Skattedirektoratet avga 1. januar 2022 en prinsipputtalelse om den skattemessige behandlingen av en type aksjeincentivmodell. Modellen gjelder kjøp av aksjer hvor den ansatte betaler en andel av kjøpesummen ved erverv og hvor resterende del av kjøpesummen skal gjøres opp ved realisasjon. Dersom aksjene reduseres i verdi i perioden frem til realisasjon, ettergis hele eller deler av restvederlaget. Modellen er ofte omtalt som «Kruse Smith-modellen» etter en dom i Høyesterett i 2001.

I Skattedirektoratets uttalelse ble det lagt til grunn at når det er avtalt at restvederlaget ikke skal betales med mindre den ansattes gevinst på aksjene minst dekker betalingsforpliktelsen, kan det ikke sies å foreligge en ubetinget betalingsforpliktelse. Da vil ikke restvederlaget regnes som et lån i skattemessig forstand. Konsekvensen av dette blir at restvederlaget ikke anses som en del av betalingen på kjøpstidspunktet. Differansen mellom det som betales og markedsverdien skal da skattlegges som lønn.

Tillegger Kruse Smith-dommen større vekt

Basert på en fornyet gjennomgang av uttalelsen av 1. januar 2022 ser Skattedirektoratet at det er behov for å endre den avgitte uttalelsen. Skattedirektoratet har kommet til at praksis basert på Kruse Smith-dommen bør videreføres. Det innebærer at restvederlaget anses som en kreditt som etter Skattedirektoratets syn behandles som et lån. Kruse Smith-dommen tillegges dermed større vekt enn praksis som gjelder vurderingen av når det foreligger et lån skattemessig i denne typen saker. 

Reglene om normrente ved lån i arbeidsforhold i skatteloven § 5-12 4. ledd kommer til anvendelse. Skattepliktige som har lagt til grunn markedsrente i skattemeldingen kan endre til dette til normrente ved egenendring, alternativt anmode skattekontoret om endring dersom det ikke er egenendringsadgang. Se mer om endring av skattemelding.

Dersom kreditten (restvederlaget) helt eller delvis ettergis, anses det som skattepliktig lønn.

Les hele uttalelsen her:

Skattemessig vurdering av aksjeincentivmodell