Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet blir for tida revidert og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Prinsipputtalelse

Kompensasjon for merverdiavgift – revisorattest

  • Publisert:
  • Avgitt 15.12.2004

Skattedirektoratets brev 15. desember 2004.

Vi viser til Deres brev til Finansdepartementet av 27. mai 2004 vedrørende ovennevnte, som vi har fått oversendt for behandling.

I brevet vises det til uttalelser om krav til revisorattest i Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 2. mars 2004 vedrørende kompensasjonsordningen pkt. 3.7 og vårt brev av 18. mai 2004. De oppfatter vårt brev slik at det kan reises tvil om hva revisors attestasjon innebærer.

På bakgrunn av at kravene til revisors kontroll er knyttet opp til Den norske Revisorsforenings revisjonsstandard RS 800 ”Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål”, bemerker De at revisor som finner feil i oppgaven, vanligvis vil ta saken opp med den kompensasjonsberettigede, og be om at feilen rettes, men at revisor ikke har myndighet til å kreve at feilen rettes. Videre vises det til at vesentlighet er et sentralt begrep innenfor revisjon, jf. RS 800. Fra revisors side gjøres det alltid vurderinger i forhold til konkrete feil, og en samlet vurdering i forbindele med selve attestasjonen. De anser at revisor ikke skal avlegge oppgaven, men se til at denne ikke inneholder vesentlige feil, og avgi en uttalelse på at dette er tilfellet. Endelig tolker De Finansdepartementets fortolkningsuttalelse slik at revisor har anledning til å gi uttalelse med forbehold eller presisering i samsvar med RS 800, men reiser spørsmål om Skattedirektoratet gir uttrykk for et annet syn i sitt brev av 18. mai 2004.

Avslutningsvis bemerker De at det ikke lenger vil være snakk om revisjon hvis revisor skal avgi en uttalelse uten å legge til grunn prinsippene for god revisjonsskikk. I realiteten vil man da ha beveget seg over i en situasjon der 100 % av oppgavene skal kontrolleres, og der begrep som vesentlighet og risiko ikke lenger har noen mening og funksjon. En slik kontroll anføres å kreve langt større ressurser enn det som var forutsatt.

De påpeker også at det er uhensiktsmessig og uheldig at uttalelse som vedlegg til attestasjonen ikke kan leveres inn på Altinn. Det er tungvint å måtte sende brev i alle tilfeller der det er tatt inn forhold i uttalelsen som revisor mener fylkesskattekontoret må få kunnskap om.

Skattedirektoratet skal bemerke:

Etter kompensasjonsloven § 8 skal grunnlaget for kompesasjonskrav ”kontrolleres og attesteres av registrert eller statsautorisert revisor eller kommunerevisor”. Nærmere regler er gitt i forskrift av 12. desember 2003 om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. (forskrift nr. 128) § 4. Bestemmelsens annet ledd lyder:

”Som underlagsdokumentasjon i regnskapet skal det ved innsending av elektronisk oppgave være underskrevet attest fra revisor som inneholder erklæring om at: 1. Enheten er omfattet av kompensasjonsordningen 2. Oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget 3. Opplysninger er kontrollert i henhold til god revisjonsskikk, jf. Den norske Revisorforenings revisjonsstandard RS 800 ”Revisor uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål”.”

Bakgrunnen for ordningen med revisorattest er at kompensasjonsordningen er en ren utbetalingsordning, hvor behovet for kontroll er større enn ved vanlige omsetningsoppgaver for merverdiavgift, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) kap 20.8.5. Og av ressurshensyn var det et ønske om at arbeidet med å kontrollere oppgavene som utgangspunkt ikke skulle ligge hos fylkesskattekontorene, men hos revisor. Sagt med andre ord er kontrollen delvis flyttet ut til revisor, og oppdrag med å attestere oppgaver etter kompensasjonsloven § 8 er således ikke et ordinært revisjonsoppdrag, men har et sterkt preg av å være et offentlig kontrolloppdrag.

Revisor må ta stilling til den enkelte søknad om kompensasjon. Etter forskrift nr. 128 § 4 annet ledd nr. 3 skal omfanget av kontrollen være i henhold til god revisjonsskikk, jf. RS 800. En attestasjon innebærer at revisor bekrefter at regnskapet er riktig med høy grad av sikkerhet, og følgelig er det ikke et generelt krav om at alle bilag skal kontrolleres. Etter god revisjonsskikk skal revisor ved fastsettelsen av sin vesentlighetsgrense vurdere hvem som er brukere av revisjonsbekreftelsen og hvilke feil som vil påvirke dennes beslutning. Mottaker av oppgaven er her offentlig myndighet i tilknytning til en ren utbetalingsordning. I forhold til omfanget av kontrollen må revisor derfor legge til grunn en lav vesentlighetsterskel.

Dersom revisor finner at noe er feil, må imidlertid vedkommende sende oppgaven tilbake til den kompensasjonsberettigede for retting. Revisor har riktignok ikke myndighet til å gi pålegg om retting, men vil indirekte ha slik myndighet. For hvis feilen ikke rettes, skal revisor nekte attestasjon, i og med at det oppgitte beløp da helt eller delvis ikke vil være kompensasjonsberettiget, jf. forskrift nr. 128 § 4 annet ledd nr. 2. Det gjelder i denne forbindelse ingen vesentlighetsgrense. Paragraf 4 annet ledd nr. 2 om at revisor skal attestere på at ”oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget” er – i motsetning til bestemmelsens nr. 3 om omfanget på kontrollen – ikke knyttet opp til god revisjonsskikk og RS 800. Bakgrunnen for dette er at kompensasjonsordningen er en ren utbetalingsordning.

Imidlertid kan det være at revisor er i berettiget tvil om kravet er korrekt, og ikke rekker å avklare spørsmålet før kravet foreldes. Det er da akseptert at revisor kan attestere oppgaven, og samtidig sende en bemerkning om forholdet til fylkesskattekontoret, jf. Finansdepartementets fortolkningsuttalelse og vårt brev av 18. mai 2004. I slike tilfeller vil imidlertid revisor måtte attestere elektronisk uten forbehold; en slik attestasjon vil – som Den norske Revisorforening legger til grunn i DnRs sirkulære 2004-225 – også dekke de tilfeller at revisor gir tilleggsopplysninger gjennom brev til fylkesskattekontoret. Finner revisor etter nærmere avklaring at beløpet likevel ikke var kompensasjonsberettiget, må dette rettes ved å sende en korrigert (lavere) oppgave. Fylkesskattekontoret kan også på bakgrunn av den tilsendte bemerkning gjøre vedtak om korrigering etter kompensasjonsloven § 14.

Adgangen til å ta forbehold ved berettiget tvil er forutsatt kun brukt i unntakstilfeller. Behovet vil dessuten avta etter hvert som kompensasjonsordningen får satt seg. Skattedirektoratet har derfor ikke funnet grunn til å åpne for at uttalelser skal kunne leveres som vedlegg til attestasjonen på Altinn.