Prinsipputtalelse

Dispensasjon fra enkelte bestemmelser i årsregnskapsloven

  • Publisert:

Skattedirektoratet er på tre områder delegert myndighet til å gi dispensasjoner fra årsregnskapsloven.

Dispensasjonene gjelder tillatelse til å benytte annet språk enn norsk i årsregnskapet, fritak for konsernregnskapsplikt for underkonsern og tillatelse til å benytte avvikende regnskapsår.

Søknad om tillatelse til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på annet språk enn norsk

Årsregnskapet og årsberetningen skal som hovedregel utarbeides på norsk, jf. regnskapsloven § 3-4 første ledd. Skattedirektoratet kan etter § 3-4 tredje ledd ved enkeltvedtak gjøre unntak fra språkkravet på bakgrunn av en konkret helhetsvurdering.

Skattedirektoratets dispensasjonspraksis

Et av hovedformålene med regnskapsloven er å bidra til informative regnskaper for ulike grupper av regnskapsbrukere som blant andre investorer, långivere, kunder, leverandører, ansatte og lokalsamfunnet. Ved søknader om dispensasjon vurderer Skattedirektoratet særlig hensynet til brukerne av regnskapsinformasjon. Det er avgjørende at mulige brukere av regnskapsinformasjon ikke blir vesentlig negativt berørt dersom selskapet får dispensasjon. Skattedirektoratet fatter vedtak etter en konkret helhetsvurdering hvor blant annet følgende momenter vurderes:

Eiere

  • Nasjonalitet Skattedirektoratet legger vekt på om selskapet som søker om dispensasjon er datterselskap eller filial av et utenlandsk foretak. Hvis selskapet må bruke engelsk for at eierne skal forstå regnskapet og ut fra et konsolideringshensyn, er dette noe som taler for at dispensasjon bør gis. Har selskapet både norske og utenlandske eiere, kan størrelsen på andelen av utenlandske eiere ha betydning. Selskaper vil ofte ha utenlandske styremedlemmer. Nasjonaliteten til styrets medlemmer er ikke alene avgjørende. Skattedirektoratet ser styrets sammensetning i sammenheng med hvem som eier selskapet.
  • Eierkrets Skattedirektoratet legger vekt på om selskapet har en begrenset eierkrets.
  • Type eiere Skattedirektoratet legger vekt på om eierne er private investorer eller profesjonelle/institusjonelle investorer. Har selskapet bare eller hovedsakelig profesjonelle/institusjonelle eiere, vil Skattedirektoratet legge vekt på dette.

AS eller ASA

Selskapsformen har i utgangspunktet ingen selvstendig betydning. Er selskapet børsnotert krever Skattedirektoratet at selskapet som søker har fått tillatelse fra Oslo Børs til å bruke engelsk språk på pliktig informasjon til børsen. Det er imidlertid ingen automatikk i at et selskap som har fått tillatelse fra Oslo Børs også får tillatelse fra Skattedirektoratet. Skattedirektoratet gir ikke dispensasjon dersom dette gjelder store selskap med en sentral posisjon i det norske samfunnet og som derfor har en stor samfunnsmessig betydning.

Kunder

Skattedirektoratet legger vekt på om virksomheten retter seg mot privat- eller bedriftsmarkedet, og om markedet er i Norge eller utlandet. I større konsern ser Skattedirektoratet ofte at hele omsetningen skjer konserninternt, dvs. at selskapet som søker leverer varer og tjenester til andre selskaper i konsernet. Dette er noe som taler for at dispensasjon bør gis. Hvor foregår den faktiske virksomheten Skattedirektoratet legger vekt på om søkeren er et norsk morselskap der den operative virksomheten i det vesentlige forgår i datterselskaper eller filialer i utlandet.

Bransjer

Skattedirektoratet legger vekt på om selskapet driver i en internasjonal bransje.. I internasjonale bransjer foregår ofte all kommunikasjon på engelsk og arbeidsspråket i selskapet og konsernet er engelsk, som for eksempel i offshore og shipping.

Hjørnesteinsbedrifter

Skattedirektoratet legger vekt på om selskapet er en hjørnesteinsbedrift, og legger til grunn at slike regnskap er av interesse for hele lokalmiljøet. Dette taler mot at det gis dispensasjon.

Andre brukere av regnskapet

Deltar selskapet i et internasjonalt forpliktende samarbeid med andre selskaper der det er et krav til deltakerne om å utarbeide regnskapene på engelsk, kan Skattedirektoratet legge vekt på dette.

Fritak for plikten til å utarbeide konsernregnskap

Skattedirektoratet kan med hjemmel i regnskapsloven av 17. juni 1998 nr. 56 § 3-7 fjerde ledd gi tillatelse til at det gjøres unntak for konsernregnskapsplikten for norsk morselskap i underkonsern når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat.

Regnskapspliktige som selv er datterselskap plikter ikke å utarbeide konsernregnskap dersom den regnskapspliktiges morselskap hører hjemme i en EØS-stat, jf. regnskapsloven § 3-7 første ledd. Det er en forutsetning at det utarbeides konsernregnskap som omfatter den regnskapspliktige og dennes datterselskaper, og at dette konsernregnskapet er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Fritaket er gjelder også for underliggende underkonsern.

Når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat, må det søkes om fritak fra å utarbeide konsernregnskap for det norske morselskapet. For å få en slik tillatelse kreves det at et overordnet morselskap utarbeider konsernregnskap som omfatter den norske regnskapspliktige og dennes datterselskap. Dette konsernregnskapet må være utarbeidet i et regnskapsspråk som er forståelig i Norge, for eksempel i samsvar med US GAAP eller IFRS. Når en norsk underkonsernspiss etter søknad får fritak fra å utarbeide konsernregnskap, gjelder fritaket også for underliggende underkonsern. Kravene i regnskapsloven § 3-7 med forskrifter må for øvrig følges. Morselskapet kan etter forskrift av 7.9.2006 nr. 1062 til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven § 3-7-1 utarbeide konsernregnskapet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 8 gjelder også tilsvarende for dette konsernregnskapet. Det medfører blant annet at konsernregnskapet må sendes Regnskapsregisteret innen de frister som fremkommer i kapittel 8.

En søknad om fritak for konsernregnskapsplikt må inneholde opplysninger om;

  • Selskapet som søker, navn og org. nr.
  • Morselskapet i utlandet
  • Bekreftelse på at et overordnet morselskap utarbeider konsernregnskap som omfatter den norske regnskapspliktige og dennes datterselskap
  • Angivelse av hvilket regnskapsspråk som benyttes

Kopi av tillatelsen må sendes Regnskapsregisteret i Brønnøysund sammen med årsregnskapet. Det påligger den regnskapspliktige å dokumentere ved dette brev at tillatelsen er gitt.

Avvikende regnskapsår

Etter regnskapsloven av 17. juni 1998 nr. 56 § 1-7 første ledd skal regnskapsåret i utgangspunktet være kalenderåret. Avvikende regnskapsår kan benyttes dersom dette på grunn av sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets informasjonsverdi. Videre kan regnskapspliktig som er filial eller datterselskap av utenlandsk foretak, benytte avvikende regnskapsår for å ha samme regnskapsår som det utenlandske foretaket. Skattedirektoratet kan i tillegg i særlige tilfeller gi tillatelse til at regnskapsåret kan være noe annet enn kalenderåret.

Sesongmessig virksomhet

Bestemmelsen er omtalt i  Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) punkt 4.4.5. Skattedirektoratet har med bakgrunn i forarbeidene lagt til grunn at dersom virksomheten er sterkt sesongbetont, kan et annet avslutningstidspunkt enn årsslutt gi mer informative årsregnskaper. I enkelte selskaper vil resultater fra periode med særlig høyt aktivitetsnivå være av uforholdsmessig betydning for selskapets samlede resultat. Dersom en slik sesongaktivitet pågår for fullt ved kalenderårets slutt, vil de skjønnsmessige vurderingene ofte bli kompliserte og resultatregnskapet lite representativt. For å komme inn under sesongmessig virksomhet er det også lagt til grunn at aktiviteten ikke kan strekke seg over mer enn seks måneder. Eksempel på dette er vinteraktiviteter som drift av skitrekk.

Dersom den regnskapspliktige mener at vilkårene i loven er oppfylt, kan avvikende regnskapsår benyttes uten å søke om det.

Dispensasjon

Skattedirektoratet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at regnskapsåret kan være noe annet enn kalenderåret.

Økt internasjonalisering og harmonisering av regnskapsregler over landegrensene kan medføre at flere foretak enn de som omfattes av gjeldende bestemmelse i § 1-7, kan tenkes å ha behov for avvikende regnskapsår. Forhold som kan medføre at dispensasjon gis er:

  • Foretak som gjennom samarbeidsavtaler inngår i et internasjonalt forpliktende samarbeid uten at de er filialer eller datterselskaper av utenlandske selskaper. I slike samarbeidsforhold vil ofte fordeling av kostnader og overskudd basere seg på det totale resultatet, noe som taler for at de enkelte foretak bør ha anledning til å følge identiske regnskapsår.
  • Tilknyttede selskap som skal konsolideres i regnskap som følger et avvikende regnskapsår.
  • Humanitære organisasjoner som kan ha behov for avvikende regnskapsår på grunn av utstrakt internasjonalt samarbeid.

En søknad om bruk av avvikende regnskapsår må inneholde opplysninger om:

  • Selskapet som søker, navn og org. nr.
  • En begrunnelse for hvorfor foretaket ønsker å benytte avvikende regnskapsår. Det må kunne vises til praktiske problemer med å følge kalenderåret som regnskapsår.

Dersom regnskapet skal avsluttes på en dato fra 1. januar til 30. juni må det også sendes melding til Regnskapsregisteret i Brønnøysund.

Søknad sendes til

Skattedirektoratet
Seksjon for næring, skatt
Postboks 9200, Grønland
0134 Oslo.

Det er ikke utarbeidet eget skjema for søknad. Søknader bør inneholde relevant informasjon for vurdering av de overnevnte forholdene.

Ved eventuelt behov for ytterligere avklaring av forhold rundt en søknad, kan følgende kontaktes:

• Torstein Kinden Helleland, tlf. 22 07 81 39

• Inger Helene Iversen, tlf. 61 23 67 72

footer/desktop/standard