Kompensasjonsloven trådte i kraft 1. januar 2004, og erstattet den begrensede kompensasjonsordningen i tidligere lov av 17. februar 1995 nr. 9. Finansdepartementet har fastsatt forskrift 12. desember 2003 nr. 1566 om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsforskriften).

Spesielle ordningerDet gjelder også to andre ordninger for kompensasjon av merverdiavgift – én generell ordning for frivillige organisasjoner og én ved bygging av idrettsanlegg. Den første ordningen er fastsatt av Kulturdepartementet i forskrift av 7. juni 2010 i medhold av Stortingets budsjettvedtak. Den andre ordningen er fastsatt i «Bestemmelser for fordeling av midler i 2010» fastsatt av Kulturdepartementet 25. juni 2010. Sistnevnte ordning gjelder kun idrettsanlegg der byggearbeidene er igangsatt etter 31. desember 2009. Nærmere informasjon om begge ordningene finnes på internettsidene til Kulturdepartementet og Lotteri- og stiftelsestilsynet. De forvaltes begge av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Ordningene vil ikke bli behandlet nærmere her. Fra 1. januar 2017 gjelder det en ordning også for statlige helseforetak mv., som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet og forvaltes av Helsedirektoratet.

Generell ordningDen generelle kompensasjonsordningen, hvor det gis kompensasjon for nær all merverdiavgift som kommunene mv. betaler, omfatter også private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte helse-, undervisnings- og sosiale tjenester, samt private barnehager og kirkelige fellesråd.

Siden kommunesektoren i all hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet, får kommunene ikke fradrag for inngående merverdiavgift på sine innkjøp. Dermed blir det billigere for kommunene å produsere selv fremfor å kjøpe fra private. Den nye kompensasjonsordningen fører til at merverdiavgiften ikke lenger utgjør en konkurranseulempe for private aktører eller interkommunalt samarbeid. Dette gir en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Kompensasjonsordningen blir i hovedsak finansiert gjennom reduksjon i overføringene til kommunene mv. Sverige og Danmark har liknende ordninger.

Det ytes ikke kompensasjon når det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 8, jf. nærmere nedenfor. Innføringen av merverdiavgiftsplikt for kino- og filmbransjen fra 1. januar 2005 innebar derfor at kompensasjonsloven fra denne dato ikke lenger omfatter kommunale kinoer.

KompensasjonsforskriftenKompensasjonsforskriften gir utfyllende regler på flere områder, bl.a. i hvilke tilfeller kompensert merverdiavgift av bygg og anlegg skal justeres ved endret bruk, ev. overdragelse.

Som nevnt var den tidligere kompensasjonsordningen fra 1995 avgrenset til enkelte tjenester. Den nye ordningen er generell og vil omfatte både varer og tjenester. Dermed unngås de avgrensningsproblemene som en har hatt ved den tidligere ordningen.

For å motvirke ny konkurransevridning mellom kommunale og private produsenter av tjenester, er det videre adgang til frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til kommuner og fylkeskommuner mv., jf. merverdiavgiftsloven § 2-3 første ledd bokstav b og c. Det vises til kap. 2-3 ovenfor.

KompensasjonsmeldingKompensasjonskravene skal sendes til skattekontoret annenhver måned. Andre enn kommuner og fylkeskommuner kan sende årlig kompensasjonsmelding. Utbetaling av kompensasjonskrav skal skje innen tre uker etter fristen for innsending av kompensasjonsmelding. Fra 1. januar 2011 må alle kompensasjonsmeldinger innsendes elektronisk. Kompensasjonsmeldingene skal også attesteres elektronisk av revisor.

For å ha rett til kompensasjon, må merverdiavgiftskostnadene ha oversteget 20 000 kroner i løpet av det enkelte kalenderår.

PeriodiseringDet er fakturatidspunktet som skal legges til grunn for periodiseringen av kompensasjonskrav. Det følger av kompensasjonsloven § 6 andre ledd, se nærmere nedenfor under kap. 23.5 stikkordet «Bokføringstidspunktet».

Foreldelse, avbrytelse av fristenDersom kompensasjonsmeldingen mottas etter utløpet av oppgavefristen, skal kravet avvises, men kan tas med i kompensasjonsmeldingen for en senere periode innenfor foreldelsesfristen, jf. kompensasjonsloven § 9. Det ses m.a.o. bort fra den for sent innkomne kompensasjonsmeldingen og den avbryter derfor ikke foreldelsesfristen for kravet. Avbrytelse av foreldelsesfristen skjer først ved at kravet tas med på en ny kompensasjonsmelding for en senere periode, jf. også § 10 fjerde ledd som fastslår at foreldelse kun avbrytes ved innsendelse av kompensasjonsmeldingen. Begrunnelsen for de strenge reglene her er at det dreier seg om en ren utbetalingsordning med masseforvaltning av krav og at ordningen var forutsatt å medføre minst mulig administrasjon for avgiftsforvaltningen.

Etter skattebetalingsloven § 10-53 skal uriktig utbetalt kompensasjon tilbakebetales. Det skjer ved såkalt korrigert melding, som kan innsendes når som helst. Korrigert melding kan kun benyttes til å endre tidligere innsendt krav som er for høyt. Den kan ikke benyttes til å fremme ytterligere krav. Da må det sendes inn en ordinær kompensasjonsmelding, jf. avsnittet ovenfor. Se også nedenfor under kap. 23.5 stikkordet «Korrigert melding».

Foreldelsesfristen for krav om kompensasjon fra kommuner og fylkeskommuner er sammenfallende med fristen for å sende inn kompensasjonsmelding for neste periode, jf. kompensasjonsloven § 10 annet ledd. De strenge foreldelsesfristene har sin bakgrunn i behovet for forutberegnelighet med hensyn til de kompensasjonskrav som fremsettes fra kommunesektoren.

Foreldelsesfristen for de øvrige kompensasjonsberettigede er sammenfallende med fristen for å sende inn kompensasjonsmelding for sjette periode påfølgende år. Dvs. at krav for anskaffelser i året 2018 senest kan tas med på kompensasjonsmeldingen for 6. periode 2019, som innsendes mellom 1. januar og 10. februar 2020, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-7-3.

FellesskrivSkattedirektoratet har i F 17. desember 2003 gitt merknader til den nye loven og kompensasjonsforskriften.