Unntaket omfatter omsetning og formidling av lotteritjenester. Formidling var ikke med i lovteksten i tidligere lov, men det ble klart forutsatt i Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) Merverdiavgiftsreformen 2001 at også formidling var omfattet.

Det er forutsatt i forarbeidene at avgrensningen av avgiftsunntaket for lotteritjenester tilsvarer avgrensningen av lotterier etter lotteriloven. Lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier definerer i § 1 første ledd bokstav a) lotteri som: «virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall».

Lotteri kan bare avholdes til inntekt for et humanitært eller samfunnsnyttig formål og krever som hovedregel offentlig tillatelse, jf. lotteriloven §§ 5–7. Det er lotteritilsynet som gir tillatelse og godkjenning etter bestemmelsene i lotteriloven, jf. lotteriloven § 4. Skatteetaten har derfor ikke myndighet til å avgjøre om en tjeneste anses som "lotteri" etter lotteriloven.

Lotteritilsynet, som er et tilsyns- og kontrollorgan for lotterivirksomhet i Norge, er underlagt Kulturdepartementet.

Eksempel på en lotteritjeneste er gevinstautomater (varegevinst- eller utbetalingsautomat) som er definert i lotteriloven § 1 første ledd bokstav c). Det skal altså ikke legges merverdiavgift på pengeinnsatsen til slike spill.

Et annet eksempel på en lotteritjeneste er omsetning av lodd (f.eks. Flax-lodd) og innsats i pengespill (f.eks. Lotto).

De hel- og halvstatlige pengespillene (f.eks. Lotto) er lotterier i henhold til definisjonen i lotteriloven, men er regulert i lov om pengespill av 28. august 1992 nr. 103.

Det følger av definisjonen av lotteri at bruk av såkalte underholdningsautomater (f.eks. «Flipper-spill») faller utenfor unntaket. For bruk av slike automater skal det altså beregnes merverdiavgift på innsatsbeløpet, og agenter/formidlere skal i utgangspunktet beregne merverdiavgift på provisjon de mottar. Kioskeiere eller butikkeiere som har underholdningsautomater stående i sin kiosk/butikk, anses å drive utleie av fast eiendom unntatt etter § 3-11 og skal følgelig ikke beregne avgift av vederlag/provisjon for denne utleien.

Også bruk av «jukebokser» o.l. faller utenfor unntaket.