Prinsipputtalelse

Ytelser fra arbeidsgiver i forbindelse med avbrutt utlandsopphold

  • Publisert:
  • Avgitt 08.07.2020

Koronautbruddet utgjør en ekstraordinær situasjon som krever tilrettelegging av arbeidshverdagen på en måte som bidrar til å redusere smitte. UDs reiseråd i koronasituasjonen har medført endringer for arbeidstakere med arbeidsopphold i utlandet. Det er i denne sammenheng viktig at praktiseringen av skattereglene bidrar til nødvendig fleksibilitet.

Skattedirektoratet har fått spørsmål om skatteplikt for arbeidsgivers kostnadsdekning under midlertidig opphold i Norge. Dette gjelder arbeidstakere som på grunn av koronasituasjonen og reiseråd fra Utenriksdepartementet på kort varsel har avbrutt sin utestasjonering i utlandet midlertidig og reist tilbake til Norge. På bakgrunn av koronasituasjonen er det usikkert når utenlandsoppholdet kan gjenopptas, men det forutsettes at arbeidstakeren skal tilbake til utlandet og utføre arbeid for den samme arbeidsgiveren så snart som mulig. De arbeidstakerne dette gjelder har under arbeidsoppholdet i utlandet beholdt sitt skattemessige bosted i Norge etter intern rett og evt. skatteavtale. Lønnsinntekt opptjent i Norge vil være skattepliktig hit etter vanlige regler.

Arbeidstakerne vil pga. det uforutsette midlertidige oppholdet i Norge kunne ha kostnader til f.eks. bolig og transport som skyldes at de ikke lenger har/disponerer egen bolig eller bil her. Videre kan de ha kostnader til for eksempel barnehage eller skolefritidsordning i Norge.

Utgangspunktet er at arbeidsgivers dekning av private kostnader er skattepliktig som lønn, jf. skatteloven § 5-10, jf. § 5-12. Dekning av arbeidstakerens kostnader til denne type ytelser i Norge vil under ordinære omstendigheter være en skattepliktig fordel. Det er imidlertid i praksis gitt unntak fra skatteplikt i visse tilfeller der koronasituasjonen krever særlig tilretteleggelse i arbeidsforholdet. Skattedirektoratets uttalelse fra 31. mars 2020 åpner for at ytelser gitt av arbeidsgiver som klart er begrunnet i å holde aktiviteten i virksomhetene i gang samt redusere smittefare i forbindelse med koronasituasjonen, ikke vil utløse skatteplikt. Dette forutsetter at tiltaket er midlertidig og forholdsmessig.

Uttalelsen av 31. mars 2020 kan ikke danne grunnlag for skattefrihet for fri bolig, transport, skole og barnehage under midlertidig opphold i Norge på generelt grunnlag. Likevel kan det være urimelig å skattlegge fordeler som har oppstått som en følge av reiserådene tilknyttet koronasituasjonen. Dette tatt i betraktning arbeidssituasjonen til disse arbeidstakerne. Særlig gjelder dette når arbeidstakeren under oppholdet i Norge faktisk skattlegges for arbeidsgivers dekning av løpende ytelser som arbeidstaker har i utestasjoneringslandet. Dette er ytelser som arbeidstakeren nå ikke kan benytte seg av. Dersom arbeidstakeren også skal skattlegges for dekning av kostnader til tilsvarende ytelser tilknyttet et midlertidig opphold i Norge vil det innebære en dobbelbelastning. De samme hensyn gjør seg gjeldende der arbeidstakeren selv har kostnader til tilsvarende utgifter som løper i utlandet.

Dette innebærer at arbeidstakeren vil kunne være i en merkostnadssituasjon dersom han eller hun har løpende kostnader i utlandet og får tilsvarende type kostnader dekket i Norge. Kostnadsdekning til midlertidig bolig i Norge vil kunne anses som en skattefri dekning av merkostnader. Dette forutsetter at utgifter til bolig i utlandet fortsetter å påløpe under oppholdet i Norge. Det er uten betydning for skattefritaket om arbeidstakeren dekker kostnadene i utlandet selv eller om arbeidstakeren skattlegges for arbeidsgivers dekning av kostnadene. Midlertidige kostnader til barnehage eller skolefritidsordning i Norge kan på samme måte dekkes skattefritt dersom arbeidstakeren har slike utgifter som løper i utlandet under oppholdet i Norge, eller ved løpende skattepliktig dekning av denne typen kostnader.

I mange tilfeller vil personer som er utestasjonerte i utlandet motta en skattepliktig godtgjørelse til dekning av behovet de har for transport der, f.eks. til bil. Opprettholder arbeidsgiver bilgodtgjørelsen til dekning av bilkostnader i Norge under oppholdet her i stedet, er godtgjørelsen skattepliktig som lønn. Bilgodtgjørelse på yrkesreiser skattlegges ikke hvis vilkårene forøvrig er oppfylt.

Får arbeidstakeren skattepliktig utgiftsgodtgjørelse som medgår til dekning av løpende bilkostnader i utlandet, f.eks. til privat leasingavtale, er godtgjørelsen skattepliktig selv om bilen ikke kan disponeres av arbeidstakeren. Arbeidsgiver kan imidlertid dekke tilsvarende bilkostnad i Norge skattefritt, som en merkostnad. Det forutsettes at dekningen av kostnadene i Norge er midlertidig og forholdsmessig.

Dersom skattyter har firmabil til disposisjon i utlandet, vil dette ikke innebære skatteplikt i de måneder bilen ikke disponeres av arbeidstakeren, jf. FSFIN § 5-13-6 1. ledd. Stilles en annen bil til disposisjon for arbeidstaker i perioden i Norge, gjelder da ordinære firmabilregler, jf. skatteloven § 5-13.

Rimelighetshensyn tilsier også at arbeidsgivers dekning av kostnader som er direkte knyttet til hjemreise i denne situasjonen heller ikke underlegges skatteplikt. Eventuelle reiser mellom tjenestestedet i utlandet og Norge i forbindelse med start og opphør av det midlertidige oppholdet i Norge kan dekkes skattefritt som yrkesreiser.

Skattefritaket for dekning av kostnader under oppholdet i Norge vil falle bort når det etter myndighetens reiseråd anses trygt å gjenoppta utlandsoppholdet. Ved utestasjoneringer gjelder skattefritaket bare så lenge arbeidstakeren utfører arbeid for samme arbeidsgiver eller konsern som de arbeider for i utlandet og det kreves at utestasjoneringskontrakten fortsatt løper.

Dette innebærer at arbeidsgivers dekning av kostnader til ytelser som bolig, transport, skole, barnehage mv. ikke skal underlegges skatteplikt i den utstrekning arbeidstaker faktisk betaler skatt av tilsvarende ytelsesdekning arbeidstakeren har i utestasjoneringslandet. Det samme gjelder der den ansatte har tilsvarende kostnader som løper i utlandet. Arbeidsgivers dekning av kostnader til hjemreisen og reisen tilbake til utestasjoneringslandet skattlegges heller ikke. Forutsetningen er at de aktuelle kostnadene har oppstått som følge av UDs reiseråd i koronasituasjonen, og at det gjelder et midlertidig opphold i Norge.