Særavgiftsregnskap
For å rapportere riktige særavgifter trenger du god oversikt over alt du produserer, importerer, lagrer, selger og leverer.
Et særavgiftsregnskap gir deg en slik oversikt og et godt grunnlag for å rapportere riktig, og kan også brukes i forbindelse med kontroller vi i Skatteetaten gjør.
Derfor er dette viktig
For å beregne rett særavgift må avgiftsgrunnlaget være riktig. Særavgiftsregnskapet sørger for at du finner og dokumenterer riktig avgiftsgrunnlag som du bruker i rapporteringen.
Alt som skal oppgis i særavgiftsmeldingen, bør derfor registreres i særavgiftsregnskapet.
Slik fører du særavgiftsregnskap
Du kan føre særavgiftsregnskapet separat eller som en del av virksomhetens lager- og regnskapssystem.
Hvis du fører særavgiftsregnskapet som en del av lager- og regnskapssystemet, må du kunne hente ut rapporter som bare gjelder de særavgiftspliktige varene. Slike rapporter må inneholde samme opplysninger som et separat særavgiftsregnskap.
Opplysningene bør være tilgjengelige i et elektronisk format, som for eksempel Excel eller tilsvarende.
Vi anbefaler å registrere gjeldende avgiftssatser i særavgiftsregnskapet slik at du kan beregne særavgiften. Dermed kan du sammenligne den beregnede avgiften mot beløpet som beregnes i særavgiftsmeldingen din.
Satsen endres normalt 1. januar hvert år.
Du finner alltid de gjeldende satsene i kodeveilederen.
Du skal bruke egne avgiftskoder når du fyller ut særavgiftsmeldingen.
Vi anbefaler at du legger inn avgiftskoder i særavgiftsregnskapet slik at det blir lettere å rapportere riktig.
Eksempel:
Du skal ikke rapportere for eksempel levering av kraft til fjernvarme (302) med samme avgiftskode som levering av kraft til industribedrift (301).
Du finner avgiftskodene i kodeveilederen.
Når du rapporterer særavgifter, skal du registrere alle typer uttak fra ditt godkjente lokale per avgiftsgruppe i særavgiftsmeldingen. I tillegg til uttak skal du føre opp returer av varer. Nettoføring hvor kun avgiftsbeløpet som skal innbetales føres, skal ikke skje.
Har du både avgift som skal betales og avgift som du kan kreve tilbakebetalt fra Skatteetaten i samme termin, skal du rapportere disse separat i særavgiftsmeldingen.
Eksempel
I februar solgte dere 500 liter øl og fikk i retur 300 liter øl.
Da skal du rapportere både uttak 500 liter og retur 300 liter. Dere skal altså ikke rapportere 200 liter som uttak/salg i denne terminen.
Du må rapportere fritak
Når du fyller ut særavgiftsmeldingen skal alle bevegelser som er knyttet til virksomhetens leveranser/uttak synliggjøres, også det som er fritatt avgift.
Hvis du har gjort feil tidligere
Du har mulighet til å korrigere innrapportert særavgift inntil 3 år tilbake i tid. Dette gjør du ved å sende inn en endringsmelding for perioden feilen oppstod.
Dette bør særavgiftsregnskapet inneholde
Hva særavgiftsregnskapet skal vise, avhenger av hva slags type særavgift du fører særavgiftsregnskap for. Det er stor forskjell på å importere øl og å levere strøm.
Generelt kan vi si at særavgiftsregnskapet skal vise de opplysningene som er nødvendig for å beregne særavgift. Det gjelder for eksempel
- avgiftsgrunnlag
- aktiviteter som utløser avgiftsplikt
- rett på fritak og/eller redusert sats
- avgiftskoder
Slik kan det se ut
I sin enkleste form betyr det at du må ha
- oversikt over hvilke varer du har på lager
- oversikt over aktiviteter inn og ut
- lagerbeholdning ved start og slutt av periodene du rapporterer for (vanligvis hver måned)
Ekstra hjelp for noen bransjer
Alkoholholdige drikkevarer
For å gjøre det enklere for deg som produserer eller importerer alkoholholdige drikkevarer, har vi laget mer detaljert hjelp med eksempler på hvordan du fører særavgiftsregnskap.
Andre bransjer
For øyeblikket har vi ikke utvidet hjelp til deg som driver med andre særavgiftspliktige varer eller tjenester enn alkohol. Du skal imidlertid følge de samme reglene for særavgiftsregnskap.
Vi hører gjerne fra deg om det er noe du mener vi bør avklare knyttet til særavgiftsregnskap:
Dokumentasjon
Du skal oppbevare dokumentasjon som viser at det du har ført i særavgiftsmeldingen, er riktig. Dette gjelder blant annet dokumentasjon som bekrefter at du eventuelt har krav på redusert sats eller fritak.
Du trenger ikke å sende oss dokumentasjon uoppfordret, men du må kunne legge den fram hvis vi spør.
Du må oppbevare dokumentasjon, særavgiftsregnskap og avstemminger i 10 år. Merk at oppbevaringsperioden er lengre etter særavgiftsforskriften enn etter bokførings- og tollregelverket.
- innkjøps- og salgsfakturaer
- kreditnota
- internbilag
- kontrakter
- betalingsbilag
- tolldeklarasjoner
- fraktdokumenter
- godkjente søknader om tilintetgjøringer
- for avgiftsfrie overføringer: bekreftelse på at mottaker er registrert for samme avgiftstype
- annen dokumentasjon for krav om avgiftsfritak