Prinsipputtalelse

Angivelse av rabatter i salgsdokumentet

  • Publisert:
  • Oppdatert: 17.06.2021
  • Avgitt 17.06.2021

Når rabattbeløp spesifiseres i salgsdokumentet skal det angis slik at det fremgår klart hvordan beløpet fordeler seg på de ulike varelinjene. Dersom det gis en rabatt på hele vederlaget, er det tilstrekkelig at rabatten angis i ett beløp, men slik at det klart fremgår at rabattgrunnlaget gjelder alle varelinjene.

Utdrag av Skattedirektoratets brev av 10. mars 2021 til et foretak:

Bakgrunn

Fra deres brev gjengis:

Viktig informasjon

Saken gjelder spesifisering av rabatter fra tv-leverandører som ... Jf. bokføringsforskriften § 5-1-1 skal ytelse og omfang spesifiseres. Vi ser av fakturaene fra disse selskapene at prisen for TV-pakke og internett/bredbånd spesifiseres, men at rabatten kommer i en samlesum.

Det at rabatten ikke spesifiseres spesifikt tilknyttet TV og internett mener vi er et brudd på nevnte forskrift.

Vi ønsker Skattedirektoratets vurdering av dette.

For våre kunder skaper dette utfordringer, når rabatten for bredbånd/internett ikke er spesifisert:

  • Hvor mye skal en ansatt som har dekket bredbånd hjemme få refundert
  • Hvor mye mva-fradrag kan kreves?


Regelverk

Bokføringsloven § 10 omhandler krav til dokumentasjon av bokførte opplysninger. Av § 10 første ledd fremgår bl.a. at dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse. Det er videre et krav at dersom dokumentasjonen består av flere dokumenter, så skal det være referanse fra primærdokumentet til øvrige dokumenter.

Etter § 10 annet ledd skal bokførte opplysninger lett kunne følges fra dokumentasjon via spesifikasjoner frem til pliktig regnskapsrapportering. Det skal likeledes på en lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt i pliktig regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til dokumentasjonen for de enkelte bokførte opplysningene.

Mer detaljerte krav til dokumentasjonens innhold er gitt i bokføringsforskriften.

Krav til salgsdokumentets innhold er gitt i bokføringsforskriften § 5-1 (§§ 5-1-1 til 5-1-8). Etter forskriftens § 5-1-1 nr. 5 skal salgsdokumentet angi vederlaget. Kravene til dokumentasjon av kjøp er gitt i forskriftens § 5-5. Det fremgår av denne bestemmelsen at dokumentasjon av kjøp skal være den salgsdokumentasjonen selger har utstedt og at den skal inneholde de opplysningene som fremgår av § 5-1 (§§ 5-1-1 til 5-1-8).

Vurdering og konklusjon

Saken gjelder spesifisering av rabatter i salgsdokument fra leverandører av TV-pakker og internett/bredbånd. Etter det opplyste er vederlaget spesifisert for TV-pakke og internett/bredbånd, mens rabatten ofte fremkommer som en samlesum.

Etter bokføringsforskriften § 5-1-1 skal salgsdokumentet bl.a. inneholde angivelse av partene, tidspunkt og sted for levering av ytelsen, ytelsens art og omfang og vederlag.

Vederlag er det det beløpet kjøper skal betale for en vare eller tjeneste. Dersom det gis rabatter på salgsprisen, så er det den rabatterte salgsprisen som utgjør vederlaget.

Spørsmålet som er reist er hvorvidt bokføringsforskriften § 5-1-1 krever at salgsdokumentet skal spesifisere rabatten tilknyttet den ytelsen rabatten gjelder.

Skattedirektoratet publiserte 1. november 2011 en prinsipputtalelse om angivelse av art i salgsdokumentet med videre. Fra uttalelsen gjengis:

Viktig informasjon

En korrekt og fullstendig beskrivelse av bl.a. vederlaget er med å sikre at de grunnleggende bokføringsprinsippene i bokføringsloven § 4 blir overholdt. Det vises i den forbindelse til det grunnleggende bokføringsprinsippet om dokumentasjon, jf. § 4 nr. 6, som krever at bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse. Det vises også til det grunnleggende bokføringsprinsippet om nøyaktighet, jf. nr. 4, som krever at opplysningene skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig.

Kravene til dokumentasjon er således av stor betydning både for bokføring og etterkontroll, herunder av betydning for regnskapsføreres, valgt revisors og offentlig kontrollmyndigheters arbeid. At partene selv er godt kjent med hva som er vederlaget, og til hvilke betingelser, er derfor ikke av betydning for kravet til spesifikasjon i salgsdokumentet.

Skattedirektoratet legger til grunn at kravene til dokumentasjon av salg ikke kan ses isolert fra kravene til dokumentasjon av kjøp. Selgeren av en vare eller tjeneste må således spesifisere vederlaget slik at både kjøperen selv og ev. kontrollinstanser har mulighet til å se hva vederlaget er for de forskjellige ytelsene. Dette vil være med å sikre korrekt bokføring av kjøpet, samtidig som det muliggjør etterkontroll av at bokføringen er korrekt i forhold til pliktig regnskapsrapportering, både mht. skatt, avgift og regnskap.

Denne vurderingen gjelder også ved spørsmålet om spesifisering av rabatter.

Skattedirektoratet bemerker at det ikke er et krav etter bokføringsforskriften at rabatten skal spesifiseres i salgsdokumentet. Det er dermed tilstrekkelig at den avtalte prisen etter rabatt angis som vederlag. I de tilfeller hvor rabatten angis i salgsdokumentet, må den imidlertid angis slik at det den kan knyttes til de varer eller tjenester den gjelder, på en klar måte. Dersom rabatten kun gjelder enkelte varelinjer, må den kunne knyttes til disse varelinjene. Dette kan gjøres på flere måter. Rabatten kan angis på samme linje som vederlaget før rabatt angis, eller rabatten kan angis på egen linje rett under denne linjen. Dersom det gis en rabatt på hele vederlaget, er det tilstrekkelig at rabatten angis i ett beløp, men slik at det fremgår klart at rabattgrunnlaget gjelder alle varelinjene (totalvederlaget oppsummert), f.eks. slik: "10 % rabatt av kr…".

Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at når rabattbeløp spesifiseres i salgsdokumentet skal det angis slik at det fremgår klart hvordan beløpet fordeler seg på de ulike varelinjene. Dersom det gis en rabatt på hele vederlaget, er det tilstrekkelig at rabatten angis i ett beløp, men slik at det klart fremgår at rabattgrunnlaget gjelder alle varelinjene.