Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet blir for tida revidert og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Prinsipputtalelse

Kompensasjon for merverdiavgift ved en kommunes salg av tomt på avfallsdeponi

  • Publisert:

Skattedirektoratets brev 23.8.2011.

Det uttales i brevet: ” Det reises spørsmål om avgiftsbehandlingen ved kommunens utgifter til strandkantdeponi av miljøfarlig avfall fra miljøopprensning i x havn.

Slik vi forstår faktum er formålet med strandkantdeponiet å deponere det miljøfarlige avfallet. Således har kommunen i utgangspunktet rett til kompensasjon for merverdiavgiften fullt ut på utgiftene til strandkantdeponiet, jf kompensasjonsloven § 4, jf § 2.

Men deponiet med sin tildekning over vil utgjøre nye arealer som kan brukes til kommunal virksomhet eller næringsvirksomhet. Derfor blir spørsmålet hvilken avgiftsmessige virkning det får dersom kommunen senere selger arealer til næringsvirksomhet.

Skattedirektoratet skal bemerke at salg av fast eiendom faller utenfor kompensasjonsordningen også for kommunene, jf kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr 3 hvor det heter at det ikke ytes kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie.

På denne bakgrunn hjemler kompensasjonsforskriften § 6 første ledd jf kompensasjonsloven § 16, at ved salg av fast eiendom så skal det justeres ned for kompensert merverdiavgift. D v s at justeringen for perioden etter salget skjer ut fra omfanget av tomtesalget (ikke salgsprisen i forhold til kostnader). Selges eksempelvis hele tomten 1. januar året etter anskaffelsen, vil det bety full kompensasjon i anskaffelsesåret og en samlet justering med 9/10 som skal med på kompensasjonsoppgaven for overdragelsesterminen. Resultatet blir altså en tilbakeføring av 9/10 av den opprinnelig kompenserte avgiften. Dersom det bare er halve arealet som blir solgt, blir det en tilbakeføring av halvparten av 1/10 hvert av disse 9 neste årene etter at tomten er solgt. Resultatet blir en tilbakeføring av 4,5/10 av den opprinnelig fradragsførte avgiften.

Når det gjelder registrerte avgiftssubjekter, angir imidlertid merverdiavgiftsloven § 9-3 at justering kan unnlates i det omfang den som overtar kapitalvaren overtar justeringsforpliktelsen. Etter forskrift til merverdiavgiftsloven § 9-3-2 er det et vilkår for overføring av justeringsplikten at mottakeren er et registrert avgiftssubjekt på overdragelsestidspunktet eller blir et registrert avgiftssubjekt senest i samme termin som overdragelsen skjer. Videre følger det av bestemmelsen at dersom mottakerens fradragsrett er mindre enn overdragerens fradragsrett, kan mottakeren bare overta den delen av overdragerens justeringsplikt som svarer til mottakerens fradragsrett for kapitalvaren. Den resterende delen av justeringsplikten må justeres samlet av overdrageren. Videre er det i § 9-3-3 regler om registrerings- og dokumentasjonsplikt mv ved overføring av justeringsplikten.

I kompensasjonsforskriften § 6 tredje ledd siste punktum heter det at bestemmelsene om overføring av rett og plikt til å justere, herunder dokumentasjon mv., i forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer gjelder så langt de passer.

Vi forstår saken slik at når kommunen eventuelt treffer vedtak som strandkantdeponi, så vil mulighetene for fremtidig tomtesalg være utredet og således utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for å anlegge deponiet. Imidlertid vil det ikke være truffet vedtak eller inngått avtale om slikt salg. I så fall mener vi at formålet med anskaffelsen av strandkantdeponiet anses å være avfallsdeponi og ikke eiendomssalg. Det medfører at det ikke blir noen avgiftsbelastning på deponiet selv om det senere selges tomt(er) dersom kjøperne driver fullt ut innenfor merverdiavgiftsloven og overtar justeringsforpliktelsen etter reglene skissert ovenfor.

Dersom kommunen derimot allerede når strandkantdeponiet med sin tildekning besluttes eller når kostnadene til det pådras, samtidig treffer vedtak om tomtesalg, blir den avgiftsmessige virkningen en annen. I den grad det på den måten blir besluttet tomtesalg, vil formålet med anlegningen av strandkantdeponiet i avgiftssammenheng anses å være tomtesalg, selv om man samtidig oppnår den fordelen at man får plassert bort det miljøfarlige avfallet. Det er hele anlegningen av stranddeponiet som leder frem til de tomtene som selges.

Kommunen vil da ikke ha rett til kompensasjon, jf som nevnt kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr 3 som fastslår at kommunen ikke har rett til kompensasjon for utgifter til salg av fast eiendom. Men i den grad kommunen senere selger eiendom til virksomheter som er registrert etter merverdiavgiftsloven, vil disse kunne justere opp den inngående avgiften, jf kompensasjonsforskriften § 6 annet ledd siste punktum, jf merverdiavgiftsloven § 9-3 annet ledd annet punktum og merverdiavgiftsforskriften § 9-3-4. Se også merverdiavgiftsforskriften § 9-3-5 om registrerings- og dokumentasjonsplikten mv ved overføring av justeringsretten.”