For fjernleverbare tjenester i form av elektroniske tjenester, herunder elektroniske kommunikasjonstjenester, som omhandlet i § 3-30 fjerde og femte ledd, gjelder det særlige regler når disse leveres til andre mottakere enn næringsdrivende og offentlige virksomheter, gjerne omtalt som omsetning B2C. I slike tilfeller fastsetter annet ledd at plikten til å beregne og betale avgift da påligger tilbyder som nevnt i § 2-1 tredje ledd. Det er en forutsetning at vederlaget for tjenesten oppkreves av tilbyderen, at mottakeren er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet samt at tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved omsetning i merverdiavgiftsområdet. § 2-1 tredje ledd fastslår at tilbyder som leverer varer omfattet av § 3-1 annet ledd og tjenester omfattet av § 3-30 fjerde og femte ledd skal registreres. Disse tilbyderne kan velge å registrere seg i samsvar med forenklet registreringsordning. De nærmere reglene for denne ordningen fremgår av merverdiavgiftsloven kapittel 14 II. Nærmere om denne ordningen vises til omtalen av kapittel 14 II. Alternativt kan disse tilbyderne registrere seg på ordinær måte i Merverdiavgiftsregisteret, jf § 2-1 tredje ledd.