Prinsipputtalelse

Tillatt opphold i Norge under ettårsregelen som følge av koronasituasjonen

  • Publisert:
  • Avgitt 01.04.2020

Etter utbruddet av koronaviruset har Skattedirektoratet fått flere henvendelser om ettårsregelen i skatteloven § 2-1 tiende ledd for skattytere med arbeidsopphold i utlandet. 

Ved arbeidsopphold utenfor Norge av minst tolv måneders varighet kan en skattyter kreve skattenedsettelse på arbeidsinntekten etter ettårsregelen. Vilkårene for skattenedsettelse følger av skatteloven § 2-1 tiende led og FSFIN § 2-1-1 til § 2-1-9.

Arbeidsoppholdet utenfor riket må være sammenhengende. Det følger likevel av skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav b og FSFIN 2-1-5 at kortvarige opphold i Norge ikke avbryter et sammenhengende utenlandsopphold. Etter bestemmelsene opptjener skattyter rett til å oppholde seg i Norge under utlandsoppholdet i inntil seks dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor Norge.

Dersom oppholdet i riket skyldes forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller arbeidsgiver rår over, kan skattyter ha rett til inntil tre ekstra oppholdsdager i Norge, slik at det er tillatt med inntil ni oppholdsdager i Norge for hver hele måned vedkommende har hatt opphold utenfor Norge. Retten til utvidet opphold bortfaller når personens opphold i Norge ikke lenger skyldes upåregnelige forhold som verken personen eller arbeidsgiver rår over. Det er gitt eksempler på beregning av antallet oppholdsdager etter ettårsregelen i Skatte-ABC punkt 2.5 i emnet "utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv."

Koronaviruset har ført at mange skattytere med arbeidsopphold i utlandet har valgt å returnere til Norge. For andre skattytere har reiserestriksjoner, stengte grenser, karantenebestemmelser mv. ført til at de ikke har returnert til tjenestestedet i utlandet etter opphold i Norge. Skattedirektoratet vurderer det slik at den situasjonen som har oppstått, som følge av utbruddet av koronaviruset, vil være et upåregnelig forhold som kan gi rett til inntil ni oppholdsdager i Norge for hver hele måned skattyter har hatt arbeidsopphold utenfor Norge.

Skattyter må i utgangspunktet sannsynliggjøre at det foreligger årsakssammenheng mellom oppholdet i Norge og utbruddet av koronaviruset som f.eks. reiserestriksjoner, stengte grenser, alvorlig sykdom med videre. Utenriksdepartementet har fra 14. mars frarådet reiser som ikke er strengt nødvendige til andre land på grunn av koronaviruset. Forut for 14. mars var tilsvarende reiseråd gitt for enkelte land eller områder. Skatteetaten vil legge til grunn, uten ytterligere sannsynliggjøring, at det foreligger årsakssammenheng, så lenge Utenriksdepartementets reiseråd som følge av koronaviruset er gjeldende for tjenestestedet i utlandet.

Dersom skattyter bruker tillatte oppholdsdager i Norge til å arbeide, vil lønnsinntekten som opptjenes under slikt arbeid bli skattepliktig i Norge og denne inntekten vil ikke inngå i grunnlaget for skattenedsettelse etter ettårsregelen.

Det kan også bli spørsmål om slik arbeid fører til at utenlandsoppholdet anses som avbrutt. I Skatte-ABC står det:

"Et arbeidsopphold i utlandet kan imidlertid etter omstendighetene anses som avbrutt hvis de tillatte oppholdsdagene brukes til å utføre arbeid i Norge. Dette gjelder særlig når de opptjente dagene tas ut som et samlet opphold i Norge av lengre varighet og dette oppholdet hovedsakelig brukes til å utføre arbeid her."

Det følger av dette at vurderingen av om arbeid i Norge avbryter arbeidsoppholdet vil bero på de faktiske omstendighetene i det enkelte tilfellet. Skatteetaten vil legge til grunn at arbeid i Norge fra hjemmekontor i perioden der oppholdet i Norge skyldes upåregnelige forhold som følge av koronaviruset, ikke vil føre til at utenlandsoppholdets sammenhengende karakter avbrytes. Dette forutsatt at vilkårene for ettårsregelen forøvrig er oppfylt. Dette betyr blant annet at det tillatte oppholdet ikke kan tas ut på begynnelsen eller slutten av utenlandsoppholdet, jf. FSFIN § 2-1-4 femte ledd.