Første ledd fritar for merverdiavgift omsetning av tjenester som helt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet. På tilsvarende måte som etter § 6-21, omfatter bestemmelsen også utførsel av tjenester til kontinentalsokkelen og til Svalbard og Jan Mayen siden dette er områder utenfor merverdiavgiftsområdet, jf. mval. § 1-2.

Annet ledd første punktum fritar for merverdiavgift omsetning av fjernleverbare tjenester når mottakeren er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet. Når det gjelder begrepet fjernleverbare tjenester, se nærmere kap. 1-3.10, samt omtalen av enkeltsaker nedenfor i kap. 6-22.4. Uttrykket «fjernleverbare tjenester» er nærmere definert i mval. § 1-3 første ledd bokstav i. Det er tjenester der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Uttrykket «offentlig virksomhet» er ifølge definisjonen i lovens § 1-3 bokstav j (etter 1. juli 2011 bokstav k) statlig, kommunal og fylkeskommunal virksomhet.

I annet punktum er det presisert at ved omsetning av fjernleverbare tjenester til andre enn næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet, gjelder hovedregelen i første ledd.

Omsetning til norsk næringsdrivende av fjernleverbare tjenester som helt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, er derimot avgiftspliktig. Her gjelder ikke fritaket i første ledd. Bestemmelsen i annet ledd første punktum må her tolkes antitetisk.

Tredje ledd fritar for merverdiavgift omsetning av fjernleverbare tjenester i form av elektroniske tjenester også til andre mottakere hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet enn de som er nevnt i annet ledd. Elektroniske kommunikasjonstjenester er allikevel ikke fritatt for avgift dersom leveringen skjer gjennom fast terminal i merverdiavgiftsområdet. Skjer levering gjennom fast terminal utenfor merverdiavgiftsområdet, er omsetningen fritatt for merverdiavgift selv om mottakeren er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet.

Merverdiavgiftsforskriften § 6-22-1 har bestemmelser om registrerings- og dokumentasjonsplikt ved utførsel av tjenester.

At tidspunkt og sted for levering av ytelsen skal fremgå av salgsdokumentet, står uttrykkelig i bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 4. Dette trenger derfor ikke stå i merverdiavgiftsforskriften. Videre kreves dokumentasjon som viser at tjenesten helt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet. For tjenester som gjelder arbeid på varer, kreves utførsel av varene etter bestemmelsene i merverdiavgiftsforskriften §§ 6-21-1 og 6-21-2.

LegitimasjonIht. merverdiavgiftsforskriften § 6-22-1 første ledd første punktum skal fritaket i mval. § 6-22 første ledd dokumenteres med salgsdokument. Etter bokføringsforskriften § 5-1-2 skal salgsdokument minst inneholde kjøperens navn og adresse eller organisasjonsnummer. Siden det i utgangspunktet er et vilkår for fritak etter § 6-22- annet og tredje ledd at mottakeren er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet, er det presisert i merverdiavgiftsforskriften § 6-22-1 annet ledd at adressen skal fremgå av salgsdokumentet.

Gjelder tjenesten arbeid på vare, må oppdragstaker dessuten oppbevare gjenpart av tolldeklarasjon som legitimasjon for avgiftsfritt salg, jf. forskriftens § 6-22-1 første ledd annet punktum.

Et svensk selskap (X) leide jernbanevogner av Svenska Järnväger for frakt av varer mellom Norge og Sverige. Skattedirektoratet samtykket i brev av 10. august 1990 i at et verksted i Norge kunne fakturere reparasjonsarbeidet på jernbanevognene uten merverdiavgift til X. Det ble ansett godtgjort at tjenestene ble utført på vare som helt ut var til bruk i utlandet. Den registreringen av jernbanevognene som ble foretatt av NSB ble godtatt som legitimasjon istedenfor den utekspedering gjennom tollvesenet som kreves for andre varer.