Fritaket for elektroniske nyhetstjenester ble innført med virkning fra 1. mars 2016. Endringen innebar at de etterfølgende lovbestemmelser §§ 6-2 til og med 6-6 ble forskjøvet.

Skattedirektoratet vedtok 23. februar 2016 ny merverdiavgiftsforskrift § 6-2-1 som definerer elektroniske nyhetstjenester slik:

Med elektroniske nyhetstjenester menes elektroniske tjenester som:

• i hovedsak inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff
• er rettet mot allmennheten
• har en ansvarlig redaktør
• publiseres ukentlig eller oftere

Bakgrunnen for fritaket for elektroniske nyhetstjenester er den samme som gjelder for fritaket for papiraviser i § 6-1 (ytringsfrihet, norsk språk), samt at det var en ubegrunnet avgiftsmessig forskjellsbehandling av nyheter avhengig av distribusjonsteknologi. Fritaket for elektroniske nyhetstjenester er derfor ment å supplere fritaket for papiraviser slik at alle medier som hovedsakelig inneholder nyhets- og aktualitetsstoff, blir fritatt for merverdiavgift uavhengig av plattform, dvs. nyheter på pc, mobiltelefon, nettbrett, radio og fjernsyn.

Selv om fritaket er begrunnet blant annet i ønsket om å bevare det norske språket, vil det også omfatte utenlandske medier. Fritaket omfatter ikke tjenester som blir omsatt separat via elektroniske nyhetstjenester, for eksempel annonser, reklame, film, musikk, tilgang til vin- og matklubber mv. Skattedirektoratet har gitt en nærmere omtale av fritaket i brev av 26. februar 2016 til skattekontorene.

For å komme inn under fritaket i § 6-2, må tjenesten omfattes av definisjonen av Elektroniske tjenester«elektroniske tjenester» i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav j, dvs. være «fjernleverbare tjenester som leveres over internett eller annet elektronisk nett og som ikke kan anskaffes uten informasjonsteknologi, hvor leveringen av tjenesten hovedsakelig er automatisert». I paragrafens bokstav i er fjernleverbare tjenester definert som «tjenester der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted».

Nyhetstjenester som formidles via fjernsyn vil være omfattet, siden fritaket skal omfatte alle elektroniske nyhetstjenester uavhengig av distribusjonsteknologi, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 8.3.3.

Tv-kanalpakkerSentralskattekontoret for storbedrifter har i en uttalelse datert 22. september 2016 lagt til grunn at den enkelte TV-kanal må vurderes særskilt i forhold til kriteriene i FMVA § 6-2-1. Man finner støtte for dette i Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 8.3.3 hvor Finansdepartementet uttaler at fritaket må avgrenses mot alle andre elektroniske tjenester som fortsatt skal avgiftsberegnes med 25 %. Som eksempel er det vist til at TV 2 og TV3 ikke omfattes av fritaket, mens det motsatte gjelder for TV2 Nyhetskanalen, BBC News, CNN og AL Jazeera.

Av Skattedirektoratets fellesskriv av 26. februar 2016 følger at ved omsetning av nyhetsbaserte TV-kanaler sammen med andre TV-kanaler (kanalpakker), må fakturaen splittes. Hovedsakskriteriet vil ikke gjelde her.

InnholdFMVA § 6-2-1 bokstav a stiller som vilkår for fritak at tjenesten i hovedsak inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff.

En tjeneste kan omfattes av fritaket selv om den inneholder elementer som ikke er å anse som nyhets- og aktualitetsstoff, men innslaget av slike elementer må være begrenset, jf. kriteriet «i hovedsak». Finansdepartementet har under arbeidet med høringsnotatet, uttalt at "i hovedsak" her ikke betyr minst 80 % som ellers i merverdiavgiftsretten, men at vurderingen av om kriteriet er oppfylt, må baseres på en konkret skjønnsmessig vurdering. Hovedsakelighetsvilkåret innebærer at f.eks. allmennkringkastere som NRK og TV2 ikke vil være omfattet av fritaket selv om de også har en rekke nyhetssendinger og aktualitetsstoff.

Når det gjelder kravet om Bred dekning«bred dekning», er det i forarbeidene lagt til grunn at fritaket for elektroniske nyhetstjenester bør samsvare med den grensedragning som er trukket opp for papiraviser, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 8.3.3.

Delvis fritakDersom det leveres en kanalpakke der noen kanaler omfattes av fritaket i merverdiavgiftsloven § 6-2, andre ikke, har Sentralskattekontoret for storbedrifter i en konkret sak godtatt en fordelingsmetode som innebærer at hvis for eksempel to av ti kanaler i en kanalpakke omfattes av fritaket, vil 20 % av omsetningen knyttet til den aktuelle kanalpakken, anses fritatt for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 6-2. Man bemerker imidlertid at også andre fordelingsprinsipper kan være aktuelle.

BundlepakkerNoen leverandører av elektroniske nyhetstjenester tilbyr såkalte «bundlepakker». Det er pakker der det inngår f.eks. bredbånd, TV, telefoni og eventuelt andre elementer. «Bundling» innebærer at kunden oppnår en samlerabatt ved kjøp av slike pakker, sammenliknet med ordinær pris for tjenestene enkeltvis. I det tilfellet som Sentralskattekontoret for storbedrifter vurderte, var rabatten i hovedsak knyttet opp mot prisen for bredbånd med forskjellig hastighet. Sentralskattekontorets oppfatning er at «bundlepakkene» består av ulike ytelser som er priset hver for seg, der rabatten er knyttet til det enkelte produkt. Etter kontorets syn var det ikke grunnlag for å beregne en gjennomsnittsrabatt som om ytelsene utgjorde ett produkt. Grunnlaget for fordeling av omsetningen mellom fritatte og avgiftspliktige TV-kanaler, vil være prisen for kanalpakken med den prisreduksjon som gis for denne kanalpakken.

Etter at avisfritaket i merverdiavgiftsloven § 6-1 med virkning fra og med 1. juli 2020 ble utvidet til også å omfatte elektroniske aviser, er det i § 6-2 tatt inn en avgrensning mot tilfeller der fritaket vil følge av § 6-1 om aviser.