Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Prinsipputtalelse

Oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i andre EØS-land

  • Publisert:
  • Oppdatert: 14.02.2018

Skattedirektoratet har vurdert om det bør gjøres endringer i forskrift om oppbevaring av regnskapsmateriale i andre EØS-land, slik at elektronisk regnskapsmateriale kan oppbevares i andre EØS-land enn de nordiske uten at det må søkes om det.

Skattedirektoratet har kommet til at det ikke er grunnlag for å gjøre slike endringer.

Skattedirektoratet fastsatte den 3. juni 2010 forskrift om oppbevaring av regnskapsmateriale i andre EØS-land (forskrift nr. 759).

Forskriften er fastsatt med hjemmel i bokføringsforskriften § 7-5 første ledd femte punktum, og regulerer hvilke land som anses for å tilfredsstille kravene i bokføringsforskriften § 7-1 første ledd første punktum:
Bokføringspliktige kan oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i et annet EØS-land dersom avtale eller overenskomst med det aktuelle landet sikrer norske skatte- og avgiftsmyndigheter tilfredsstillende adgang til regnskapsinformasjonen for kontrollformål i oppbevaringstiden, og slik oppbevaring ikke vil være til hinder for effektiv norsk politietterforskning.

Forskriften åpner for at bokføringspliktige kan oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i Danmark, Finland, Island og Sverige uten å måtte søke om dette. Dette under forutsetning av at vilkårene i bokføringsforskriften § 7-5 første ledd annet, tredje og fjerde punktum er oppfylt.

Samtidig med at forskriften ble gitt, ble det signalisert at Skattedirektoratet ville foreta en nærmere vurdering av om forskriften bør åpne for oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i andre EØS-land enn de nordiske. Dette arbeidet har inkludert en vurdering av om avtaler og overenskomster med andre EØS-land sikrer tilfredsstillende adgang til regnskapsinformasjonen for kontrollformål i oppbevaringstiden. Videre er det foretatt en vurdering av om oppbevaring i slike land er til hinder for effektiv norsk politietterforskning.

Skattedirektoratets gjennomgang viser seg at det fremdeles er en rekke EØS-stater hvor det ikke er inngått avtaler som omfatter utveksling av opplysninger om både direkte skatter og merverdiavgift. Skattedirektoratet har lagt til grunn at disse statene ikke tilfredsstiller det første vilkåret i bokføringsforskriften § 7-5 første ledd første punktum. Skattedirektoratet har videre rettet en henvendelse til Riksadvokaten med anmodning om å foreta en vurdering av om oppbevaring av regnskapsmateriale i andre EØS-stater enn de nordiske vil være til hinder for en effektiv norsk politietterforskning, jf. det andre vilkåret i bokføringsforskriften § 7-5 første ledd første punktum. Riksadvokaten har i denne sammenheng bedt om en vurdering fra Økokrim. I Riksadvokatens svarbrev den 11. mars 2011 er det vist til Økokrims vurderinger i brev av 7. mars 2011. Økokrims konklusjon lyder som følger:

Basert på våre erfaringer mener vi det ikke er grunnlag for å si at regnskap kan oppbevares i andre EØS-land enn de nordiske uten at dette vil være til hinder for en effektiv norsk politietterforsking.

Riksadvokaten har sluttet seg til Økokrims vurderinger og viser i den forbindelse til de generelle erfaringer ved Riksadvokatembetet med rettsanmodninger til utlandet, herunder med sikte på saksbehandlingstid.

På bakgrunn av ovennevnte vil Skattedirektoratet på nåværende tidspunkt ikke forslå endringer i forskrift om oppbevaring av regnskapsmateriale i andre EØS-land. Bokføringspliktige virksomheter som ønsker å oppbevare regnskapsmateriale i andre land enn de nordiske, må etter dette fortsatt søke om dispensasjon etter bokføringsloven § 13 femte ledd. Det vises til artikkelen "Dispensasjon fra enkelte bestemmelser i bokføringsloven  og bokføringsforskriften".