Avgift på elektrisk kraft
Det er avgift på all elektrisk kraft som leveres i Norge.
Sluttkunder betaler elavgiften til nettselskapet sitt. Nettselskapene rapporterer og betaler til Skatteetaten.
Om avgiften
Avgiften omfatter blant annet kraft til husholdninger og til næringsvirksomhet. Det gjelder også kraft som leveres uten vederlag, og kraft som nettselskapet eller produsenten tar ut til eget bruk.
Sats for 2023
| Alminnelig sats | |
| Januar – mars («Vintersats») | 9,16 øre per kWh |
| April – desember | 15,84 øre per kWh |
| Redusert sats | |
| Hele året | 0,546 øre per kWh |
Fritak eller redusert sats
I noen tilfeller har sluttbruker rett til avgiftsfritak eller redusert avgiftssats.
Nytt fritak: Fra 1. oktober 2023 er det fritak for kraft fra fornybare energikilder som brukes innenfor samme eiendom.
Se hvem som kan få fritak eller redusert sats, og hva som kreves:
Den reduserte satsen omfatter industri- og bergverksbedrifter, materialgjenvinningsbedrifter, samt arbeidsmarkedsbedrifter og bedrifter med varig tilrettelagt arbeid som utøver industriproduksjon.
Dette må dokumenteres
For at nettselskapet kan levere kraft med redusert avgiftssats eller fritak, må de årlig innhente dokumentasjon fra sluttbruker. Dette kan gjøres ved å be sluttbruker besvare følgende:
Bruker må være registrert med følgende næringskoder:
- næringene 05 til 33, eller
- næringsundergruppe 38.320 (materialgjenvinning), eller
- næringsundergruppe 88.993 og 88.994 (Arbeidsmarkedsbedrifter og varig tilrettelagt arbeid), forutsatt at bedriften utøver aktivitet som etter sin art faller inn under næringene 05-33)
Dette skal bekreftes med dokumentasjon på at nettselskapet har sjekket næringskode hos Brønnøysundregistrene. Dette kan gjøres automatisert. Eventuelt kan det bekreftes med utskrift fra Enhetsregisteret.
Hvis næringskode er 88.993 (arbeidsmarkedsbedrift), må det bekreftes at bedriften utøver aktivitet som etter sin art faller inn under næringskodene 5 til 33.
Angis i prosent.
Skal beregnes med full sats, med mindre sluttkunden dokumenterer selvstendig rett til avgiftsnedsettelse.
Angis i prosent.
Skal beregnes med full sats.
For å fordele forbruket, må sluttbruker vurdere hvor stor andel av kraften som skal ha fritak, redusert sats eller ordinær sats.
Et «administrasjonsbygg» er et bygg hvor 80 % eller mer av byggets totale areal benyttes til administrasjon. Hvert bygg skal vurderes for seg, og forbruket skal enten ha redusert eller ordinær sats. Kraftforbruket skal ikke forholdsmessig fordeles innad i et administrasjonsbygg.
Se mer om administrasjonsbygg og eksempler på fordeling av forbruk
Du finner detaljer om hva som defineres som industri og bergverk i særavgiftsforskriften § 3-12-4. Du finner næringskoder til bedrifter på brreg.no.
Det er redusert sats på kraft brukt i produksjon av fjernvarme.
Fjernvarmeprodusenten må levere fjernvarme til forbrukere utenfor egen virksomhet. Den reduserte satsen gjelder ikke kraft til produksjon av fjernkjøling.
Dette må dokumenteres
For at nettselskapet kan levere kraft med redusert avgiftssats eller fritak, må de årlig innhente dokumentasjon fra sluttbruker. Dette kan gjøres ved å be sluttbruker besvare følgende:
Foretaket må være registrert med næringskode 35.300, eller ha konsesjon gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Skal bekreftes med dokumentasjon på at nettselskapet har sjekket næringskode hos brreg.no. Eventuelt kan det bekreftes med utskrift fra Enhetsregisteret.
Hvis brukers næringskode ikke er 35.300, kreves det at det dokumenteres konsesjon fra NVE.
Legg frem dokumentasjon som viser at det benyttes minst 50 % av minst en av følgende energikilder:
- avfall
- bioenergi
- spillvarme
- varmepumper
Dette kan dokumenteres med kopi av innvilget støtte til fjernvarmeanlegg eller annen lignende dokumentasjon.
Anlegg under oppbygging
Hvis fjernvarmeanlegget ikke oppfyller krav til godkjente energikilder fordi det er under oppbygging, må du legge ved dokumentasjon for dette ved for eksempel uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat eller Enova SF.
Det skal ikke faktureres med redusert sats før fjernvarme faktisk leveres til kunde. Unntaket for vilkåret om energikilder pga. oppbygging gjelder i tre år. Tre år regnes fra første leveranse.
Angis i prosent.
Skal beregnes med full sats.
For å fordele forbruket, må sluttbruker vurdere hvor stor andel av kraften som skal ha fritak, redusert sats eller ordinær sats.
Et «administrasjonsbygg» er et bygg hvor 80 % eller mer av byggets totale areal benyttes til administrasjon. Hvert bygg skal vurderes for seg, og forbruket skal enten ha redusert eller ordinær sats. Kraftforbruket skal ikke forholdsmessig fordeles innad i et administrasjonsbygg.
Se mer om administrasjonsbygg og eksempler på fordeling av forbruk
Du finner detaljer om regelverket for fjernvarme i særavgiftsforskriften § 3-12-5. Du finner næringskoder til bedrifter på brreg.no.
Det er redusert sats på kraft levert til skip i næring.
Dette inkluderer også
- boreskip og borerigger med fremdriftsmaskineri
- lading, for eksempel til el-ferger
Dette må dokumenteres
For at nettselskapet kan levere kraft med redusert avgiftssats, må de innhente dokumentasjon fra landstrømanlegget. Dette kan dokumenteres ved å be landstrømanlegget besvare følgende:
Oppgi samlet mengde kraft i kWh levert til skip i næring.
Som skip i næring anses ikke skip i opplag, skip som er varig er tatt ut av fart, skip brukt til bosted, hotell, kontor, verksted, lager, eller som er under reparasjon, ombygging eller er satt i dokk eller lignende.
Landstrømanlegget på sin side, må innhente og oppbevare følgende dokumentasjon fra skip de leverer kraft til:
Skipets navn
Kjennemerke
Erklæringen må inneholde svar: ja eller nei.
Boreskip og borerigger anses også som skip i denne sammenhengen.
Som skip i næring anses ikke skip i opplag, skip som er varig tatt ut av fart, skip brukt til bosted, hotell, kontor, verksted, lager, eller som er under reparasjon, ombygging eller er satt i dokk eller lignende.
Erklæringen må inneholde svar: ja eller nei.
Rederi kan avgi generelle erklæringer som gjelder for 1 år.
Legitimert representant for skipet eller rederiet.
Du finner detaljer om skip i næring i særavgiftsforskriften § 3-12-7.
Det er redusert sats på kraft til produksjon eller omforming av energiprodukt.
Dette menes med energiprodukt
Med energiprodukt menes varer som hører under noen spesifikke posisjoner i tolltariffen.
- a. 15.07–15.18, når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel,
- b. 27.01–27.15,
- c. 29.01 og 29.02,
- d. 29.05. 11 00, som ikke er av syntetisk opprinnelse, når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel,
- e. 34.03,
- f. 38.11,
- g. 38.17,
- h. 38.26.0000 når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel
Dette må dokumenteres
For at nettselskapet kan levere kraft med redusert avgiftssats eller fritak, må de årlig innhente dokumentasjon fra sluttbruker. Dette kan gjøres ved å be sluttbruker besvare følgende:
Mengde kraft levert med redusert sats til produksjon eller omforming av energiprodukt.
Skal oppgis i kWh.
Du finner detaljer om energiprodukter i særavgiftsforskriften § 3-12-8.
Det er redusert sats på kraft til all næringsvirksomhet i tiltakssonen.
Tiltakssonen omfatter Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø.
Andre leveranser i tiltakssonen har fritak fra avgift på elektrisk kraft.
Det er fritak på kraft som leveres til bruk i kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske prosesser og mineralogiske prosesser.
Metallurgiske prosesser består i utvinning og behandling av metall.
Med mineralogiske prosesser menes de prosesser som faller inn under næringskode 23 i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. Det er imidlertid ikke noe vilkår at virksomheten er registrert med næringskode 23 for å ha krav på fritaket. Det vil være tilstrekkelig at virksomheten driver prosesser som hører inn under næringsgruppe 23. Eksempler på mineralogiske prosesser er tilvirking av sement, betong, kalk, glass, mineralull, keramikk, ekspanderende leire og teglstein.
Det vil som regel også leveres kraft til støtteprosesser. Slike støtteprosesser har rett til redusert avgiftssats såfremt det foreligger dokumentert rett til dette. Se avsnitt over om industri og bergverk. Dette innebærer at det kan være virksomheter hvor det både skal faktureres kraft uten avgift, med redusert sats, og ordinær sats på leveranser til administrasjonsbygg.
Dette må dokumenteres
For at nettselskapet kan levere kraft med redusert avgiftssats eller fritak, må de årlig innhente dokumentasjon fra sluttbruker. Dette kan gjøres ved å be sluttbruker besvare følgende:
Foretaket må være registrert med næringskode innenfor kapittel 5 til 33. Dette er et krav for å være berettiget til redusert sats.
Merk hvilke prosesser kraften leveres til:
- kjemisk reduksjon
- elektrolyse
- metallurgisk prosess
- mineralogiske prosesser
Det er bare elektrisk kraft som benyttes direkte i disse prosessene som omfattes av fritaket.
Oppgi prosentandel.
Oppgitt andel skal fritas for avgift. Øvrig bruk til andre formål skal faktureres med lav avgiftssats for industri, med mindre det gjelder administrasjonsbygg. Fordelingen skal kunne sannsynliggjøres.
Oppgitt andel skal ha redusert sats for industribedrifter.
Angis i prosent.
Skal beregnes med full sats.
For å fordele forbruket, må sluttbruker vurdere hvor stor andel av kraften som skal ha fritak, redusert sats eller ordinær sats.
Et «administrasjonsbygg» er et bygg hvor 80 % eller mer av byggets totale areal benyttes til administrasjon. Hvert bygg skal vurderes for seg, og forbruket skal enten ha redusert eller ordinær sats. Kraftforbruket skal ikke forholdsmessig fordeles innad i et administrasjonsbygg.
Se mer om administrasjonsbygg og eksempler på fordeling av forbruk
Du finner detaljer om regelverket i særavgiftsforskriften § 3-12-13.
Det er fritak på kraft til bruk i foretak som har veksthus med elektrisk varmeanlegg. Fritaket omfatter ikke elektrisk kraft levert til administrasjonsbygg.
Dette må dokumenteres
For at nettselskapet kan levere kraft med redusert avgiftssats eller fritak, må de årlig innhente dokumentasjon fra sluttbruker. Dette kan gjøres ved å be sluttbruker besvare følgende:
Med veksthusnæringen menes produksjon av planter i et drivhus i næringsøyemed.
Angis i prosent.
Skal beregnes med full sats.
For å fordele forbruket, må sluttbruker vurdere hvor stor andel av kraften som skal ha fritak, redusert sats eller ordinær sats.
Et «administrasjonsbygg» er et bygg hvor 80 % eller mer av byggets totale areal benyttes til administrasjon. Hvert bygg skal vurderes for seg, og forbruket skal enten ha redusert eller ordinær sats. Kraftforbruket skal ikke forholdsmessig fordeles innad i et administrasjonsbygg.
Se mer om administrasjonsbygg og eksempler på fordeling av forbruk
Du finner detaljer om regelverket i særavgiftsforskriften § 3-12-14.
Fritaket omfatter kraft som leveres til bruk til framdrift, oppvarming og belysning av tog eller annet skinnegående transportmiddel, inkludert trolleybusser.
Dette må dokumenteres
For at nettselskapet kan levere kraft med redusert avgiftssats eller fritak, må de årlig innhente dokumentasjon fra sluttbruker. Dette kan gjøres ved å be sluttbruker besvare følgende:
Bekreftelse på at den elektriske kraften på dette målepunktet brukes til fremdrift, oppvarming eller belysning i tog, skinnegående transportmiddel eller trolleybuss.
Oppgi hvor stor andel av forbruket som skal ha fritak.
Skal oppgis i prosent.
Fritaket omfatter kun elektrisk kraft brukt til framdrift, oppvarming og belysning i et skinnegående transportmiddel eller trolleybuss.
Dersom det for ett abonnement leveres kraft til formål som dels faller innenfor og dels utenfor avgiftsfritaket, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket. Fordelingen skal kunne sannsynliggjøres.
Du finner detaljer om skinnegående trafikk i særavgiftsforskriften § 3-12-16.
Det er fritak for kraft brukt i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft.
Fritaket omfatter kun kraft til tiltak som har en direkte teknisk sammenheng med produksjon, eller som rent teknisk er nødvendig for å opprettholde produksjon.
Kraft til følgende formål er fritatt for avgift:
- til drift av magnetiseringsmaskiner for de generatorer som har separat magnetisering
- til pumping av vann til ovenforliggende magasiner
- til dekning av transformator- og overføringstap
- til nødvendig lys og oppvarming av kraftomformer- og transformatorstasjoner med funksjonell tilknytning til selve produksjonen, men ikke til stasjoner i fordelingsnettet
- til lys og oppvarming i maskinsal, kontrollrom, verksted, koplingsanlegg, lukehus, luker og grinder, hjelpeanlegg til kjøling, ventilasjon, måling og luftfukting
- til turbinkonstruksjoner – herunder vridning av turbinblad og turbin-hub (pitch og yaw), hvilerotasjon, oppvarming av girolje, nødvendig lys, kjøling, oppvarming, ventilasjon,luftavfukting, kommunikasjon, av- og anti-ising
Dette må dokumenteres
For at nettselskapet kan levere kraft med redusert avgiftssats eller fritak, må de årlig innhente dokumentasjon fra sluttbruker. Dette kan gjøres ved å be sluttbruker besvare følgende:
Bekreftelse på at den elektriske kraften på dette målepunktet brukes i direkte sammenheng med produksjon av kraft.
Oppgi hvor stor andel av forbruket som skal ha fritak. Skal oppgis i prosent.
Dersom det leveres kraft til formål som dels faller innenfor og dels utenfor avgiftsfritaket, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket. Fordelingen skal kunne sannsynliggjøres.
Du finner flere detaljer om produksjon av elektrisk kraft i årsrundskrivene.
Fritaket gjelder for kraft produsert i solceller som brukes direkte av produsenten selv.
Med «brukes direkte» menes kraft produsert i egne anlegg og hvor kraften som forbrukes går direkte via internt ledningsnett fra anlegget til forbrukerens bygninger.
Produsenter som leverer kraften ut på det ordinære ledningsnettet og deretter får levert kraft tilbake via nettselskapet, vil ikke omfattes av fritaket. Dette anses ikke som direkte levering.
Det er fritak for kraft fra fornybare energikilder som brukes innenfor samme eiendom. Fritaket vil typisk omfatte større eiendommer hvor flere brukere får kraft fra et produksjonsanlegg på eiendommen, som for eksempel i et borettslag.
Bruken må skje på samme eiendom som produksjonen. Fritaket gjelder til og med 1 MW (AC) per eiendom. Kraften kan leveres til det ordinære ledningsnettet, og fordeles med en tilsvarende mengde til brukerne på eiendommen (virtuell fordeling).
Fritaket gjelder i tillegg til fritaket for solcellekraft fra eget anlegg. Det første fritaket gjelder der kraften fordeles via kraftnettet, mens det andre fritaket gjelder der kraften brukes opp av produsenten innenfor internt ledningsnett.
Dette må dokumenteres
Produsenten må melde til sitt nettselskap:
Hvilke tilknytningspunkter (produksjonsmålepunkter) som skal ha fritak
Maksimalt 1 MW installert effekt (AC). Installert effekt på anleggene som er koblet til tilknytningspunktene som skal ha fritak kan ikke være over terskelgrensen, hverken alene eller til sammen.
Meldingen må si hvilke abonnenter (målepunkt-IDer) kraften skal fordeles til og fordelingsnøkkelen for disse.
Bruken må skje på samme eiendom som produksjon. Med samme eiendom menes samme kommune- gårds- og bruksnummer og eventuelt festenummer.
Eksempel
En eiendom har 5 produksjonsanlegg med solceller som er koblet til hvert sitt tilknytningspunkt. Hvert anlegg har en installert effekt på 300 kW.
Produsenten kan da melde inn tre av tilknytningspunktene og få fritak for 900 kW. Kraften fra de to siste anleggene og tilknytningspunktene vil være avgiftspliktige på vanlig måte når den går ut til kraftnettet.
Det er fritak på kraft levert direkte til sluttbruker som er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
For at nettselskapet kan levere kraft med avgiftsfritak, må de årlig innhente dokumentasjon fra sluttbruker:
Bekreftelse på at anlegget er godkjent som energigjenvinningsanlegg av Miljødirektoratet eller Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Avtale om levering av elektrisk kraft produsert i energigjenvinningsanlegg mellom produsent og sluttbruker.
Årlig avstemming av energigjenvinningsanleggets produksjon og levering.
Dersom mengden levert kraft i løpet av et kalenderår overstiger mengden faktisk produsert kraft i energigjenvinningsanlegget, skal det overskytende føres opp med avgift i skattemeldingen for siste kvartal det aktuelle kalenderåret. Da skal avgiftssatsen per 31. desember gjelde.
Du finner flere detaljer i særavgiftsforskriften § 3-12-12.
Det er fritak på kraft som er produsert i et aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA som tas ut til egen bruk, og som leveres direkte til sluttbruker.
Mikrokraftverkets eier skal utferdige faktura for det aktuelle kvantum, og må enten føre kraften fram til sluttbruker i eget nett eller leie nett av andre. Det er kun det kvantum som faktisk er produsert i mikrokraftverket, som kan leveres avgiftsfritt.
For at nettselskapet kan levere kraft med avgiftsfritak, må de årlig innhente dokumentasjon fra sluttbruker:
Bekreftelse på at kraften er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA («mikrokraftverk»).
Hver generator vurderes separat. Det er uten betydning om samlet merkeytelse for flere generatorer til sammen overstiger 100 kVA.
Avtale om levering av elektrisk kraft produsert i mikrokraftverket direkte til sluttbruker.
Produsenten må overfor nettselskapet kunne dokumentere hvilke kraftkvanta som henholdsvis er produsert i eget mikrokraftverk og kjøpt/mottatt fra andre.
Du finner detaljer om mikrokraftverk i særavgiftsforskriften § 3-12-12.
Det er fritak for kraft produsert i nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyningen har sviktet.
Det er fritak på kraft produsert i mottrykksanlegg.
Fritaket omfatter husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen.
Tiltakssonen omfatter Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø.
Begrepet husholdning omfatter blant annet eneboliger, leiligheter, hybler, og fritidsboliger, herunder hytter, setrer, koier og lignende. Forbruk i uthus, uteplasser, garasjer, fellesvaskeri og andre fellestjenester og fellesanlegg knyttet til slike husholdninger er også avgiftsfri. Begrepet husholdning skal også omfatte aldershjem, barnehjem, daginstitusjoner for barn samt fellesanlegg i/for slike bygg.
Leveranser i tiltakssonen som ikke er omfattet av fritaket, har redusert sats.
Norge har gjennom en rekke traktater, avtaler og protokoller forpliktet seg til å frita NATO-styrker mv. for særavgift. Fritaket omfatter varer til bruk for utenlandske NATO-styrker og styrker som er med i Partnerskap for fred, NATOs hovedkvarter i Norge og personer tilknyttet NATO.
Dette omfatter også utenlandske styrker som ikke er medlem av NATO eller med i Partnerskap for fred, men som deltar i øvelse mv. som er godkjent av norsk militær myndighet og som er eller blir underlagt NATO-kommando.
Det gis fritak for avgift på varer til bruk for internasjonale organisasjoner. Fritaket gjelder kun organisasjoner som er nevnt i stortingsvedtaket. For elektrisk kraft gis det avgiftsfritak for Den nordiske investeringsbanken.
Dokumentasjon og egenerklæring
Nettselskapet må innhente dokumentasjon og egenerklæring for rett til avgiftsnedsettelse fra sluttbruker. Dokumentasjonen må ikke være eldre enn 12 måneder.
Hvilken dokumentasjon som kreves, varierer avhengig av type fritak eller reduksjon det er snakk om. Du finner detaljer om hvert enkelt tilfelle lenger opp på siden.
Dersom sluttbruker ikke årlig leverer dokumentasjon, skal nettselskapet fakturere med ordinær sats. Sluttbruker må også varsle nettselskapet dersom de ikke lenger oppfyller vilkårene for avgiftsnedsettelse.
Hvordan rett til fritak og avgiftsreduksjon skal dokumenteres avhenger av verktøyene nettselskapene bruker. Ofte brukes skjemaer. Skjemaene kan være digitale, for eksempel integrert i kundeflater på nettselskapets nettsider. Nettselskaper kan også bruke digitale løsninger som eksempelvis automatisk innhenter og avsjekker næringskoder fra Enhetsregisteret.
Hvis nettselskaper tar digitale løsninger i bruk, må løsningene sørge for at registreringer er sporbare og kontrollerbare. Opplysninger som kunden avgir må enkelt kunne knyttes til kunden, utstedte faktura og kraftleveranser på en sikker og hensiktsmessig måte.
Fordele forbruk
Bedrifter som har krav på redusert sats eller avgiftsfritak, skal foreta en fordeling av forbruket mellom ulike satser. Hvis det foreligger full rett til fritak/redusert sats, skal det angis 100 prosent. Fordelingen skal inngå i egenerklæringen som skal sendes til nettselskapet.
For å fordele forbruket, må sluttbruker vurdere hvor stor andel av kraften som skal ha fritak, redusert sats eller ordinær sats.
Oppgi fordeling i prosentsatser eller brøker. Dersom alt forbruk skal ha fritak eller redusert sats, oppgi 100 prosent.
Viktig informasjon
- kraft til administrasjonsbygg skal ha ordinær sats
- kraft til privat husholdning skal ha ordinær sats
- kraft til kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser skal ha fritak
- hvis det er flere typer virksomheter med flere avgiftssatser på samme måler, må kraftforbruket fordeles
- hvis en virksomhet har underenheter som ikke har næringskode som gir rett til redusert sats, skal disse ha ordinær sats
Selv om sluttbruker har krav på redusert sats og/eller fritak, skal kraft levert til administrasjonsbygg ha ordinær sats.
Dette er et administrasjonsbygg
Et «administrasjonsbygg» er et bygg hvor 80 % eller mer av byggets totale areal benyttes til administrasjon.
Med uttrykket «administrasjon» menes aktiviteter som omfattes av en naturlig forståelse av begrepet administrasjon. Dette omfatter for eksempel ledelse, regnskap, økonomi- og eiendomsforvaltning, kapitalforvaltning, informasjonsavdelinger, personalavdelinger, IT-avdelinger, markedsføring, salg og resepsjoner, men også blant annet fjernvarelager og avishus uten eget trykkeri.
Hvis selskapet har flere bygg
Hvert bygg skal vurderes for seg.
Hvis selskapet deler bygg med andre
Sluttbruker vurderer kun arealene som selskapet disponerer.
Her gir vi deg noen eksempler som du kan bruke når du skal vurdere hvordan du skal fordele forbruket:
Eksempel 1
En industribedrift med rett til redusert sats for elavgift, holder til i ett bygg og har én måler. De har følgende arealfordeling:
- 60% av arealet i bygget benyttes til produksjonsprosesser
- 40 % av arealet til administrasjon
Vurdering av areal: Administrasjonsarealet overstiger ikke 80 %, og skal derfor ikke anses som et administrasjonsbygg.
Fordeling av kraftforbruk: All kraft til bygget skal faktureres med redusert sats.
Følgende fordeling av kraftbruk skal oppgis til nettselskapet:
Kraft som skal ha redusert sats: 100 %
Eksempel 2
En metallurgisk industribedrift med rett til redusert sats for elavgift, holder til i ett bygg og har én måler. De har følgende arealfordeling:
- 40 % av arealet benyttes til produksjonsprosesser
- 60 % av arealet til administrasjon
Selskapet beregner at 95 % av kraft til målepunktet brukes til elektrolyse for å produsere aluminium.
Vurdering av areal: Administrasjonsarealet overstiger ikke 80 %. Bygget skal derfor ikke anses som et administrasjonsbygg.
Fordeling av kraftforbruk: All kraft til bygget skal i utgangspunktet faktureres med redusert sats. I dette tilfellet skal imidlertid den kraften som benyttes til elektrolyse gis fritak, mens øvrig kraft skal ha redusert sats.
Følgende fordeling av kraftbruk skal oppgis til nettselskapet:
Kraft benyttet til elektrolyse: 95 %
Kraft som skal ha redusert sats: 5 %
Eksempel 3
En metallurgisk industribedrift som har rett til redusert sats på elavgift, har 3 bygg og én måler. De har følgende arealfordeling:
- Bygg 1:
- 20 % av arealet benyttes til administrasjon
- 80 % av arealet benyttes til metallurgiske prosesser
- Bygg 2:
- 40 % av areal benyttes til øvrige industriprosesser
- 60 % av arealet benyttes til administrasjon
- Bygg 3:
- 90 % av areal benyttes til administrasjon
- 10 % av areal benyttes til øvrige industriprosesser
Selskapet har beregnet 90 % av kraften benyttes i metallurgiske prosesser. Bygg 3 bruker 5 % av kraften.
Vurdering av areal: Hvert bygg skal vurderes for seg. Bygg 1 og 2 anses ikke som et administrasjonsbygg (er lik eller over 80 prosent areal administrasjon), Bygg 3 anses som et administrasjonsbygg som skal har ordinær sats, da det har 90 % av areal til administrasjon.
Fordeling av kraftforbruk: Kraft som benyttes til metallurgiske prosesser og elektrolyse har rett på fritak, mens resten av Bygg 1 skal faktureres med redusert sats. Kraft til Bygg 2 skal ha redusert sats.
Siden Bygg 3 anses som et administrasjonsbygg skal kraft til bygget faktureres med ordinær sats.
Følgende fordeling av kraftbruk skal oppgis til nettselskapet:
Kraft benyttet til elektrolyse: 90 %
Kraft som skal ha redusert sats: 5 %
Kraft som skal ha ordinær sats: 5 %
Eksempel 4
En veksthusbedrift i ett bygg med én måler, har følgende arealfordeling;
- 20 % av arealet til veksthusnæring
- 80 % av arealet til «administrasjon», dvs. butikk, kontor o.l.
Vurdering av areal: Bygget ansees som et administrasjonsbygg fordi 80 % eller mer av arealet benyttes til «administrasjon».
Fordeling av kraftforbruk: Hele forbruket til bygget skal faktureres med ordinær sats.
Følgende fordeling av kraftbruk skal oppgis til nettselskapet:
Kraft som skal ha ordinær sats: 100 %
For nettselskaper: Registrere, rapportere og betale
Det er hovedsaklig nettselskapene som rapporterer og betaler til Skatteetaten. Nettselskapene må være registrert som særavgiftspliktige.
Nettselskapene rapporterer elavgiften via særavgiftsmeldingen. Dette rapporteres hvert kvartal.
Avgift på elektrisk kraft levert med redusert sats eller uten avgift skal rapporteres med avgiftstype EL, og korrekt avgiftsgruppe med eventuell tilleggskode. Du finner oversikt over slike koder i kodeveilederen.
Skatteetaten anbefaler at nettselskapene oppretter en kobling i interne systemer mot rapporteringskoden som skal brukes i rapporteringen. Dette kan gjøres ved at man legger denne koden inn i kundesystemer når kunden registreres og krever avgiftsnedsettelse.
Virksomheter som transporterer elektrisk kraft til forbruker, og i noen tilfeller virksomheter som produserer elektrisk kraft, må registrere seg som avgiftspliktig virksomhet.
Energigjenvinningsanlegg som leverer kraft direkte til sluttbruker, produsenter av elektrisk kraft som ikke har avgiftspliktig uttak og mikrokraftverk, trenger ikke å registrere virksomheten.
Avgiftsplikten oppstår ved levering av elektrisk kraft til forbruker og ved uttak til eget bruk.
Finn ut mer om virksomheten skal registreres, hvordan du gjør det og hva du må opplyse om eller dokumentere:
Registrer virksomheten som avgiftspliktig
Fortell oss hva du synes er vanskelig
På våre nettsider forsøker vi å gi hjelp til deg som skal rapportere særavgifter. Vi ønsker tilbakemelding hvis det er noe du opplever som vanskelig, slik at vi kan gi bedre veiledning.
Rettskilder
Skatteetaten gir ut årlige rundskriv om avgiften. Rundskrivene og andre rettskilder er rettet mot deg som er profesjonell aktør og som vil ha utdypende juridisk informasjon: