Fritaket for omsetning av elbiler ble innført med virkning fra 1. juli 2001. Bestemmelsens første ledd er knyttet opp mot det tilsvarende fritak for engangsavgiften, jf. Stortingets vedtak om engangsavgift § 7 første ledd bokstav i og begrenser seg til motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor.

Skattedirektoratet har i brev av 21. januar 2016 til Finansieringsselskapenes Forening antatt at fritaket også gjelder for store el-busser og tunge el-lastebiler, selv om disse kjøretøyene ikke omfattes av engangsavgiften. Denne tolkning antas å være i tråd med lovgivers intensjoner. Videre legger Skattedirektoratet til grunn at fritaket for leasing både omfatter nye og brukte kjøretøyer, mens formidlingsprovisjon som bilforhandler mottar ved formidling av leasingkontrakter for el-biler, faller utenfor fritaket.

Bestemmelsens tredje ledd tredje punktum er hjemmel for de utfyllende bestemmelser en finner i FMVA § 6-7-3. § 6-7-3 første ledd regulerer hvilke varer som omfattes av fritaket for bruktbiler, mens § 6-7-3 annet ledd regulerer hvilke tjenester som omfattes.

Ved lovendring av 13. desember 2013 ble fritaket utvidet til også å gjelde leasing av elbiler og omsetning av elbilbatterier. I fjerde ledd ble det samtidig innført en forskriftshjemmel til å bestemme hva som menes med leasing av kjøretøy etter første ledd og batteri til kjøretøy etter annet ledd. Endringen trådte i kraft 1. mars 2016. Se nærmere Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014, Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014). Se også budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 15. november 2013.