Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Kunngjøring

Trekkfri utgiftsgodtgjørelse på dagsreiser innenlands i oppdrag for arbeidsgiver - det skattemessige reisebegrepet

  • Publisert:
  • Avgitt 23.10.2017

Generelt om arbeidsgivers dekning av arbeidstakers merutgifter på reise

Ved reiser i oppdrag for arbeidsgiver kan arbeidstakers kostnader til blant annet kjøring og merutgifter til mat og losji dekkes trekkfritt dersom krav til type reise er oppfylt og kostnaden dokumenteres ved reiseregning. Se f.eks. Skatte-ABC 2017 emnet "Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting" eller emnet "Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet".

Kostnader til reise – krav til type reise

For at en kilometergodtgjørelse skal kunne utbetales trekkfritt, er det krav om at reisen kan karakteriseres som yrkesreise etter FSFIN §§ 6-44 flg., jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-12 femte ledd.

Kostnader til kost og losji på dagsreiser innenlands– krav til type reise

Skattebetalingsforskriften § 5-6-12 oppstiller vilkår for trekkfri utgiftsdekning på tjenestereise. Ettersom begrepet "tjenestereise" ikke lenger finnes i særavtalen har det vært uklart hvilket reisebegrep som skal legges til grunn skattemessig.

Begrepet "tjenestereise" anvendes i forskriften i forbindelse med dekning av kostnader på innlands- og utenlandsreiser og på reiser med og uten overnatting. Denne kunngjøringen tar sikte på å avklare tjenestereisebegrepet på dagsreiser innenlands, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-12 fjerde ledd.

Som kommunisert i Forskuddsutskrivingen for 2017, legger Skattedirektoratet til grunn at "tjenestereise" i utgangspunktet skal forstås som alle reiser i oppdrag for arbeidsgiver. Dette betyr at utgiftsgodtgjørelse til dekning av kost og losji utbetalt etter satser og bestemmelser i gjeldende særavtaler, i utgangspunktet kan legges til grunn som trekkfri ved forskuddstrekket for 2017.

I en skattemessig sammenheng skal reiser i "oppdrag for arbeidsgiver" forstås dithen at ansatte som har reiseoppdrag som del av sitt ordinære arbeid, ikke omfattes av skattebetalingsforskriftens tjenestereisebegrep. Dette innebærer eksempelvis at arbeid på mobilt arbeidssted ikke anses som reiser i "oppdrag for arbeidsgiver", og eventuell kostgodtgjørelse utbetalt for slike reiser vil således være trekkpliktig jf. skattebetalingsloven § 5-6 første ledd. Skattytere med reiser som del av sitt ordinære arbeid vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig mulighet til å skape forutsigbarhet med hensyn til tilgang til spiserom, kantine o.l.. 

I vurderingen av om arbeidstaker på reise utøver ordinært arbeid eller ikke, er det etter Skattedirektoratets oppfatning naturlig å se hen til yrkesreisebegrepet slik det er definert i FSFIN §§ 6-44 flg. Yrkesreiser er ofte utøvelse av ikke-ordinært arbeid, idet slike reiser normalt ikke vil være av et slikt omfang og fasthet at de kan sies å være en del av skattyters utøvelse av ordinært arbeid. 

Dette innebærer at spørsmålet om trekkplikt for kostgodtgjørelse som et utgangspunkt kan avgjøres samtidig og på samme måte som for dekning av reisekostnader, se ovenfor. Hvorvidt reisen karakteriseres som rutinemessig er således ikke i seg selv avgjørende for hvorvidt kostdekning kan skje trekkfritt eller ikke. Fra et skatterettslig ståsted må det ses hen til om arbeidstaker utøver ordinært arbeid eller ikke på reisen, og hvordan hyppigheten av reisen slår ut i forhold til regelverket rundt arbeids- og yrkesreiser.

Skattedirektoratet ser at en slik kobling til yrkesreisebegrepet, med dette åpner opp for at enkelte skattytere kan få trekkfri kostgodtgjørelse på dagsreiser, selv om reisen utføres etter en fast og definert arbeidsinstruks (f.eks. to faste kundebesøk per uke, eller daglig reiser i en viss periode). På den annen side taler forutsigbarhet og forenklingshensyn for at spørsmålet om trekkplikt for kostgodtgjørelse som et utgangspunkt avgjøres samtidig og på samme måte som for dekning av reisekostnader.

For reiser som skjer med viss hyppighet og regelmessighet, vil det være en glidende overgang til når reisen i seg selv må anses som del av det ordinære arbeidet. Hvorvidt skattyter på reise utøver ordinært arbeid eller ikke, vil bero på en konkret vurdering av den enkelte reise. Det kan tenkes tilfeller hvor yrkesreisebegrepet er videre definert enn reisebegrepet etter særavtalen. For eksempel vil dette kunne gjelde yrkesreiser definert i FSFIN § 6-44-13 bokstav f – behov for frakt av arbeidsutstyr i bil. Skattedirektoratet finner grunn til å presisere at denne bestemmelsen alene ikke vil gi grunnlag for trekkfri kostdekning. Begrunnelsen for å få trekkfri dekning for reiseutgifter i slike tilfeller gjør seg ikke gjeldende på samme måte når det gjelder kost. 

Ikrafttredelse

Denne forståelsen av tjenestereisebegrepet for dagsreiser innenlands legges til grunn fra og med inntektsåret 2017. Vilkåret om at reisen må anses som yrkesreise etter FSFIN §§ 6-44 flg. skal først anvendes ved rapporteringer fra og med 1. november 2017.  Det er således ikke nødvendig å korrigere innrapporteringer foretatt i 2017 før 1. november, såfremt arbeidsgiver ved sin vurdering rundt trekkplikt-/fritak på godtgjørelsen har sett hen til hvorvidt arbeidstaker på reisen utøver ordinært arbeid eller ikke. For rapportering fra og med 1. november 2017 må arbeidsgiver også vurdere om reisen anses som yrkesreise.

For inntektsåret 2015 og 2016 er det reisebegrepet, slik det er definert i særavtalen, som skal legges til grunn skatterettslig.

Skatte-ABC

Til orientering så vil denne forståelsen av reisebegrepet medføre endringer i Skatte-ABC.