Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Prinsipputtalelse

Kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c - Spørsmål om rett til kompensasjon - Opplæringskontoret NN

  • Publisert:
  • Avgitt 08.02.2013

Skattedirektoratets brev av 8. februar 2013 gjelder spørsmålet om et opplæringskontor (NN) kan kreve kompensasjon for merverdiavgift.

NN er et godkjent opplæringskontor gjennom X fylkeskommune ved Utdanningsavdelingen – Fagopplæringsseksjonen. NN har hatt aktiv drift i kontoret med lærlinger og lærekandidater siden 1996 og det er søkt om merverdiavgiftskompensasjon siden 2005.

NN tegner lærekontrakter med lærlingene og opplæringskontrakter med lærekandidater og gir lærlinger og lærekandidater opplæring i samarbeid med medlemsbedrifter i henhold til opplæringsloven. Gjennom lærekontrakter og opplæringskontrakter anføres det at NN oppfyller den enkelte ungdoms rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Lære- og opplæringskontraktene tegnes enten som full opplæring i bedrift gjennom fire- eller tre-års kontrakter; gjennom to-års kontrakter for de som har gjennomført VG1 og VG2 i skole eller gjennom 1,5 eller ett-års kontrakter for de som har opplæring som de kan få godskriving for.

NN driver ikke kommersiell virksomhet. Lærlingekursene drives enten selv i egne lokaler og med egne ansatte kurslærere/fagkonsulenter, eller kjøpes til kostpris fra de videregående skolene. Kostnadene for kursene blir dekket ved den andelen av det offentlige lærlingtilskuddet som tilfaller NN.

 Skattedirektoratets vurdering:

 "Det tilligger skattekontoret i første instans å vurdere hvorvidt NN rent faktisk oppfyller vilkårene for å kreve kompensasjon av merverdiavgift etter kompensasjonsloven. Skattedirektoratet vil være  klageinstans dersom skattekontoret skulle nekte/omgjøre kompensasjonsoppgaver innsendt fra NN. Vi vil derfor begrense oss til en generell omtale av kompensasjonsloven og vilkårene for at private og ideelle virksomheter som produserer undervisningstjenester kan anses for omfattet av kompensasjonslovens virkeområde.

 Etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c gjelder loven for private og ideelle virksomheter som produserer undervisningstjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov. Med lovpålagte undervisningstjenester menes tjenester som den enkelte har rettskrav på å motta fra kommunen eller fylkeskommunen. Den private eller ideelle virksomheten må derfor produsere tjenester og innfri retten som elevene i medhold av opplæringsloven har ovenfor kommunen eller fylkeskommunen på grunnskoleopplæring eller videregående opplæring for ungdom. Vi forstår henvendelsen dithen at det er siste gruppe som er aktuell her, og vi vil konsentrere oss om de relevante hovedbestemmelser i skolelovgivningen for ungdom. 

 Det følger av opplæringsloven § 3-1 at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, etter søknad har rett til videregående opplæring. Retten til videregående opplæring for ungdom skal oppfylles av fylkeskommunen gjennom inntak til utdanningsprogram etter opplæringsloven, jf. oppll. §§ 13-3 og 3-1 sjette ledd. Søkeren har etter oppll § 3-1 sjette ledd rett til inntak på ett av tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 som de har søkt på, og til to års videregående opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Av oppll. § 3-3 følger at den videregående opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Fagopplæring omfatter normalt to års opplæring i skole og ett års opplæring i bedrift. Kravet til innhold i den videregående opplæringen følger av oppll. § 3-4 med forskrifter. Det fremgår av privatskoleloven § 3-2 annet ledd at elever i private videregående skoler som er godkjent etter loven, også benytter seg av retten til videregående opplæring etter oppll. § 3-1.

 Videregående opplæring i bedrift er regulert i oppll. kap. 4. Lærling og lærekandidater iht. lovens    § 4-1 har rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten og opplæringskontrakten, jf oppll. § 4-2 første ledd. Av bestemmelsens annet ledd følger at lærlingen og lærekandidaten er arbeidstaker i den bedriften de har tegnet arbeidsavtale med og er plassert i. Bedrifter som tar på seg opplæring av en eller flere lærlinger eller lærlingkandidater, må være godkjent av fylkeskommunen. Som lærebedrift kan godkjennes private og offentlige virksomheter og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tar på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring). Jf. oppll. § 4-3 første ledd.

 Skattedirektoratet antar at den lærebedrift eller det opplæringskontor som er godkjent av fylkesmannen som sådan, jf. ovenfor, og som lærling eller lærekandidat tegner arbeidsavtale med, vil være de subjekter som på vegne av fylkeskommunen innfrir elevenes rettskrav på fagopplæring etter de nevnte bestemmelser i opplæringsloven. I den grad bedriften omsetter avgiftspliktige tjenester, antar vi at virksomheten vil ha fradragsrett for utgifter knyttet til lærlingen, slik at kompensasjon av merverdiavgift ikke er en aktuell situasjon, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 1. 

Virksomheter som underviser og gir elever fagopplæring utenfor oppll § 3-1 og privatskoleloven    § 3-2 annet ledd medfører derimot ikke at eleven benytter seg av retten til videregående opplæring. En virksomhet som er godkjent som lærebedrift, men som eksempelvis yter undervisningstjenester for enkeltelever utenfor privatskoleloven, vil ikke for disse elevene kunne innfri deres rettskrav på videregående opplæring, herunder fagopplæring fra fylkeskommunen. En annen sak er at en privat virksomhet kan tilby praksis som av fylkeskommunen senere kan godkjennes for fag- og svenneprøve utenfor læreforhold og skole etter opplæringsloven. Se oppll § 3-5. 

Opplæringskontor som har anskaffelser under ett for elever som tar ut retten til videregående opplæring og elever som ikke gjør dette, vil kun ha rett til forholdsmessig kompensasjon av merverdiavgiften, jf. kompensasjonsforskriften § 8."