Fritaket er – som for aviser og tidsskrifter – begrunnet med at det ble ansett for uheldig å avgiftsbelegge det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske.

Utgivere av bøker plikter å la seg registrere i Merverdiavgiftsregisteret og har fradragsrett for inngående avgift.

Etter mval. § 6-4 første ledd skal det ikke betales avgift av omsetning av bøker i siste omsetningsledd. Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker, altså hvor innholdet opprinnelig er utgitt som trykt bok. E-bøker, CD-ROM eller digitalt nedlastbare publikasjoner for øvrig, er derimot ikke omfattet av fritaket, jf. den nærmere avgrensningen nedenfor.

Fra 1. juli 2019 er også elektroniske bøker fritatt for merverdiavgift. Fritaket for elektroniske bøker er nærmere regulert i FMVA § 6-4-3.

§ 6-4-3 første ledd definerer elektroniske bøker som elektroniske publikasjoner som hovedsakelig består av tekst og stillbilder som ikke er elektroniske nyhetstjenester eller elektroniske tidsskrift.

Av § 6-4-3 annet ledd følger at fritaket ikke omfatter tjenester med et innhold som nevnt i § 6-4-2.

Siste omsetningsleddFritaket gjelder – som for tidsskrifter – kun i siste omsetningsledd. Eksempler på hva som anses som «siste omsetningsledd» ved innførsel av uregistrert importør, er gitt i Av 5/81 av 28. januar 1981 nr. 2.5 og Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.7.

Spørsmålet om avgiftsplikt eller ikke ved salg av bøker beror på om kjøper er videreforhandler eller forbruker (siste ledd). Det har ingen betydning om bøkene er nye eller brukte, eller om de selges av en bokhandler eller på auksjon (Av 21/84 av 23. august 1984 nr. 1.4).

Salg av bøker til en ikke registreringspliktig forhandler av bøker er å anse som siste omsetningsledd.

Utleie av bøkerUtleie av bøker er likestilt med salg.