Avgiftsfritaket for aviser er i tillegg til å ivareta kulturelle hensyn, begrunnet med at det ble ansett for uheldig å avgiftsbelegge det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske og at avgiftsplikt ville kunne hemme fri opinionsdannelse.

Fritaket for aviser, både i trykt og elektronisk format, har bl.a. vært begrenset til aviser som har en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff. Med virkning fra og med 1. juli 2020 ble fritaket for aviser utvidet til også å omfatte aviser i elektronisk format (elektroniske aviser). Sistnevnte aviser var tidligere omfattet av avgiftsfritaket i § 6-2. Videre ble fra samme tidspunkt fritaket for aviser utvidet til også omfatte aviser som har en dyptgående dekning av nyhets- og aktualitetsstoff. Hensikten er å gi publikasjoner som driver denne typen journalistisk produksjon og publisering, anledning til å dra nytte av mulighetene som ligger i elektronisk publisering.

I merverdiavgiftsloven § 6-1 annet ledd er departementet gitt myndighet til å gi forskrift om hva som menes med aviser, herunder fastsette de nærmere vilkår for fritak. Slike bestemmelser finnes i merverdiavgiftsforskriften § 6-1-1.

Med aviser menes redaktørstyrte publikasjoner som publiseres minst en gang i uken og er rettet mot allmennheten. Videre må avisen enten ha en bred journalistisk produksjon og hovedsakelig publisere nyheter og aktualitetsstoff fra ulike samfunnsområder, eller dyptgående journalistisk produksjon og publisere hovedsakelig nyheter og aktualitetsstoff fra et avgrenset samfunnsområde, se for øvrig Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 29. juni 2020.

Utgivere av aviser plikter å la seg registrere i Merverdiavgiftsregisteret. De har fradragsrett for inngående avgift. Avisene må betale avgift av sin omsetning av tjenester som gjelder Annonserannonser.

Omsetning av aviser er fritatt i alle omsetningsledd, altså ikke bare ved omsetning til forbruker. Levering av ferdigtrykte aviser fra trykkeri til avisutgiver er også ansett som avgiftsfritt salg av aviser. Levering av andre varer og tjenester til trykkeriet eller avisforlaget enn aviser, kommer ikke inn under avgiftsfritaket. Levering av f.eks. papir og trykkfarge er avgiftspliktige leveranser.

DefinisjonVed avgrensningen av merverdiavgiftslovens avisbegrep er det lagt til grunn den definisjon som Dagspresseutvalget av 1966 foreslo, skulle brukes ifm. tildeling av produksjonsstøtte mv. til dagsaviser. Definisjonen, som er gjengitt i Av 13/85 av 26. august 1985, er som følger:

1. Aviser som er opptatt som medlemmer av Norske Avisers Landsforbund og som kommer ut minst 2 ganger ukentlig.
2. Andre aviser som etter sitt opplag og innhold har karakter på linje med NALs medlemsaviser, bl.a. ved at de kommer ut regelmessig og minst to ganger pr. uke (her er vilkåret i § 6-1 ett nummer ukentlig), gjennom nyheter og kommentarer orienterer allmennheten om begivenheter og aktuelle spørsmål i inn- og utland, eller innen den kommune/de kommuner som regnes som avisens utbredelsesdistrikt, har en ansvarlig redaktør med status overensstemmende med redaktørplakaten av 1933, tar betaling for abonnement, løssalg og annonser etter offentlig tilgjengelige pristariffer.
3. Aviser som bare utkommer 1 gang ukentlig, men som ellers innfrir kravene i pkt. 2, skal likevel kunne betraktes som tilhørende dagspressen dersom de har et idémessig eller politisk grunnlag, slik som f.eks. «Folkets Framtid», «Friheten» og «Orientering». Norsk Presseråd tar avgjørelsen i slike saker.

Skattedirektoratet finner ikke grunnlag for å definere begrepet avis annerledes i dag enn anført av Finansdepartementet i St.meld. nr. 17 (1971–72). Et medlemskap i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) (tidligere Norske Avisers Landsforbund) er ikke tilstrekkelig for å bli ansett som avis, selv om publikasjonen utkommer regelmessig med minst to nummer ukentlig. Dette henger sammen med at det stilles andre krav til medlemskap i MBL enn tilfellet var for medlemskap i NAL, kf. pkt. nr. 1 ovenfor.

Avgrensningen av avisfritaket har ikke reist noen spesielle problemer. Dette må delvis ses på bakgrunn av at en del periodika som det kan være tvil om kommer inn under avisbegrepet, i alle fall er fritatt som tidsskrift, jf. § 6-3.

Saker som gjelder trykt skrift, skal følge merverdiavgiftslovens alminnelige saksbehandlingsregler. Den næringsdrivende vil således kunne innhente skattekontorets uttalelse i første instans om en publikasjon kan anses omfattet av avgiftsfritaket for trykt skrift. Treffer skattekontoret et vedtak om etterberegning, kan dette påklages til Skatteklagenemnda. Klagenemndas vedtak kan bringes inn for domstolene.

Med virkning fra 1. mars 2016 ble Elektronisk versjonelektroniske nyhetstjenester fritatt for merverdiavgift, jf. ny § 6-2. Når det gjelder rettstilstanden før endringen, vises det til tidligere utgaver av Merverdiavgiftshåndboken.