Skatteklagenemnda alminnelig avdeling 02 NS 08/2019

Saken gjaldt tilbakeføring av inngående merverdiavgift på kostnader ved oppføring av et flisfyringsanlegg. Anlegget skulle brukes til oppvarming av kårbolig og hovedhus. Klager anførte at deler av flisfyringsanlegget også skulle brukes i avgiftspliktig virksomhet ved salg av varme til bygninger på gården eller til bruk i eksisterende skogbruksvirksomhet. Det ble verken dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort at fyringsanlegget skulle benyttes i den avgiftspliktige virksomheten. Fradragsretten ble avskåret etter mval. § 8-3 (1) bokstav g. Skatteklagenemnda fastholdt tilbakeføringen.

Skatteklagenemnda stor avdeling 01 NS 29/2018

Saken gjaldt delvis tilbakeføring av inngående merverdiavgift på kostnader ved oppføring av administrasjonsbygg på fiskeoppdrettsanlegg begrunnet i at en del av kostnadene ved oppføringen gjaldt fast eiendom som skal dekke boligbehov, hvor fradragsrett er avskåret etter mval. § 8-3 (1) bokstav g. Skatteklagenemnda i stor avdeling fastholdt tilbakeføringen.

KMVA 2748 av 18. oktober 1993

VåningshusKlageren hadde fradragsført inngående avgift vedrørende utgifter til modernisering/vedlikehold av våningshuset på egen skogeiendom. Det var på det rene at anskaffelsene gjaldt kun våningshusets kjøkken og bad. Klageren gjorde gjeldende at Riksskattestyret hadde godkjent våningshuset som driftsmiddel i næring. Videre ble det vist til behov for kontorlokaler på eiendommen.

Skattedirektoratet viste i sin innstilling til at våningshus på landbruks- eller skogeiendom står i samme avgiftsrettslige stilling som ethvert annet bygg bestemt for boligformål. Følgelig ble det lagt til grunn at fradragsrett for avgift på anskaffede varer og tjenester var avskåret etter § 22 nr. 3, jf. § 14 annet ledd nr. 2 (nå § 8-3 første ledd bokstav g). Det ble påpekt at dette gjelder uten hensyn til våningshusets skatterettslige stilling og uten hensyn til om anskaffelsene er å regne som vedlikehold eller påkostning i relasjon til reglene for utgiftsføring eller aktiveringsplikt.

Klagenemnda sluttet seg enstemmig til Skattedirektoratets innstilling.

KMVA 3070 av 1. november 1993

HjemmekontorKlageren og hans samboer hadde foretatt en utvidelse av felles bolig. Leiligheten var eid av samboeren. Bakgrunnen for utvidelsen var ifølge klager at et rom på 14 kvm skulle benyttes til hjemmekontor. Ifølge avtalen med entreprenøren gjaldt arbeidet utvidelse av stue, to soverom, bad samt forandring av vaskerom til soverom. Klageren og samboeren skulle dele utgiftene mot at klageren fikk bruke kontoret vederlagsfritt. Det var gjort fradrag for inngående avgift i klagerens regnskap.

Klagenemnda var enig med Skattedirektoratet i at de pådratte utgiftene måtte anses å gjelde arbeid på fast eiendom som skulle dekke boligbehov.

KMVA 3755 av 2. oktober 1997

Et kraftverk foretok vedlikehold av tre boliger som hver inneholdt to leiligheter til bruk for maskinistene på kraftverket. Klagenemnda la i samsvar med Skattedirektoratets tilråding til grunn at det primære formål med anskaffelsen og bruken av bygningene var å dekke boligbehov (behovet for hvile- og soveplasser) for ansatte på vakt.

KMVA 4899 av 25. september 2003 (SKD)

Kontorlokaler eller fritidseiendomKlager kjøpte i 1999 en tomt ved sjøen og fikk oppført et bygg på eiendommen. Inngående avgift på oppføringskostnadene var fradragsført med den begrunnelse at bygget skulle benyttes som kontorlokaler.

Fylkesskattekontoret begrunnet etterberegningen med at eiendommen var anskaffet til fritidsbruk. Det ble bl.a. vist til at det i korrespondansen med bygningsmyndighetene var opplyst at bygningen skulle brukes til fritidshus, og til at utformingen av bygget i sterk grad indikerte at det var ment som fritidsbolig. At bygget var til bruk i forretningsdriften, ble ikke ansett tilstrekkelig til å godtgjøre klagers påstand.

Skattedirektoratet fant det sannsynliggjort at eiendommen var anskaffet til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Det ble vist til at det av styreprotokoll 8/99 og 9/00 fremgikk at klager ønsket å benytte eiendommen som kontorlokaler og til at eiendommen var forsikret som kontorbygning. Videre viste direktoratet bl.a. til at klagers revisor hadde bekreftet at eiendommen var anskaffet til bruk som kontorlokaler, at bygget ble benyttet i klagers virksomhet samt at det var gitt bruksendring til kontorlokaler.

KMVA 5755 av 11. desember 2006

Kontorlokale eller leilighetKlager kjøpte en leilighet i 2005 som var opplyst skulle være til bruk som kontor i klagers avgiftspliktige konsulentvirksomhet. Klager anførte at leiligheten dekket behovet for kontorplass, samt at leilighetens nærhet til klagers bolig ble ansett særdeles praktisk. Arealet var på 45 kvm og inneholdt kontor, møterom, kjøkken og bad. Høsten 2005 ble det gjennomført betydelige vedlikeholdsarbeider på leiligheten inkludert oppgradering av bad, kjøkken og elektrisk anlegg. Inngående merverdiavgift på oppussingen ble fradragsført i sin helhet i klagers regnskap. Fylkesskattekontoret tilbakeførte fradragsføringen og mente, etter en helhetsvurdering, at det var mest sannsynlig at leiligheten ikke var anskaffet til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, men til boligformål. I innstillingen la Skattedirektoratet vekt på at det aktuelle objektet var en leilighet, som sammenholdt med størrelsen på arealet i forhold til virksomhetens omfang med kun én ansatt og omfanget samt delvis arten av oppussing, entydig talte mot at det reelt var foretatt anskaffelser til kontorbruk i virksomheten. Klagenemnda sluttet seg enstemmig til innstillingen.

BedriftskantinerEtter § 8-3 første ledd bokstav g annet punktum er det likevel fradragsrett for inngående merverdiavgift på oppføring og vedlikehold av bedriftskantiner, herunder løsøre til slike kantiner. Bestemmelsen kodifiserer tidligere ulovfestet rett. I Finansdepartementets uttalelse om arbeidstøy av 26. april 1971 legges det til grunn at fradragsretten ikke gjelder drift av bedriftskantiner. Det vil således ikke være fradragsrett for inngående avgift på blant annet elektrisk strøm til oppvarming, lys og koking.