Vanlige spørsmål om særfradrag for store sykdomsutgifter
Bestemmelsen om særfradrag for store sykdomsutgifter er opphevet fra og med inntektsåret 2012, men det er gitt overgangsregler som faser ut særfradraget, og som gjelder inntil videre. Du må ha fått særfradrag i 2010 og 2011 for å kunne kreve fradraget.
Kostnadene må skyldes sykdommen/svakheten. Kostnader som du ville ha hatt selv om du var frisk, får du ikke fradrag for. Hvis sykdommen har ført til at kostnaden er blitt større enn den ellers ville ha vært, kan du likevel få fradrag for merkostnaden. Det tas således bare hensyn til merkostnaden som skyldes sykdommen mv. I kravet til årsakssammenheng ligger imidlertid et krav om tilstrekkelig nærhet mellom sykdommen/svakheten og kostnaden.
Du kan blant annet få fradrag for kostnader til lege (egenandeler i den offentlige helsetjenesten), medisin, kostnader til egnede medisinske hjelpemidler, merkostnader på grunn av sykdommen f.eks. eventuelle merkostnader ved fordyret kosthold og kostnader til tilsyn, pleie og nødvendig hjelp i hjemmet.
Du kan også få fradrag for kostnader til privat behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, men da må tilsvarende behandling ikke tilbys av offentlig norsk helsevesen. I tillegg må helsemyndighetene vurdere om det private helsetilbudet er faglig forsvarlig. I slike tilfeller må både skatteloven § 6-83 (1) og (2) ledd være oppfylt for å få rett til særfradrag.
Du kan lese mer om dette og annet om særfradrag for store sykdomskostnader i rettledningen til skattemeldingen og i Skatte-ABC under emnet ”Særfradrag – sykdom eller svakhet”.
Du må på forespørsel kunne dokumentere/sannsynliggjøre at du har hatt sykdomskostnader som i løpet av inntektsåret utgjør minst 9 180 kroner.
Hvis du har fått tilskudd fra det offentlige for å dekke merutgiftene du har på grunn av sykdommen, må du trekke fra dette når du regner ut om kostnadene har vært store nok til at du kan kreve fradrag.
Du må selv kreve fradrag for sykdomskostnader når du leverer skattemeldingen.
Du må også være forberedt på å kunne dokumentere/sannsynliggjøre alle kostnader du krever fradrag for hvis skattekontoret ber om det.
Det anbefales derfor at du tar vare på kvitteringer, bilag mv. som knytter seg til de kostnader du mener du har krav på fradrag for. Er kostnadene vanskelig å dokumentere, vil du likevel kunne få fradrag for de kostnadene som skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at du har hatt. For tilbakevendende merkostnader ved sykdommen som vanskelig lar seg dokumentere, kan sannsynliggjøring av merkostnaden for en sammenhengende, representativ periode i løpet av inntektsåret (minst en måned) være tilstrekkelig sannsynliggjøring av sykdomsutgiftene for hele inntektsåret.
Utfylt skjema som er utarbeidet av interesseorganisasjon, vil ikke uten videre være tilstrekkelig som dokumentasjon/sannsynliggjøring av merkostnadene ved sykdom. Slikt skjema kan imidlertid gi en viss veiledning i forhold til kostnad som direkte eller indirekte kan knyttes til sykdommen.
Kreves særfradrag for merutgifter til kost, herunder utgifter til følingsmat, må dette på forespørsel kunne dokumenteres med legeattest, hvor det fremgår at sykdommen er kostholdsregulert/kost er en del av behandlingen. Det er i denne forbindelse tilstrekkelig at kvitteringer over utgifter knyttet til innkjøp av mat og alkoholfrie drikkevarer i en sammenhengende representativ periode på minst en måned i løpet av inntektsåret, kan legges frem. Det er kun fradragsrett for nødvendige merutgifter til kost. I dette ligger at det ikke gis fradrag for merutgifter til urimelig dyrt kosthold.
Ved fastsettelsen av merutgiftene til kost, tas det utgangspunkt i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett for det aktuelle inntektsåret - for forbruksutgifter til matvarer og alkoholfrie drikkevarer.
Dersom du ikke kan sannsynliggjøre størrelsen på de faktiske merutgifter til kost, kan merutgiftene sjablonmessig settes til 4 000 kroner for hele inntektsåret. Beløpet omfatter også utgifter til følingsmat. Vær oppmerksom på at du i tillegg til sjablonbeløpet på 4 000 kroner må dokumentere/sannsynliggjøre ytterligere merutgifter på minst 5 180 kroner for å kunne kreve særfradrag. Se ovenfor om vilkåret til kostnadens størrelse.
Det vises til Skatte-ABC under emnet ”Særfradrag – sykdom eller svakhet” for mer utfyllende informasjon.
Forsørger du et funksjonshemmet barn, så kan du kreve særfradrag for ekstra tilsynskostnader som skyldes barnets sykdom eller varige svakhet. Du får da fradrag fra første krone for dokumenterte merutgifter som skyldes barnets helsetilstand. Kravet til minste kostnads – og fradragsnivå på 9 180 kroner gjelder ikke for utgifter til tilsyn av sykt barn.
Hvis du også har andre utgifter som skyldes egen eller forsørget persons sykdom, skal alle utgiftene regnes med. Dette innebærer at du kan ha rett til særfradrag for andre sykdomsutgifter under minstegrensen, dersom disse sammen med utgifter til tilsyn av barn, minst utgjør 9 180 kroner. Med begrepet tilsynsutgifter menes de samme utgiftstypene som omfattes av foreldrefradraget (pass og stell av hjemmeværende barn), men særfradrag gis bare for de ekstra tilsynsutgiftene som skyldes barnets helsetilstand. Du får altså ikke fradrag for de tilsynskostnadene som dekkes gjennom foreldrefradraget. Både tilsynsbehovet og utgiftene må kunne dokumenteres på forespørsel.
Du trenger ikke sende oss dokumentasjon på dette, men du må kunne legge fram dokumentasjon hvis vi spør.