Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet reviderast no og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Bindende forhåndsuttalelse

Tomtesalgsgevinst som kapital- eller virksomhetsinntekt og tidspunktet for innvinning samt medarvings rett til andel i salgsvederlag

  • Publisert:
  • Avgitt 26.09.2008

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 39/08. Avgitt 26. september

(Skatteloven § 5-1, jf. § 5-30 og § 9-3 første ledd bokstav c)

Saken gjaldt spørsmålet om gevinst ved realisasjon av et tomteområde skulle anses som kapital- eller virksomhetsinntekt for grunneieren. Skattedirektoratet kom etter en konkret vurdering til at gevinsten skulle anses vunnet ved kapital. Direktoratet kom videre til at den fremlagte avtalen om overdragelse av tomteområdet var en opsjonsavtale og at realisasjonsbeskatning av grunneier først ble utløst etter hvert som opsjonen ble gjort gjeldende. Brorens rett til vederlag ved grunneierens senere salg av eiendommen (som anses som arv etter moren) er ikke gjenstand for inntektsbeskatning.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at Grunneieren er hjemmelshaver til eiendommen gnr. 1 bnr. 12 i Kommunen. I skjøtet fra 1980 fremgår: ”Skulle eiendommen bli ekspropriert ell. lign. eller solgt til fremmede, så skal en mulig merverdi (større salgssum) deles likt mellom kjøperen og hans bror…..”

Grunneier vurderer nå å gi Utbygger opsjon på å kjøpe deler av eiendommen, og det stilles spørsmål som gjelder:

  • skattemessige forhold for Grunneier ved inngåelse av opsjonsavtalen.
  • beskatning av Broren i forbindelse med overføring av deler av gevinsten ved salget.

Det er opplyst at Grunneieren har vært i forhandlinger med Utbygger om inngåelse av en opsjonsavtale, og det er fremlagt utkast til en fremforhandlet avtale. Om avtalen blir inngått eller ikke avhenger av hvordan avtalen skattemessig blir behandlet. Dette er det tatt uttrykkelig forbehold for, overfor Utbygger.

Slik saken er opplyst er planen å dele eiendommen inn i flere mindre parseller som hver for seg skal få egne gårds- og bruksnumre. Utbygger skal i henhold til avtaleutkastet, kunne velge om opsjon skal utøves for den enkelte fradelte parsell, og når dette eventuelt skal gjøres innenfor opsjonsperioden. I dette ligger det også et valg om å kunne tiltre opsjonen for alle de fradelte parsellene på en gang. Kjøpesummen for den enkelte parsell forfaller etter hvert som Utbygger utøver opsjon.

Innsender sier at konsekvensen av dette er at den totale kjøpesummen for eiendommen som skal overdras, vil kunne forfalle i etapper etter hvert som opsjonen for den enkelte fradelte parsell, utøves. På avtaletidspunktet vil derfor ikke avtalen i seg selv utløse noen betalingsplikt ut over selve opsjonspremien.

Det er opplyst at den aktuelle eiendommen opprinnelig er et lite gårdsbruk på ca. 25 dekar, hvorav ca. 20 dekar var dyrket, og at driften av gårdsbruket ble nedlagt i 1991.

På eiendommen er det i dag to bolighus; ett som bebos av Grunneier og ett kårhus, en gammel låve, en smie og et maskinhus. Det sies at dette arealet ikke skal omfattes av avtalen med Utbygger.

Det ene bolighuset har vært utleid siden 1999, da moren døde. Det er opplyst at det bare er én leietaker i huset. Dette er en enslig pensjonist som har leid huset siden 2003. Den årlige leien er p.t. kr 30 000. Fra 1999 og frem til nåværende leieforhold startet, var det bare ett sammenhengende leieforhold i huset.

Maskinhuset som ble bygget i 1989, har vært utleid. De siste ti årene har en industribedrift vært leietaker og benyttet det som lager. Det utleide arealet er angitt til 200 kvm., og den årlige leien i 2007 var kr 45 422. Leien var opprinnelig per 25. august 1998 på kr 38 400, og har senere blitt indeksregulert årlig. Det er opplyst at utleier i følge kontrakt, har ansvar for utvendig vedlikehold av bygning og det/de faste inventar/installasjoner som var der da leieforholdet tok til. Bygget var før utleien enkelt og uten spesielle tekniske installasjoner, utover dører og innlagt strøm. Det er betonggulv i hele bygget og alt er på ett plan. I praksis har utleiers vedlikeholdskostnader på bygget årlig begrenset seg til ny grus foran bygningen, kostnaden utgjør årlig ca. kr 600. Det er videre opplyst at leietaker har ansvar for innvendig vedlikehold, drift, sikkerhet og renhold. Leietaker har ansvaret for utbedringer eller tiltak som gjøres av hensyn til leietakers virksomhet og/eller som pålegges av offentlige myndigheter, forsikringsselskaper mv.

Verken låve eller smie har de siste 20 år vært benyttet i noen virksomhet.

Det dyrkede arealet på ca. 20 dekar, har de siste 20 årene vært leid bort for en årlig leie på kr 8 500, til en gårdbruker i området. Innsender opplyser at inntektene frem til 2003, har vært ført som næringsinntekt for Grunneier. Etter dette tidspunkt er inntektene blitt behandlet som annen inntekt av eiendom (kapitalinntekt).

Det sies at ved en rullering av kommuneplanen ble eiendommen til Grunneier og en nabo, lagt ut til fremtidig boligområde. Grunneier innledet sammen med naboen, et samarbeid med et konsulentselskap for å få utarbeidet en reguleringsplan for området. Reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret i 2006. Kostnadene med utarbeidelse av reguleringsplanen utgjorde totalt kr 150 018, hvorav Grunneiers del utgjorde kr 111 442. Av dette beløpet var kr 48 155 gebyr til kommunen. Det sies at Grunneier ikke selv har utvist noen nevneverdig aktivitet for å få reguleringsplanen vedtatt.

På bakgrunn av ovenstående ønskes en bindende forhåndsuttalelse i spørsmålet om opsjonsavtalen – med unntak av den avtalte opsjonspremie – ikke i seg selv utløser skatteplikt på salgsvederlaget på Grunneiers hånd, men at slik skatteplikt først inntrer etter hvert som Utbygger utøver opsjon på den enkelte parsell av eiendommen med påfølgende forfall av den enkelte termin. Grunneier ønsker en forvissning om at kjøpesummen på gjenværende parseller ikke blir beskattet før han er bundet til å overføre de enkelte parsellene til Utbygger gjennom selskapets opsjonsutøvelse.

Grunneier ønsker også en bekreftelse for at salgsvederlaget skal beskattes etter reglene for beskatning av kapitalinntekt.

Grunneier overtok eiendommen etter sin mor i 1980. Av skjøtet fremgår at en mulig merverdi som Grunneier oppnår ved salg, skal deles likt med Broren.

Det sies at teksten i skjøtet reiser flere tolkningsspørsmål, men at brødrene har ønsket å løse disse spørsmål slik det fremgår av fremlagt utkast til en avtale dem imellom. I avtaleutkastet er det lagt til grunn at Broren ved morens død arvet en betinget fordring på Grunneier. Det vises i denne forbindelse til Utv. 1980 side 628 og til Lignings-ABC 2007/08 ”Medarvingers rett til andel av salgsvederlag” pkt. 6.4, på side 131. Tanken er at salgsprovenyet skal deles nominelt likt, og at Broren deretter gir Grunneier en gave slik at de når hhv. skatt og arveavgift er hensyntatt, netto kommer likt ut. Innsender legger til grunn at gaven fra Broren til Grunneier, skal arveavgiftsberegnes på vanlig måte.

Det bes bekreftet at Brorens andel av salgsprovenyet ikke utløser skatt.

Av det fremlagte utkast til opsjonsavtale mellom Grunneier og Utbygger gjengis de punkter det er henvist direkte til:

(pkt. 3.1) Opsjonsperiode
Utbygger skal i tiden frem til 8 år etter at grunneier har undertegnet denne avtalen ha eksklusiv rett (opsjon) til å kjøpe Eiendommen..

(pkt. 4.3) Gjennomføringen av arbeidet
Utbygger plikter å utføre sitt arbeid på en måte som ikke vil være til skade for Grunneier for det tilfellet at opsjonen ikke utøves.

(pkt. 10.2) Kjøpesum
For det tilfellet at opsjonen utøves helt eller delvis, skal kjøpesummen for de enkelte delfeltene på Eiendommen være følgende:

For det første feltet (Felt 1) betales kr 3 500 000,- Deretter betales følgende terminer: Felt 2:  kr 3 000 000,- Felt 3:  kr 2 500 000,- Felt 4:  kr 2 000 000,- Felt 5:  kr 1 500 000,-

Ovennevnte betalingsbetingelser gjelder uavhengig av hvilken rekkefølge opsjon utøves i.

Det skal ikke gjøres fradrag for opsjonspremie som er betalt, jfr. pkt. 10.1.

Ovenfor nevnte beløp er basert på at feltene kan bebygges i medhold av gjeldende reguleringsplan. Dersom det gjennom endringer i reguleringsplanen åpnes for økning i bebygget areal, skal kjøpesummen økes i samme forhold som den økte bebyggelsen.

Beløpene justeres oppover dersom konsumprisindeksen har steget fra tidspunktet for undertegning av denne avtalen og frem til beløpenes forfallstidspunkt, jfr. pkt. 9.4.

(pkt. 12.1) Frihet til å benytte opsjonen
Utbygger har rett, men ingen plikt til å utøve opsjonen. Utbygger kan derfor på ethvert tidspunkt i opsjonsperioden og på et hvilket som helst grunnlag (for eksempel som følge av fall i eiendomsmarkedet eller at offentlige myndigheter setter tyngende vilkår), unnlate å utøve kjøpsopsjonen, selv om forholdene for øvrig ligger til rette for utbygging.

(pkt. 12.5) Sletting av heftelser
Dersom kjøpsopsjonen ikke utøves, plikter Utbygger straks å slette alle dokumenter som måtte være tinglyst på Eiendommen i løpet av opsjonsperioden.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om gevinst ved realisasjon av det aktuelle tomteområdet skal anses som kapitalinntekt – ikke virksomhetsinntekt – for Grunneier. Det skal videre tas stilling til om skatteplikten for tomtesalgsgevinst utløses ved inngåelse av opsjonsavtalen eller om den først utløses etter hvert som opsjonen gjøres gjeldende. Det skal også tas stilling til om den del av salgsvederlaget som skal tilfalle Broren, vil utløse beskatning på Brorens hånd.

Det legges til grunn at det beskrevne faktum er fullstendig i forhold til de spørsmål som drøftes og det gjøres oppmerksom på at det ikke tas stilling til andre spørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå som følge av det skisserte faktum, ut over de spørsmål som drøftes i det følgende. Det tas for Grunneier bare stilling til innvinning av kjøpesummen slik den er beskrevet i avtalens pkt. 10.2. Andre fordeler som ligger i avtalen er ikke vurdert. Det tas ikke stilling til spørsmål som gjelder arveavgift. For Broren tas det ikke stilling til omfanget av hans andel av salgsvederlaget, men legges til grunn uten nærmere vurdering, at det som tilfaller han etter avtalen mellom brødrene, er å anse som etteroppgjør ved senere salg av eiendommen, som skal behandles som arv etter moren.

Vi skal først ta stilling til om realisasjonsgevinsten for Grunneier skal anses som kapitalinntekt.

Det vi da må vurdere er om gevinsten ved det planlagte tomtesalget inngår i virksomhet som skattyter driver. Hvis tomteområdet anses for å inngå i virksomhet som drives av skattyter, vil tomtesalgsgevinsten inngå i hans virksomhetsinntekt og gi grunnlag for beskatning som alminnelig inntekt (nettoskatt), jf. skatteloven § 5-1 første ledd, jf. skatteloven § 5-30. Gevinsten vil i tillegg inngå i grunnlaget for beregning av personinntekt og være gjenstand for toppskatt og trygdeavgift (bruttoskatt), jf. skatteloven §§ 12-10 flg.

Skatteloven har ingen legaldefinisjon av begrepet ”virksomhet”, men begrepet er eksemplifisert i skatteloven § 5-30. Det er i retts- og ligningspraksis lagt til grunn at virksomhet er en aktivitet av en viss varighet og et visst omfang, som drives for egen regning og risiko og som på sikt er egnet til å gå med overskudd.

Hvorvidt det drives virksomhet, må vurderes konkret. Det er særlig spørsmålet om forskjellige økonomiske aktiviteter skal vurderes under ett eller hver for seg, samt omfanget av den aktivitet som utøves, det her er aktuelt å vurdere.

Om inntektsgivende aktivitet som er forskjellig i art skal vurderes under ett eller samlet, vil bero på en konkret helhetsvurdering.

Om den utøvde aktivitet har nødvendig omfang beror også på en konkret helhetsvurdering. Rettspraksis har generelt stilt beskjedne krav. Når grensen mot passiv kapitalplassering skal trekkes har det likevel vært anført i juridisk teori at aktiviteten må ha et visst omfang. Kapital er et selvstendig hjemmelsgrunnlag etter skatteloven § 5-1 første ledd, noe som innebærer at kapitalforvaltning i alminnelighet faller utenfor virksomhetsbegrepet i samme bestemmelse. Ved vurderingen av aktivitetens omfang må det tas hensyn til all aktivitet som skjer for skattyters regning og risiko. Dette gjelder også når arbeidet er satt bort til andre, for eksempel en selvstendig næringsdrivende, se Lignings-ABC side 2007/08 side 1290 pkt. 3.3.2.

Slik saken er opplyst legges det til grunn at jordbruksvirksomheten ble nedlagt i 1991 Spørsmålet er om skattyter ved den aktivitet som utøves, skattemessig kan sies å drive annen form for virksomhet på eiendommen.

Som det fremgår driver skattyter forskjelligartet aktivitet på eiendommen. Han leier ut det dyrkede jordbruksarealet på ca. 20 dekar, til en gårdbruker for en årlig leie på kr. 8.500 og han leier ut et bolighus for en årlig leieinntekt på p.t. kr. 30.000. Boligutleien siden morens død i 1999, har bestått i ett leieforhold frem til det ble avløst av det nye leieforholdet, til en enslig pensjonist, i 2003. Det legges til grunn at ingen av disse utleieforhold medfører aktivitet i særlig grad.

Også maskinhuset som ble bygget i 1989, leies ut. Indeksregulert årsleie for 2007 er oppgitt til kr 45 422. Om aktiviteten knyttet til dette utleieobjektet er det opplyst at utleien de siste ti år har vært til samme industribedrift som benytter lokalet som lager. Arealet er oppgitt til 200 kvm, og det er leietaker som har ansvar for innvendig vedlikehold, drift, sikkerhet og renhold. Utleiers ansvar begrenser seg til utvendig vedlikehold av bygning og fast inventar/installasjoner som var der da leieforholdet tok til. Utleiers vedlikeholdsansvar er slik saken er opplyst, av svært begrenset omfang og består i praksis av påfyll av ny grus foran bygningen, en kostnad anslått til ca. kr. 600 på årsbasis.

I tillegg til den utnyttelse av eiendommen som fremgår over, har skattyter vært engasjert, selv eller via et konsulentselskap, i å tilrettelegge for salg av det aktuelle arealet ved utarbeidelse av reguleringsplan. Kostnaden ved dette er for skattyters vedkommende oppgitt til kr 111.442, hvorav kr 48.155 er gebyr til kommunen. Det er opplyst at Grunneier ikke selv har utvist noen nevneverdig aktivitet for å få reguleringsplanen vedtatt. Slik saken er opplyst legges det til grunn at fremtidig aktivitet med tilrettelegging for utbygging av det aktuelle tomteområdet, vil bli utøvet for Utbyggers regning og risiko.

Den økonomiske aktiviteten som er beskrevet over er til dels av forskjellig art, men har eiendommen som det felles utgangspunkt, og består i utnyttelse av dens potensial. Direktoratet er imidlertid etter en samlet vurdering, kommet til at den aktivitet som er utøvet er av beskjedent omfang slik at avkastningen eiendommen gir må tilskrives kapitalverdien, og ikke den aktivitet som utøves. Gevinsten ved realisasjon av tomteområdet skal dermed beskattes som kapitalinntekt.

Det neste spørsmålet vi skal ta stilling til er om inngåelse av det fremlagte utkast til avtale mellom Grunneier og Utbygger utløser gevinstbeskatning av Grunneier eller om skatteplikten først utløses etter hvert som opsjonen gjøres gjeldende for de enkelte parseller, eventuelt for eiendommen i sin helhet.

I rettspraksis og i teori er det lagt til grunn at skattelovens inntektsbegrep, som også omfatter gevinster, forutsetter at inntekten (gevinsten) er innvunnet. I dette ligger at gevinsten må være aktualisert. Rene gevinstmuligheter faller således utenfor. Det vises i denne forbindelse til Aarbakkes ”Skatt på inntekt” (4 utg.) side 11. Se også Lignings-ABC 2007/08 side 815 pkt. 5.1 som omhandler det generelle utgangspunkt for på hvilket tidspunkt en realisasjon er gjennomført.

Hva som representerer innvinning avhenger av den enkelte skatteregel. I dette tilfellet hvor vi står overfor en kapitalgevinst, er det skatteloven § 5-1 annet ledd som er aktuell. Det følger av bestemmelsen at kapitalgevinst utenfor virksomhet som hovedregel skal beskattes først når realisasjon finner sted.

Av interesse for spørsmålet om på hvilket tidspunkt en slik realisasjon er gjennomført, er Høyesteretts dom inntatt i Utv. 1995 side 915, se side 919, hvor det fremgår:

”I juridisk teori er vilkårene for at avhendelse skal foreligge, formulert noe forskjellig, men ett grunnvilkår synes det å være enighet om, nemlig at det må foreligge en bindende og endelig avtale om avståelse. Det er også enighet om at det for at avhendelse skal foreligge, må kreves noe i tillegg. Aarbakke formulerer i Skatt på inntekt, 4. utgave side 75, dette tilleggsvilkåret slik, i forhold til avhendelsesbegrepet i sktl. § 43 annet ledd: ”Det kreves også at de vesentligste av vilkårene for at erververen kan kreve formuesgjenstanden avstått til seg, er fastlagt.” Dette er nærmere utviklet slik at tilleggsvilkåret først og fremst innebærer at størrelsen av vederlaget må være fiksert. Jeg ser det slik, ut fra det som er formålet med aksjegevinstskatteloven, og i tråd med tilleggsvilkåret Aarbakke stiller opp, at avhendelsen foreligger når gevinsten er klarlagt og sikret for selgerne.”

Det skal bemerkes at dommen gjaldt vilkår om skattefri avhendelse av aksjer etter den tidligere aksjegevinstskatteloven. Dommen er likevel relevant for løsningen av den foreliggende sak fordi avhendelsesbegrepet fortsatt utgjør kjernen i innvinningskriteriet. Tidligere fortolkning av avhendelsesbegrepet vil derfor fortsatt gjelde i praksis (i forhold til det nye begrepet ”realisasjon” som innvinningskriterium, jf. skatteloven § 9-2). Sammenhengen er omtalt bl.a. i Ot.prp. nr 35 (1990-91) pkt. 29.2.3.1 bokstav a og i Finansdepartementets uttalelse om realisasjon som innvinningskriterium inntatt i Utv. 1999 side 216. Finansdepartementet kommenterer, på side 218, den siterte dommen fra Høyesterett slik:

”Premissene i dommen er av en slik art at de må ha betydning for overdragelse av formuesgjenstander generelt og ikke bare for aksjer. Departementet legger bl a på denne bakgrunn til grunn at realisasjon må anses å ha funnet sted når kjøper og selger på en bindende og endelig måte har blitt enige om at gjenstanden skal overdras og de vesentligste vilkår for overdragelsen, herunder prisen, er bindende fastsatt. Ved f eks salg av bolig vil realisasjon oftest foreligge ved akseptert bud eller annen inngåelse av kjøpsavtale hvor de viktigste vilkår er fastsatt.”

På bakgrunn av de kilder som er referert over, må det tas stilling til om den avtalen som vurderes inngått er en opsjonsavtale som bare gir Grunneier en gevinstmulighet og ikke noen aktuell gevinst. Hvis så er tilfellet vil det ikke foreligge noen realisasjon i skattemessig forstand.

Det følger av det fremlagte avtaleutkastet at Utbygger får en ”eksklusiv rett (opsjon) til å kjøpe Eiendommen”, jf. pkt. 3.1, og prisen for de enkelte deler av eiendommen er fastlagt i avtalens pkt. 10.2. Avtaleutkastet gir videre Utbygger rett til å arbeide med tilrettelegging for utvikling og markedsføring av utbygging på eiendommen, samtidig som det pålegger Grunneier i egenskap av eier og hjemmelshaver, en nærmere angitt plikt til medvirkning. Avtalen innebærer også at Grunneier fraskriver seg rådighet over området, og gir Utbygger rett til å overdra avtalen til andre.

På den annen side regulerer avtalen også det forhold at opsjonen ikke gjøres gjeldende, se pkt. 12. Det fremgår i pkt. 12.1 at ”Utbygger har rett, men ingen plikt til å utøve opsjonen. Utbygger kan derfor på ethvert tidspunkt i opsjonsperioden og på et hvilket som helst grunnlag (for eksempel som følge av fall i eiendomsmarkedet eller at offentlige myndigheter setter tyngende vilkår), unnlate å utøve kjøpsopsjonen, selv om forholdene for øvrig ligger til rette for utbygging.”  Unnlatt utøvelse av opsjonen medfører i flg. pkt. 12.5, plikt for Utbygger til straks å slette alle dokumenter som måtte være tinglyst på eiendommen i løpet av opsjonstiden. Se også pkt. 4.3 som angir at Utbygger i forbindelse med utviklingen av eiendommen ”plikter å utføre sitt arbeid på en slik måte at det ikke vil være til skade for Grunneier for det tilfellet at opsjonen ikke utøves”.

Selv om avtaleutkastet i stor grad båndlegger eiendommen og eierens beføyelser over den, og pålegger Utbygger en handleplikt, vil det etter direktoratets syn fortsatt bare foreligge en gevinstmulighet for Grunneieren på tidspunktet for avtaleinngåelsen.

Skattedirektoratet er etter dette kommet til at avtaleinngåelse i samsvar med det fremlagte utkast, ikke innebærer at kjøpesummen for tomteområdet anses innvunnet. Tidspunktet for innvinning vil inntre etter hvert som opsjonen gjøres gjeldende for de enkelte deler av eiendommen, eventuelt for hele eiendommen.

Det siste spørsmålet vi skal ta stilling til er om den del av salgsvederlaget som overføres til Broren, utløser beskatning på Brorens hånd.

Finansdepartementet har i et brev av 4. juni 1980 til Skattedirektoratet uttalt seg om et tilfelle hvor medarvinger har rett til etteroppgjør ved senere salg av en arvet eiendom. Fra uttalelsen som er inntatt i Utv. 1980 side 628, siteres:

”… Departementet antar at medarvingene ikke kan anses som sameiere på en slik måte at de kan skattlegges for tomtesalgsgevinst. Den enkelte medarving ervervet ved skifteoppgjøret en betinget fordring på NN. Fordringen knytter seg til potensielle verdier (forventningsverdi) i avdødes eiendom og er som nevnt ervervet ved skifteoppgjøret. Fordringen må derfor etter departementets mening anses som arvet i relasjon til skattelovens § 43 annet ledd, bokstav g og arveavgiftslovens § 2. Dette innebærer at den fordel som oppebæres ved at fordringen innfris ikke skal skattlegges som inntekt. Det beløp som fordringshaveren mottar, vil derimot i sin helhet bli arveavgiftspliktig, idet avgiftsberegningen utstår til fordringen innfris, jfr. arveavgiftslovens § 10, annet ledd og § 5, første ledd. ………….. En antar videre at det beløp av salgssummen som NN betaler til sine medarvinger, kommer til fradrag ved beregningen av den skattepliktige gevinst.”

Det skal bemerkes at det er foretatt lovendring siden Finansdepartementet avga den siterte uttalelsen i 1980. Endringen medfører imidlertid ingen endring i forhold til det Finansdepartementet uttaler om medarvingers rett til etteroppgjør ved senere salg av arvet eiendom. Det fremgår for øvrig av Lignings-ABC 2007/08 side 131, pkt. 6.4, at i tilfeller hvor medarving har rett til etteroppgjør ved senere salg av en arvet eiendom, vil det ikke oppstå noen skatteplikt for medarvingen for vedkommendes andel av salgsvederlaget. Fra samme kilde siteres: ”Vederlaget anses innvunnet ved realisasjon av en muntlig fordring og er unntatt fra skatteplikt etter sktl. § 9-3 (1) bokstav c. Medarvingenes andel av salgsvederlaget vil i sin helhet være arveavgiftspliktig, jf. FIN i Utv. 1980/628.” Se for øvrig Lignings-ABC 2007/08 side 1116, pkt. 2.14.

Skattedirektoratet finner med bakgrunn i ovenstående at den del av salgsvederlaget som overføres som Broren som arv etter moren, ikke utløser beskatning på hans hånd.

Konklusjon

Gevinst ved realisasjon av tomteområdet skal beskattes hos Grunneier som kapitalinntekt.

Kjøpesummen som omhandlet i fremlagt avtaleutkast pkt. 10.2, innvinnes og gir grunnlag for gevinstbeskatning av Grunneier etter hvert som opsjonsavtalen gjøres gjeldende for de enkelte parseller, eventuelt for hele det aktuelle tomteområdet.

Broren skal ikke inntektsbeskattes for den del av salgsvederlaget som tilfaller han som arv etter moren.