Prinsipputtalelse

Skattemessig vurdering av aksjeincentivmodell

  • Publisert:
  • Avgitt 01.01.2022

Skatteetaten mottar en rekke anmodninger om bindende forhåndsuttalelser vedrørende skattemessige konsekvenser av en type aksjeincentivmodell hvor man kun betaler en andel av kjøpesummen ved erverv og hvor resterende del av kjøpesummen skal gjøres opp ved realisasjon av aksjen. Denne prinsipputtalelsen er avgitt for å klargjøre Skattedirektoratets standpunkt til den skattemessige behandlingen av slike incentivordninger.

1. Nærmere om aksjeincentivmodellene som omtales i denne uttalelsen

Modellene går i korte trekk ut på at den ansatte erverver aksjer i arbeidsgiverselskapet eller i selskap i samme konsern. Ervervet kan f.eks. skje ved kjøp av selskapets egne aksjer eller kjøp av aksjer fra en annen aksjonær. Aksjene gir stemmerett og rett til utbytte. Det er vilkår om ansettelse for å kunne erverve og eie aksjer i selskapet, og det er restriksjoner knyttet til salg av aksjen.

På ervervstidspunktet betaler den ansatte et kontantbeløp som er vesentlig lavere enn markedsverdi. Differansen mellom det som betales kontant ved ervervet og markedsverdien skal først gjøres opp ved senere realisasjon. Denne differansen omtales i det følgende som "restvederlaget". Det forutsettes at den ansatte tar en reell økonomisk risiko og anses som aksjonær for skattemessige formål.

Restvederlaget er i enkelte ordninger benevnt som en selgerkreditt eller som et lån. I andre ordninger kan det være betegnet som et betinget vederlag. Dette omtales nærmere nedenfor.

Denne uttalelsen redegjør for Skattedirektoratets syn på den skattemessige behandlingen av slike incentivordninger. Uttalelsen omtaler kun skattemessige konsekvenser for den ansatte, ikke skattemessig behandling hos arbeidsgiver eller andre avtaleparter. Uttalelsen tar ikke stilling til selskapsrettslige spørsmål.

I noen tilfeller blir aksjene ervervet av et selskap eid av den ansatte. Dette omtales særskilt i punkt 3 nedenfor. I punkt 4 beskrives enkelte presiseringer for tilfeller hvor aksjer erverves fra andre aksjonærer, og ikke fra arbeidsgiver.

2. Skattedirektoratets vurdering av incentivordningenes skattemessige konsekvenser

2.1 Rettspraksis

To avgjørelser fra Høyesterett omhandler spørsmålet om ansattes gevinst ved realisasjon av aksjer kunne skattlegges som fordel vunnet ved arbeid.

Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2000 s. 758 (Kruse Smith) gjaldt en incentivordning hvor ansatte tegnet aksjer i selskapet til pålydende, kr 10. Det ble ikke innbetalt noe utover tegningskursen. En særskilt regulert matematisk verdi per aksje i selskapet var etter nytegningen kr 143,02. Samtidig med tegningen ble det inngått en avtale med hovedaksjonæren om fremtidig innløsning av aksjene. Dersom erververen sluttet i selskapet hadde han plikt til å overdra aksjene til hovedaksjonæren, Vederlaget ved overdragelsen skulle fastsettes til en særskilt regulert matematisk verdi, og det skulle på dette tidspunktet gjøres fradrag for kr 133,02 (differansen mellom tegningskursen på kr 10 og den matematiske verdien på aksjene etter tegningen på kr 143,02).

Høyesterett kom til at det ikke var tvilsomt at de ansatte måtte anses som aksjonærer i selskapet ved tegning, selv om kapitalrisikoen ikke knyttet seg til hele markedsprisen på ervervstidspunktet. I den aktuelle saken kom Høyesterett til at gevinsten ved realisasjon måtte anses som kapitalinntekt og ikke arbeidsinntekt.

I Rt. 2000 s. 1739 (Pre Finans) ble utfallet et annet. Høyesterett viste til at gevinst ved ordinært eierskap av aksjer i arbeidsgiverbedriften i utgangspunktet ikke skal skattlegges som arbeidsinntekt, selv om ansettelsen er en viktig forutsetning for aksjeinnehavet. Samtidig ble det presisert at det er sikker rett at ytelser i arbeidsforholdet i form av friaksjer eller aksjer til underpris utgjør en fordel som skattlegges som arbeidsinntekt. Det følger av dette at særfordeler som arbeidstakeren får på grunn av arbeidsforholdet i forbindelse med aksjekjøp er skattepliktige og at det samme må gjelde ved salg av aksjer. I den konkrete saken kom Høyesterett til at så vel fraværet av risiko ved kjøpet som avtalens salgsvilkår representerte et markert avvik fra de markedsmessige vilkårene. Konsekvensen ble at aksjegevinsten måtte anses som en fordel vunnet ved arbeid.

Dommene fra Høyesterett viser at det må foretas en konkret vurdering av den ansattes anskaffelses- og avhendelsesvilkår for å avgjøre om det foreligger en fordel som skal beskattes som arbeidsinntekt. Ingen av dommene tok stilling til om det forelå en underpris på ervervstidspunktet i de aktuelle sakene.

2.2 Skattemessig behandling ved erverv av aksjene

I Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 1.1.2022 er det er redegjort for Skatteetatens syn på beskatning av underpris ved ansattes erverv av aksjer. Slik det fremgår der skal det alltid gjøres en vurdering av om det foreligger en underpris på ervervstidspunktet:

"For å avgjøre om det foreligger en fordel ved aksjeervervet, må det altså vurderes hvilken pris en uavhengig part ville lagt til grunn med de samme betingelsene. Dette vil bero på en konkret verdsettelse i den enkelte sak, hvor ulike momenter kan ha betydning i den skjønnsmessige vurderingen. For eksempel vil forventninger om fremtidige utdelinger være et sentralt moment i verdsettelsen. Restriksjoner knyttet til salg av aksjen vil kunne være et verdireduserende element. I tillegg må øvrige vilkår som for eksempel medsalgsrett eller –plikt vurderes. Det at den ansatte ikke, eller i begrenset grad, kan realisere merverdiene i et selskap ved et senere salg av aksjen, utelukker imidlertid ikke i seg selv at det kan foreligge en fordel."

En eventuell underpris skattlegges som en fordel vunnet ved arbeid på ervervstidspunktet. I incentivmodellen som omhandles i denne uttalelsen vil det foreligge en underpris med mindre differansen mellom det som betales ved ervervet og markedsprisen for skatteformål kan anses som et reelt lån/kreditt. Det må derfor gjøres en konkret vurdering av om restvederlaget reelt sett må anses gjort opp ved at den ansatte påtar seg en betalingsforpliktelse i form av et lån/kreditt eller om det må anses som en skattepliktig fordel på ervervstidspunktet. Det har ingen betydning om partene i avtalen har benevnt restvederlaget som et lån/kreditt, et betinget vederlag, restkjøpesum el. Det er realiteten i avtalen som må legges til grunn for den skattemessige behandlingen. For aksjer ervervet ved kjøp fra selskapet eller fra andre aksjonærer kan det ytes kreditt så fremt denne ikke er i strid med aksjelovens bestemmelser.

Som et utgangspunkt vil det foreligge et lån dersom den ansatte har fått eierskap til aksjene med en forpliktelse til å betale resterende del av kjøpesummen på et senere tidspunkt. Det kan foreligge et lån selv om restvederlaget først skal gjøres opp ved realisasjon av aksjene.

Hvis det foreligger klausuler som begrenser tapsrisikoen ved investeringen, f.eks. bestemmelser om hel eller delvis ettergivelse dersom nærmere angitte begivenheter inntrer, oppstår spørsmålet om det likevel foreligger et reelt lån.

For at det skal foreligge et lån er det et vilkår at det foreligger en reell og ubetinget tilbakebetalingsplikt. Dette fremgår blant annet av Rt. 1998 s. 383, der Høyesterett la til grunn at den anførte tilbakebetalingsplikten var betinget av det økonomiske resultatet av selskapets drift og at man i et slikt tilfelle måtte falle tilbake på hovedregelen om at uttak skal anses som lønn eller utbytte.

I en sak fra Borgarting lagmannsrett i Utv. 2009 s. 1345 kom retten til at det forelå et reelt lån. Det fremgår at det skal foretas en bred, skjønnsmessig helhetsvurdering, og lagmannsretten la til grunn som sannsynlig at aksjonæren anså seg forpliktet til å gjøre opp gjelden til selskapet.

Det samme er lagt til grunn bl.a. i HR-2017-350-A Rauma Energi som gjelder grensen mellom lån og egenkapital. Her fremgår det at det mest sentrale kjennetegnet for gjeld er at låntaker har en alminnelig og ubetinget plikt til å betale tilbake kapitalen.

Vurderingstemaet og momenter ved vurdering av om det foreligger et reelt lån er beskrevet i Skatte-ABC 2021 "Lån – avgrensningen mot andre ytelser fra arbeidsgiver/selskap mv." punkt 5.1.

Når det er avtalt at restvederlaget ikke skal betales med mindre den ansattes gevinst på aksjene minst dekker betalingsforpliktelsen, kan det ikke sies å foreligge en ubetinget betalingsforpliktelse. Etter Skattedirektoratets syn vil det da ikke foreligge et lån i skattemessig forstand. Konsekvensen av dette blir at restvederlaget ikke anses som en del av betalingen på ervervstidspunktet og at differansen mellom det som betales og markedsverdien skal skattlegges som lønn.

Inngangsverdien for den ansattes aksjer vil være det som betales for aksjen med tillegg av den fordelen den ansatte har blitt beskattet for, og det vil samlet tilsvare markedsverdien for aksjene. Hvis det oppstår en forpliktelse til å foreta ytterligere betaling ved senere realisasjon av aksjene, vil denne tilleggsbetalingen også bli tillagt inngangsverdien.

2.3 Beskatning av fordel ved rimelig lån/kreditt

Dersom en konkret vurdering av ordningen tilsier at det foreligger et lån tilsvarende restvederlaget, må det vurderes om lånet vil få noen skattemessige konsekvenser for den ansatte. Fordel i form av rimelig rente på lån er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid når lånet er foranlediget av arbeidsforholdet. Lånet/kreditten er gitt i forbindelse med aksjeincentivordningen rettet mot ansatte. Dersom lånet ytes rentefritt, eller til en lavere rente enn den ansatte ville kunne oppnå uavhengig av arbeidsforholdet, vil fordelen av en slik lavere rente i prinsippet være skattepliktig som lønn.

Lånet vil som hovedregel være omfattet av reglene om rimelige lån i arbeidsforhold når det er gitt av arbeidsgiver, jf. skatteloven § 5-12 4. ledd og FSFIN § 5-12-A. Det vil foreligge en skattepliktig fordel dersom avtalt rente er lavere enn normrenten.

For en nærmere beskrivelse av i hvilke tilfeller lån fra andre enn arbeidsgiver er omfattet av disse reglene vises det til Skatte-ABC 2021 "Lån i arbeidsforhold" punkt 4.2.

Dersom lånet er gitt utenfor rammene av skatteloven § 5-12 4. ledd og FSFIN § 5-12 A, og avtalt rente er lavere enn markedsrenten, vil forskjellen mellom avtalt rente og markedsrente være en skattepliktig fordel for de ansatte.

2.4 Beskatning ved utdelinger i eiertiden

Utdeling av utbytte beskattes i utgangspunktet i henhold til aksjonærmodellen, jf. skatteloven §§ 10-11 flg. Det er normalt ikke aktuelt å omklassifisere utbytte til lønn når aksjene eies direkte, se uttalelser fra Skattedirektoratet i Utv. 2009 s. 1284 og Utv. 2013 s. 1189, og punkt 3 nedenfor som beskriver skattemessig behandling ved indirekte eie.

2.5 Beskatning ved realisasjon av aksjene

Utgangspunktet er at gevinst/tap ved realisasjon av aksjene beskattes etter aksjonærmodellen i skatteloven §§ 10-30 flg. I incentivordninger denne uttalelsen omhandler, hvor den ansatte anses som aksjonær fra ervervet, vil gevinst ved realisasjon normalt ikke anses som skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Inngangsverdien på aksjene er summen av kontantvederlaget og skattepliktig fordel ved ervervet, eventuelt tillagt restvederlaget som gjøres opp ved lån/kreditt.

Hvis avtalen innebærer at den ansatte ikke har foretatt en reell kapitalinvestering eller at den ansatte er sikret mot tap, helt eller delvis, kan konsekvensen bli at gevinst ved realisasjon anses som en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, se Rt. 2000 s. 1537 (Pre Finans) omtalt ovenfor.

Hvis det ved realisasjon av aksjer er bestemmelser om earn-out eller lignende reguleringer, må det vurderes om deler av en gevinst skal tilordnes den ansatte som fordel vunnet ved arbeid, se Skatte-ABC 2021 "Utgangsverdi" punkt 6.4.

2.6 Beskatning av lån/betalingsforpliktelse som ettergis

Hvis den ansatte har en forpliktelse til å betale resterende kjøpesum ved realisasjon av aksjene, og den ansatte blir fritatt for denne forpliktelsen, vil ettergivelsen innebære en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, jf. skatteloven § 5-1 jf. § 5-10.

3. Særlig om aksjer som eies indirekte gjennom (holding)selskap

Vurderingen av om det foreligger en skattepliktig fordel på ervervstidspunktet blir den samme som beskrevet ovenfor i punkt 2.2. Den ansatte tilordnes og skattlegges for fordelen selv om det er et selskap eid av den ansatte som erverver aksjene.

Ved utdeling av utbytte i eiertiden, vil utbytte som utgangspunkt tilordnes selskapet som er aksjeeier og beskattes etter fritaksmetoden i skatteloven § 2-38. Det kan imidlertid være aktuelt å endre tilordning og beskatning hvis utdelingen er godtgjørelse for arbeid den ansatte har utført, se Skattedirektoratets uttalelse i Utv. 2013 s. 1189. Den ansatte vil i slike tilfeller være riktig subjekt for tilordning av inntekten. Inntekten kan ikke med skattemessig virkning overføres til selskapet og klassifiseres som utbytte.

Når en ansatt som eier aksjer i arbeidsgiverselskapet via et (holding)selskap er skattlagt for et beløp som har tilfalt vedkommendes selskap som aksjonær, skal han eller hun skattemessig anses for å ha innbetalt et tilsvarende beløp til selskapet. Beløpet tillegges inngangsverdien på aksjene i (holding)selskapet og behandles som innbetalt kapital, se Utv. 2016 s. 836 og Skatte-ABC 2021 "Tilsidesettelse – allment" punkt 4.6.4.

Gevinst eller tap ved realisasjon av aksjene vil som hovedregel være omfattet av fritaksmetoden i skatteloven § 2-38. Hvis det ved realisasjonen foreligger fordel som må anses vunnet ved arbeid, for eksempel ettergivelse av gjeld eller betaling for fremtidig arbeidsinnsats, skal denne fordelen tilordnes den ansatte og beskattes som fordel vunnet ved arbeid.

Når det er på det rene at et lån til selskapet skyldes aksjonærens arbeidsforhold, skal arbeidstakeren beskattes for en eventuell fordel selv om lånet er gitt til den ansattes (holding)selskap, se Skatte-ABC 2021 "Lån i arbeidsforhold" punkt 4.4. Skattedirektoratet legger til grunn at i en ordning som beskrevet i denne uttalelsen, er de gunstige betingelsene, herunder eventuell ettergivelse av lån/reduksjon av betalingsforpliktelsen, foranlediget av arbeidsforholdet. En uavhengig tredjepart ville ikke oppnådd tilsvarende betingelser.

4. Erverv av aksjer fra andre enn arbeidsgiver

Den skattemessige behandlingen for arbeidstaker blir den samme uavhengig av om det er arbeidsgiver som selger egne aksjer eller om aksjene erverves fra en annen aksjonær. Det har ikke betydning om aksjene er i arbeidsgiverselskapet eller i et annet selskap, f.eks. morselskapet i konsernet.

Det innebærer at en eventuell underpris ved erverv av aksjer er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid selv om aksjene er ervervet fra en tredjepart og ikke fra arbeidsgiver. Det samme vil gjelde andre fordeler som ledd i eller som følge av incentivordningen, f.eks. gunstige lånevilkår eller ettergivelse av gjeld.