Paragrafen lød på dette tidspunkt:

(1) Omsetning av tjenester i form av bygging, vedlikehold mv. av baneanlegg som utelukkende benyttes til skinnegående, kollektiv persontransport, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd.

(2) Departementet kan gi forskrift om hvilke tjenester som omfattes av fritaket og om hva som menes med baneanlegg eller del av baneanlegg.

Bestemmelsen ble opphevet med virkning f.o.m. 1. januar 2013.

Bakgrunnen for opphevelsen av bestemmelsen var at de forhold som i sin tid begrunnet fritaket, ikke lenger forelå.

Opphevelsen av fritaket for tjenester som gjelder baneanlegg, vil ikke medføre kostnadsøkninger, men bare en likviditetsulempe for persontransportvirksomhet som påtar seg utgifter forbundet med bygging, drift og vedlikehold av baneanlegg. Dersom baneanlegget eies av en annen enn transportselskapet og utgiftene vedrørende drift. mv. av dette, ikke skal dekkes av transportselskapet, vil opphevelsen av fritaket i mval. § 6-8 medføre økte utgifter for eieren. Dette avhjelpes ved den nye bestemmelsen i mval. § 2-3 femte ledd, jf. § 3-11 annet ledd bokstav k, som gir næringsdrivende og offentlig virksomhet som mot vederlag stiller baneanlegg til disposisjon for virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven, adgang til frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret.