Kodeveileder for særavgifter
Kodeveilederen er en oversikt over avgiftskoder du skal bruke når du rapporterer særavgifter.
Denne brukes av særavgiftspliktige virksomheter.
Riktig bruk av avgiftskoder er nødvendig for at fastsettelsen av avgifter skal bli riktig. I tillegg brukes kodene som grunnlag for å ta ut rapporter.
Tre typer koder
Det er tre typer koder: avgiftstypekoder (to bokstaver), avgiftsgruppekoder (tre siffer) og tilleggskoder (to siffer).
Dette er koden for avgiftstypen, vanligvis hva som er avgiftsgrunnlaget. Koden består av to store bokstaver, f.eks. BE for bensinavgift, TO for tobakksavgift. Denne koden angir hvilken avgift som omhandles. Slike koder endres ikke så lenge det er samme typen vare det kreves avgift av. Denne koden er den oppdelingen av avgiftene som følger med fra fastsettelsen til regnskap- og innkrevingssystemet SIAN. Avgiftstypen er i hovedsak knyttet til Stortingets avgiftsvedtak.
Koden for avgiftsgruppe er tre sifre som følger etter typekoden. Oppdelingen i ulike avgiftsgrupper innenfor den enkelte avgiftstypen er først og fremst begrunnet med at det i mange tilfeller er nødvendig med en oppdeling av vareomfanget med ulike satser innenfor samme avgift. Denne oppdelingen følger ikke med til saksbehandlingssystemet vårt.
Det må alltid oppgis en kode for avgiftstype og en kode for avgiftsgruppe. Noen avgifter har bare en sats, og det er ikke behov for en nærmere oppdeling. Men det må likevel være en gruppekode med tre siffer i tillegg til koden for avgiftstype.
For noen avgifter er det foretatt oppdelinger innenfor en og samme sats for å kunne ta ut mer spesifiserte rapporter enn det som ellers ville være mulig. Et eksempel på oppdeling av statistiske hensyn er gruppekodene for avgiften på alkohol, der f.eks. drikkevarer som er brennevinsbaserte og som bare har en sats, likevel er delt opp i flere grupper slik at vi kan skille mellom f.eks. brennevinsbasert "rusbrus" og sterkt brennevin.
Det er også fastsatt tilleggskoder. Dette er tosifrede koder som brukes når den avgiftspliktige skal egenfastsette og innrapportere for eksempel uttak til ulike former for avgiftsfri bruk. Dette gjelder avgiftsfritak gitt i avgiftsvedtaket eller evt. i forskriften. Tilleggskodene skal benyttes for å gi et riktig "bilde" av de avgiftspliktiges særavgiftsregnskap og en riktig statistikk. De fleste tilleggskoder har faktor 0, mens enkelte har faktor -1 (fradrag av tidligere innbetalt avgift) og faktor (+) 1.
Utenom dette har vi tilleggskode 99 for manko. Dette er en kode for at det skal være mulig å føre manko i særavgiftsmeldingen. Denne koden har derfor faktor 1 slik at det påløper full avgift.
Tilleggskodene kan være knyttet til en eller flere avgiftsgrupper under samme avgiftstype.
Sats
I kolonnen sats i kodeveilederen ligger den til hver tid gjeldende sats.
Satsen er oppgitt i kroner, om annet ikke er nærmere beskrevet i tilknytning til den enkelte tabell. Ved søknad om refusjon må du bruke satsen for den perioden det søkes refusjon for.