisert:
  • Oppdatert: 09.03.2021
  • Avgitt 04.03.2021

Skattedirektoratet har mottatt spørsmål om skattemessig behandling av såkalt Loss of License-dekning utbetalt fra arbeidsgiver.

Innledning og konklusjon

Kort oppsummert gjelder dette utbetalinger som skal kompensere for inntektstap ved tap av nødvendig lisens på medisinsk grunnlag for å arbeide som pilot ol.

Utbetaling av Loss of License-dekning fra arbeidsgiver – der utbetalingen skjer i henhold til avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver – vil i sin helhet være skattepliktig som lønn. Slike utbetalinger kan ikke likestilles med skattefrie erstatningsutbetalinger fra et forsikringsselskap.

Bakgrunn

Det stilles omfattende helsekrav til flypersonell. I forbindelse med sertifisering må det foreligge en gyldig legeattest. Dersom den medisinske tilstanden tilsier det, kan en flyver miste lisensen varig eller midlertidig (Loss of License). Dette innebærer at vedkommende ikke kan utføre de ordinære arbeidsoppgavene for arbeidsgiver.

Etter det Skattedirektoratet erfarer har det vært praksis i bransjen at arbeidsgiver tegner en Loss of License-forsikring hos et forsikringsselskap som sikrer den enkelte flyver en utbetaling for tap i fremtidig inntekt ved tap av lisens. Formålet er å sørge for at den ansatte opprettholder det høye inntektsnivået som tapet av lisensen ikke gjør det mulig å opprettholde med skaden, en stund fremover. Ved tap av lisens har erstatning blitt utbetalt som engangssum direkte fra forsikringsselskapet til den ansatte. Retten til en Loss of License-dekning er ofte nedfelt i tariffavtale. Arbeidsgivers dekning av forsikringspremie til en Loss of License-forsikring beskattes løpende som lønn, jf. sktl. § 5-1, § 5-10 og § 5-12. Dersom forsikringstilfellet skulle inntre, er engangsutbetalingen fra forsikringsselskapet skattefri for den ansatte.

Vi er kjent med at flere arbeidsgivere har gått over til en ordning hvor arbeidsgiver forplikter seg til å forestå en utbetaling direkte til arbeidstaker som mister lisensen.

Det forekommer også en Loss of License-ordning som er en kombinasjon av en arbeidsgiverbasert og en forsikringsbasert løsning. Ved tap av lisens vil arbeidstaker ha krav på en kombinasjon av en engangsutbetaling fra forsikringsselskapet og en engangsutbetaling direkte fra arbeidsgiver.

Problemstillingen med hel eller delvis arbeidsgiverfinansiert Loss of License er også aktuell i offshore-bransjen. De skatterettslige problemstillingene som reises vil således ha betydning også utenfor flybransjen.

Skattedirektoratets vurdering

Spørsmålet gjelder den skattemessige behandlingen der arbeidsgiver i henhold til avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker utbetaler et vederlag for tap av lisens direkte til den ansatte.

Utgangspunktet er at utbetalinger fra arbeidsgiver som er foranlediget av arbeidsforholdet må anses som en fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven § 5-1. Det er utvilsomt slik at den ansatte ikke hadde hatt tilgang til utbetalingen om det ikke hadde vært for avtalen med arbeidsgiver. Grunnvilkårene for skatteplikt er dermed oppfylt.

Spørsmålet er imidlertid om det finnes unntak fra skatteplikten i dette tilfellet.

Skattedirektoratet ser at for den enkelte ansatte vil det kunne oppleves å ha liten betydning om dekningen utbetales direkte fra arbeidsgiver, eller i henhold til en forsikring som arbeidsgiver har dekket for arbeidstaker. Et skattefritak for slike utbetalinger fra arbeidsgiver lar seg imidlertid ikke forene med skattelovens systematikk. Det dreier seg åpenbart om en fordel vunnet ved arbeid jf. sktl. § 5-1 jf. § 5-10. Det er en viktig realitetsforskjell mellom slike utbetalinger fra arbeidsgiver, og utbetalinger fra et forsikringsselskap når arbeidsgiver har dekket premien. I sistnevnte tilfelle vil selve forsikringsutbetalingen fullt ut være et forhold mellom assurandøren og arbeidstaker, mens den skattepliktige fordelen vunnet gjennom arbeidsforholdet er begrenset til arbeidsgivers (eventuelle) løpende dekning av forsikringspremien.

Et eventuelt skattefritak der dekningen utbetales direkte fra arbeidsgiver ville ha medført en vilkårlig forskjellsbehandling sammenlignet med andre typer utbetalinger fra arbeidsgiver der arbeidsgiver i større eller mindre grad har påtatt seg et ansvar som kan sammenlignes med en forsikringsutbetaling. Et eksempel er der arbeidsgiver ikke ønsker å tegne/dekke premie til en behandlingsforsikring for ansatte, men likevel ønsker å dekke utgifter til en operasjon dersom det skulle være nødvendig. Arbeidsgivers direkte dekning av behandlingsutgifter for ansatte er en skattepliktig fordel på lik linje med ordinære lønnsutbetalinger, jf. i denne forbindelse Utv. 1990 s 1092, Utv. 1987 s 154 og Utv. 1986 s 314, jf. Utv. 1999 s 984. At man påtar seg en slik plikt i en tariff- eller arbeidsavtale endrer ikke dette utgangspunktet.

På bakgrunn av ovenstående er Skattedirektoratet av den oppfatning at en "Loss of License"- dekning, utbetalt fra arbeidsgiver i henhold til avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, i sin helhet vil være skattepliktig som lønn etter skatteloven § 5-1 jf. § 5-10. Slike utbetalinger kan ikke likestilles med skattefrie erstatningsutbetalinger fra et forsikringsselskap. I en Loss of License-ordning der arbeidstaker har krav på en kombinasjon av en engangsutbetaling fra forsikringsselskapet og en engangsutbetaling fra arbeidsgiver, vil utbetalingen fra arbeidsgiver være skattepliktig som lønn.