Prinsipputtalelse
Skatteplikt ved utleie av bil som formidles via nettbasert markedsplass
Ved bilutleie via nettbasert markedsplass gjelder de ordinære regler for beskatning av inntekt fra utleie av løsøre. Utleieinntektene er skattefri dersom inntektene ikke overstiger kr 10 000 i inntektsåret. Ved skattepliktig utleie skal utgifter i utgangspunktet fradragsføres etter sats på kr 3,30 per kilometer der leietaker dekker drivstoff.
Bilutleie via nettbasert markedsplass består i at en privatperson (eller virksomhet) leier ut privatbil til bruker av et gitt nettsted/app/programvare. Den nettbaserte markedsplassen, som besørges av eier av ett sted/app/programvare, brukes til å formidle kontakten mellom utleier og leietaker. Det er vanligvis slik at leietaker betaler en dagrate for leie av bilen (med tillegg for kjøring utover inkluderte km). Nettbasert markedsplass tar en andel av vederlaget. Leietaker betaler imidlertid selv for drivstoff og bompenger, og eventuelle parkerings- og fartsbøter. Forsikring av utleieforholdet håndteres gjerne av nettbasert markedsplass, men antas å belastes utleier via andelen til nettbasert markedsplass.
I følge skatteloven § 5-1 første ledd jf. § 5-20 første ledd litra a anses fordel vunnet ved avkastning av løsøre utenfor virksomhet som skattepliktig inntekt. Utgangspunktet er således at inntekter fra bilutleie er skattepliktig som kapitalinntekt. Skattesatsen for kapitalinntekt er 27 % for inntektsåret 2015 (25 % fom inntektsåret 2016).
Slik utleie anses imidlertid i praksis ikke å gi et skattepliktig overskudd dersom eieren også bruker bilen privat og utleieinntekten er på under kr 10 000, se Lignings-ABC 2015/16 "Innbo og løsøre" pkt. 2.2.3 s. 696. Fribeløpet er er justert ved flere anledninger.
Dersom utleieinntektene overstiger fribeløpet på kr 10 000 inntrer skatteplikt fra første krone. Kostnader pådratt i forbindelse med bilutleien er imidlertid fradragsberettiget ved skattepliktig utleie, jf. skatteloven § 6-1 første ledd. Siden kostnader ved privat bruk av bilen ikke er fradragsberettiget, må det foretas en fordeling av kostnadene, slik at bare den del av kosnadene som knytter seg til utleien kommer til fradrag. For å forenkle ligningsbehandlingen er det i forskrift om taksering av formues-, inntekts-, og fradragsposter til bruk ved ligningen for inntektsåret 2015 (takseringsreglene 2015) § 1-3-20 fastsatt fradragsregler for bruk av bil i yrket. I følge denne bestemmelen gis det «fradrag for bruk i yrket med kr 4,10 per km (...) for bil som ikke lignes som yrkesbil.» Denne fradragssatsen er basert på at skattyter dekker alle kostnadene ved bilholdet, herunder drivstoff. Satsen passer ikke i tilfeller hvor leietakeren dekker kostnader til drivstoff i tillegg til leien.
Skattedirektoratet har kommet til at satsen kan brukes for inntektsåret 2015, men med reduksjon hvor leietakeren dekker drivstoff selv. I slike tilfeller må satsen reduseres til kr 3,30 per km. Tilsvarende prosentvise reduksjon (dvs. 20 %) av ordinær sats må også foretas ved utleie av andre fremkomstmidler der leietaker dekker drivstoff. Ordinære satser for øvrige fremkomstmidler fremgår av takseringsreglene 2015 § 1-2-6.
For senere inntektsår vil det bli foretatt en nærmere vurdering av regelverket for å tilpasse det til slik utleie.
Enkelte kostnader kan fradragsføres i tillegg til satsen, se Lignings-ABC 2015/2016 "Bil – fradrag for bilkostnader" pkt. 4.1 s. 186. Det gis fradrag for kostnader til parkering, bompenger, ferge og lignende dersom kostnadene dekkes av utleier og er knyttet til bilutleien. Det gis også fradrag for kostnader til utbedring av bilskade eller egenandel/bonustap ved skade oppstått under bilutleie dersom utleier dekker kostnadene. Øvrige bilkostnader anses omfattet av satsen.
Dersom bilen utelukkende brukes til inntektsgivende bilutleie (og/eller yrkeskjøring) anses bilen som yrkesbil. Bilen anses også som yrkesbil dersom kjøring i forbindelse med inntektsgivende bilutleie (og/eller yrkeskjøring – både i lønnet arbeid og virksomhet) utgjør minst 6000 km per år. Forholdene over en treårsperiode bør imidlertid legges til grunn, se Lignings-ABC "Bil – fradrag for bilkostnader" pkt. 2.2.2 s. 184.
Hvis det er tale om en yrkesbil gis det i utgangspunktet fradrag for alle kostnader ved bilholdet. Det skal imidlertid foretas en tilbakeføring av privat bruk der utleier også bruker bilen privat, slik at fradraget vil bli redusert i henhold til skatteloven § 6-12. Det er ikke mulig å fradragsføre etter sats dersom bilen anses som yrkesbil. Skal en kreve fradrag for kostnader i forbindelse med yrkesbil må skjema RF-1125 "Bruk av bil" fylles ut og vedlegges selvangivelsen. Ved regnskapsligning må også skjema RF-1084 "Avskrivning" leveres.
Skattyter må sannsynliggjøre at vilkårene for å anse bilen som yrkesbil er oppfylt. Skattyter har ikke plikt til å føre kjørebok, men en nøyaktig ført kjørebok vil for skattyteren oftest være en avgjørende dokumentasjon for slik kjøring.
Inntekts- og fradragsføring i forbindelse med bilutleie kan illustreres med følgende eksempel:
Johan leier ut sin privatbil 21 dager i løpet av inntektsåret 2015. I resterende deler av året bruker Johan bilen selv.
Johan tjener kr 27 000 på bilutleie via nettbasert markedsplass i løpet av inntektsåret 2015. Nettbasert markedsplass tar en andel av leieinntektene for bruk av markedsplassen, tilleggsforsikring etc. på kr 2 700, noe som kan fradragsføres. Leietakerene til Johan har kjørt til sammen 2950 km. Bilen skal dermed ikke anses som yrkesbil, og Johan kan fradragsføre etter sats på kr 3,30 siden leietakerene har dekket drivstoff. Johan fører derfor opp et fradrag på kr 9 735 som fremkommer slik: 2950 km x kr 3,30. Johan har ikke hatt noen øvrige kostnader som ikke allerede dekkes av satsen. Johans nettoinntekt fra bilutleien er dermed på kr 14 565 (bruttoinntekt på kr 27 000 fratrukket andel nettbasert markedsplass på kr 2 700 og fradrag etter sats på kr 9 735). Bilutleien må anses for såpass beskjeden at det ikke foreligger virksomhet, se nedenfor. Bruttoinntekten er imidlertid på mer enn kr 10 000, og nettoinntekten skal således beskattes som kapitalinntekt.
Det kan imidlertid tenkes tilfeller der utleieinntektene ikke skal beskattes som kapitalinntekt, men som virksomhetsinntekt. Hvorvidt utleien skal anses som virksomhet beror på en konkret helhetsvurdering. Vilkårene for virksomhet er at aktiviteten tar sikte på en viss varighet, har et visst omfang, er egnet til å gi overskudd, og drives for skattyters regning og risiko. Det viktigste moment for grensen mellom virksomhet og passiv kapitalforvaltning vil i disse tilfellene være aktivitetens omfang. Ved vurderingen må det legges vekt på hvor mye av avkastningen som skyldes aktiviteten og hvor mye som skyldes kapitalverdien. Vedvarende aktivitet med ikke ubetydelig utleie av løsøre på korttidskontrakter, vil vanligvis anses som virksomhet, se Lignings-ABC "Virksomhet – allment" pkt. 3.3.15 s. 1592. Det kan derfor i prinsippet tenkes at det foreligger virksomhet der egen bruk av bilen fremstår som svært beskjeden sammenlignet med utleieaktiviteten, selv når det kun er tale om ett enkelt utleieobjekt. Det er også et moment i vurderingen hvorvidt utleier mottar vederlag utover dekning av verditap på bilen samt en rimelig avkastning av investert kapital.
Dersom eier av bilen er selvstendig næringsdrivende og bilen anses som driftsmiddel (dvs. yrkesbil) i næringsvirksomheten, vil utleieinntektene kunne være skattepliktig som virksomhetsinntekt fra første krone. Beløpsgrensen på kr 10 000 gjelder ikke ved utleie i næringsvirksomhet. Ved eventuell utleie til eget selskap må en besørge at utleieprisen samsvarer med markedspris. Det synes umiddelbart ikke særlig aktuelt å leie ut egen privatbil til eget selskap via nettbasert markedsplass. For ordens skyld nevnes det at ovenstående også gjelder for utleie av andre fremkomstmidler. Beløpsgrensen på kr 10 000 gjelder generelt for særskilt utleie av løsøre.
Dersom utleieinntektene er skattepliktig, og aktiviteten ikke anses som virksomhet, skal inntektene føres i selvangivelsen post 3.1.12. Fradragsberettigede kostnader kan føres i post 3.3.7. Bilskjema som nevnt ovenfor vedlegges selvangivelsen dersom bilen anses som yrkesbil. Dersom utleieaktiviteten anses som virksomhet må næringsoppgave fylles ut og vedlegges selvangivelsen.