Regnskap
Alle som er næringdrivende må føre regnskap.
Regnskap er en oversikt over virksomhetens økonomi. Oversikten skal vise virksomhetens inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld.
Kravet til regnskap og rapportering kommer an på type organisasjonsform, bransje og virksomhetens størrelse.
Gjelder det meg?
Dette gjelder deg som driver næring, som blant annet enkeltpersonforetak og aksjeselskap.
Forskjellige krav til regnskap etter størrelse og bedriftstype
Pliktene for regnskap øker etter hvor stor og kompleks bedriften er, fra enkel bokføringsplikt til mer omfattende regnskap som skal godkjennes av en revisor.
Bokføringsplikt
Alle som driver næringsvirksomhet har bokføringsplikt. Bokføre vil si å føre eller registrere kjøp, salg og andre transaksjoner.
Foretak med regnskapsplikt må sende årsregnskap til Regnskapsregisteret (Brønnøysundregistrene).
Aksjeselskaper (AS)
Alle aksjeselskaper har regnskapsplikt.
Enkeltpersonforetak (ENK) – med store verdier eller mange ansatte
Noen enkeltpersonforetak har regnskapsplikt. Dette gjelder ENK med eiendeler verdt over 20 millioner kroner, eller ENK med flere ansatte enn 20 årsverk.
Foretak med full regnskapsplikt må sende inn årsregnskap, inkludert årsberetning og kontantstrømoppstilling
Små regnskapspliktige enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper kan sende årsregnskap basert på skatterapporteringen av årsresultat og balanse. De må eventuelt gi relevante tilleggsopplysninger.
Begrenset regnskapsplikt gjelder ikke for ansvarlige selskaper der en eller flere av deltagerne er en juridisk person med begrenset ansvar.
Vilkår for begrenset regnskapsplikt
Virksomheten må per 31.12 oppfylle minst to av tre vilkår:
- salgsinntekt mindre enn 70 millioner kroner
- balansesum mindre enn 35 millioner kroner
- færre enn 50 årsverk i gjennomsnitt i regnskapsåret
Revisjonsplikt betyr at en revisor skal godkjenne regnskapet. Kravet om revisjon gjelder for både aksjeselskap og enkeltpersonforetak.
Følgende krav må være oppfylt:
- Driftsinntekter (omsetning) mer enn 7 millioner kroner
- Balansesum mer enn 27 millioner kroner
- Gjennomsnittlig mer enn 10 årsverk
Noen foretak har ikke revisjonsplikt, men må likevel ha en revisorbekreftelse.
- Revisor skal bekrefte innskutt kapital i et aksjeselskap dersom aksjeinnskuddet er annet enn penger. Dette gjelder ved stiftelse av aksjeselskap, og ved eventuelt senere kapitalforhøyelse.
- Revisor skal bekrefte at eventuelle offentlige tilskudd virksomheten har mottatt er brukt i samsvar med vilkårene. Et eksempel på et slikt offentlig tilskudd er SkatteFUNN-ordningen.
Regnskapsfører fører regnskapet. Det kan være en person i foretaket eller en ekstern regnskapsfører, men mange mindre virksomheter tar regnskapsfører-rollen selv.. Jobben innebærer å registrere alle transaksjoner, inkludert inntekter, utgifter og investeringer. Regnskapsføreren lager også årsoppgjøret og gir råd til selskapet om økonomiske beslutninger.
Revisor gjennomfører revisjon av foretakets regnskap. Dette innebærer at revisor kontrollerer regnskapet og gir råd om hvordan det kan forbedres. Revisor er ikke ansatt i selskapet og gjør uavhengige vurderinger.
Slik fører du regnskap
Praktiske opplysninger om hvordan du skal føre regnskap.
Et regnskap inneholder resultatregnskap og balanseregnskap.
Resultatregnskapet viser foretakets inntekter og kostnader. Inntektene minus kostnadene gir et overskudd eller et underskudd.
Balanseregnskapet viser foretakets eiendeler, egenkapital og gjeld. Egenkapitalen er positiv når eiendelene har høyere verdi enn gjelden. Egenkapitalen er negativ når eiendelene har lavere verdi enn gjelden.
Eksempler:
En virksomhet eier en eiendom med en verdi på 10 millioner kroner. Virksomheten har en gjeld på 8 millioner kroner. Positiv egenkapital er 2 millioner kroner.
En virksomhet eier en eiendom med en verdi på 10 millioner kroner. Virksomheten har en gjeld på 13 millioner kroner. Negativ egenkapital er 3 millioner kroner.
Inntekter og kostnader skal føres i regnskapet når de er realisert, uavhengig av når de faktisk er betalt eller fakturert.
Eksempel:
Et foretak selger en vare i februar. Kunden betaler for varen i mars. Foretaket bokfører salget i februar.
En virksomhet som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal føre alle inntekter og kostnader inkludert merverdiavgift i regnskapet.
Dersom virksomheten er bekreftet registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal merverdiavgiften trekkes fra beløpet og registreres på egen konto i regnskapet.
Merverdiavgiftsregistrerte virksomheter skal sende inn "Oppgjørskonto for merverdiavgift" med jevne mellomrom. Den summerer merverdiavgiften for kjøp og salg, og viser om virksomheten skal betale eller få tilbake merverdiavgift
Mer om merverdiavgift: Slik fungerer mva - Skatteetaten
Dokumentasjonen, for eksempel en betalt regning eller utsendt faktura, skal legges ved i regnskapet.
En kvittering er et bevis på et kjøp. Kvitteringen inneholder informasjon som dato, beløp, varebeskrivelse og butikkens navn.
Virksomheten kan ikke føre fradrag for en kostnad i regnskapet, dersom dokumentasjonen mangler.
Du kan velge å oppbevare dokumentasjonen på papir eller elektronisk.
Regnskapsmateriale som skal oppbevares
- Skattemeldingen med vedlegg
- Mva-meldinger
- A-meldinger (inntekt, arbeidsgiveravgift)
- Årsregnskapet med årsberetning
- Spesifikasjon av pliktig regnskapsrapportering (hovedbok, kundespesifikasjon)
Unntak: Redusert oppbevaringstid for regnskapsmateriale - Skatteetaten
Hovedregel: Krav om oppbevaring for regnskapsmateriale i 5 år
Unntak
-
10 års oppbevaringstid for prosjektregnskap i bygge- og anleggsbransjen og kunde- og leverandørspesifikasjoner i banker og finansieringsforetak.
-
3,5 års oppbevaringstid for tilleggsdokumentasjon. Eksempler er personallister og salgsavtaler.
Mer info hos Altinn: Altinn - Oppbevaring av regnskapsmateriale
Oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale
Elektronisk regnskapsmateriale skal være elektronisk tilgjengelig i 3,5 år etter regnskapsårets slutt.
Mer info hos Altinn: Altinn - Oppbevaring av regnskapsmateriale
Oppbevaring av regnskapsmateriale i nettskyen
Regnskapsmateriale kan lagres i nettskyen dersom serveren er i Norge.
Ellers kan også regnskapsmaterialet lagres i en skytjeneste i Norden, dersom det er meldt til Skattedirektoratet.
Dersom regnskapet skal oppbevares utenfor Norden, må søknad sendes til Skatteetaten.
Midlertidig oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet
Som hovedregel skal regnskapsmateriale oppbevares i Norge.
Dersom regnskapet føres i utlandet er det adgang til midlertidig oppbevaring i utlandet hvis det overføres til Norge:
- Innen 1 måned etter at årsregnskapet er ferdig
- Senest 7 måneder etter regnskapsårets slutt
Oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet
På visse vilkår kan regnskapet oppbevares elektronisk i nordiske land uten å søke om dispensasjon.
Foretak som driver virksomhet i utlandet kan oppbevare regnskapet i det landet virksomheten drives.
Forskrift eller enkeltvedtak kan gi unntak fra bestemmelsene om oppbevaringsplikt i Norge.
Utenlandske foretak uten norsk forretningssted kan søke om å oppbevare regnskapet elektronisk hos morselskapet.
Mer info i Altinn: Altinn - Oppbevaring av regnskapsmateriale
Foretak som har kontantsalg må ha et godkjent kassasystem.
Mer om kassasystem: Rutiner, regnskap og kassasystem - Skatteetaten
Bokføringspliktige skal, dersom Skatteetaten spør, levere regnskapsopplysningene i et digitalt i et format som kalles SAF-T.
Mer info: SAF-T Regnskap - Skatteetaten
Spesielt om årsregnskap
Mer om årsregnskapet
Ved vurdering av eiendelenes verdi opp mot beløpsgrensen for om du må utarbeide årsregnskap, legges den regnskapsmessige verdien til grunn. I noen tilfeller den regnskapsmessige verdien eiendelene ville hatt dersom foretaket hadde hatt årsregnskapsplikt.
Også foretak med avvikende regnskapsår kan ha plikt til å utarbeide årsregnskap.
Avvikende regnskapsår – Når må det sendes søknad til Skattedirektoratet?
Årsregnskapet skal leveres til Regnskapsregisteret
Årsregnskapet skal leveres til Regnskapsregisteret (Brønnøysundregistrene). Årsregnskap - Skatteetaten
Forskjell på årsregnskap og skatteregnskap
Årsregnskap og skatteregnskap er ikke det samme.
Årsregnskapet er basert på regnskapslovens regler, og skal gi en oversikt over foretakets resultat og økonomiske situasjon.
Skatteregnskapet skal vise skatten som skal betales. Skatteregnskapet skal kun vise informasjon av faktiske hendelser, i motsetning til årsregnskapet som inneholder skjønnsmessige vurderinger.
Skatteregnskapet tar utgangspunkt i årsregnskapet, og korrigeres etter skattelovens regler.
Norske og utenlandske foretak som skal føre årsregnskap
- aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
- statsforetak
- ansvarlige selskaper og kommandittselskaper
- finansinstitusjoner
- regnskapsførere
- revisorer
- verdipapirfond
- samvirkeforetak og økonomiske foreninger som i året har salgsinntekter over to millioner
- boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier med minst 21 seksjoner
- foreninger som i året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner
- foreninger som i året har et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk
- stiftelser
- enkeltpersonforetak som i året samlet har eiendeler med verdi over 20 millioner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk
- andre som har årsregnskapsplikt etter regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 12
- utenlandske foretak som deltar i virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel og som er skattepliktig til Norge
Flere heleide virksomheter i enkeltpersonforetaket vurderes samlet vedrørende årsregnskapsplikten.
Hvis innehaveren av et ENK eier en andel i ansvarlig selskap, skal andelsverdien også medregnes dersom den er med i næringsspesifikasjonen for enkeltpersonforetaket.
Utenlandske aksjeselskap har som hovedregel plikt til å sende årsregnskap.
Mer om utenlandske aksjeselskap.
Utenlandske selskap hjemmehørende i Norge
Aksjeselskap (AS) og norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) regnes i noen tilfeller som hjemmehørende i Norge. De har årsregnskapsplikt som norske aksjeselskaper.
Andre NUF-selskaper har årsregnskapsplikt dersom de driver skattepliktig virksomhet i Norge eller på norsk sokkel.
Utenlandske selvstendig næringsdrivende kan ha plikt til å utarbeide årsregnskap.
Mer om regnskapsplikt, bokføringsplikt og revisjonsplikt for utenlandsk selvstendig næringsdrivende
Forskjell på årsregnskap og skattemelding
Årsregnskap og skattemelding er ikke det samme:
- Årsregnskapet skal leveres til Regnskapsregisteret (Brønnøysundregistrene)
- Skattemeldingen skal leveres til Skatteetaten. (Via regnskaps- eller årsoppgjørsprogram)