Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet blir for tida revidert og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Prinsipputtalelse

Kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav d – barnehager og familiebarnehager

  • Publisert:

Vi viser til Finansdepartementets brev av 18. mai 2011 hvor det bes om Skattedirektoratets forståelse av kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav d.

Kompensasjonsordningen gjelder barnehager som er nevnt i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager § 6, jf. kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav d. Barnehageloven § 6 har følgende ordlyd:

”Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når:

a) virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og b) antall barn som er til stede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og c) virksomheten utføres mot godtgjøring.

Virksomheter etter første ledd må være godkjent før driften settes i gang.”

Det er derfor bare barnehager som både er godkjenningspliktige etter barnehageloven § 6 og faktisk er godkjent som er berettiget til kompensasjon. Kompensasjonsloven stiller dermed krav til at barnehager som skal motta kompensasjon, utøver virksomhet av et visst omfang og en viss størrelse. Dette kravet fremgår også av kompensasjonslovens forarbeider hvor det blant annet uttales at ”[f]amiliebarnehager, jf. barnehageloven § 14 [nå § 11], og dagmammavirksomhet og kortidspass av barn som faller utenfor barnehageloven § 13 [nå § 6] er […] utenfor kompensasjonsordningen”, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) side 156.

Søknader om godkjenning av barnehager avgjøres av kommunen, jf. barnehageloven § 10. For ordinære barnehagers vedkommende avgjør kommunen slike søknader etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. barnehageloven § 10, jf. §§ 1, 1a og 2. Godkjenning av familiebarnehager er særskilt regulert, jf. barnehageloven § 10 jf. § 11. Slik godkjenning omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift. Godkjenning som familiebarnehage er nærmere regulert i forskrift av 16. desember 2005 nr. 1555 om familiebarnehager. 2011/530603 Side 2 av 3

I henhold til forskrift om familiebarnehager er det slik at familiebarnehager kan ha så mange som ti barn, jf. forskriften § 4 (såkalt ”dobbel gruppe”), sml. barnehageloven § 6 første ledd bokstav b. Disse familiebarnehagene vil følgelig kunne være omfattet av godkjenningsplikten etter barnehageloven § 6 første ledd forutsatt at også de øvrige vilkår for slik godkjenningsplikt foreligger (§ 6 første ledd bokstav a og c).

Vi legger følgelig til grunn at vår tidligere uttalelse av 20. juni 2007 må nyanseres noe, idet det kan forekomme tilfeller hvor en familiebarnehage kan være godkjenningspliktig og følgelig omfattet av kompensasjonsordningen når slik godkjenning foreligger.

Når barnehager fremsetter krav om kompensasjon, må bokføringen være innrettet slik at det til enhver tid kan kontrolleres at kompensasjon for merverdiavgift ytes etter bestemmelsene i kompensasjonsloven, jf. kompensasjonsloven § 12 første ledd. Bokføringen må vise at barnehagen er godkjenningspliktig, samt at slik godkjenning foreligger. Dette innebærer at familiebarnehager må ha vedtak om at barnehagen er godkjent for dobbel gruppe, jf. forskrift om familiebarnehager § 4 første ledd. Dersom belegget i barnehagen synker under 10 barn, vil barnehagen ikke være godkjenningspliktig og følgelig heller ikke berettiget til kompensasjon av merverdiavgift. Bokføringen må derfor innrettes slik at det til enhver tid fremgår hvor mange barn det er i familiebarnehagen.

Det kan ikke fremsettes krav om kompensasjon før merverdiavgiftskostnadene i et kalenderår utgjør minst 20 000 kroner, jf. kompensasjonsloven § 6 annet ledd. Med ”merverdiavgiftskostnadene” siktes det i bestemmelsen til kostnader som knytter seg til anskaffelser hvor familiebarnehagen kan være berettiget til kompensasjon av merverdiavgift. Dette har ingen sammenheng med totalstørrelsen til virksomhetens utgifter. Lønn medregnes for eksempel ikke i disse kostnadene.

Videre vil vi bemerke at familiebarnehager holder til i private hjem og da fortrinnsvis i bebodde hjem, jf. barnehageloven § 11 og forskrift om familiebarnehager §§ 1 og 3. Retten til kompensasjon av merverdiavgift gjelder ikke anskaffelser til boligformål. Se kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 2, jf. merverdiavgiftsloven § 8-3(1) bokstav g hvorfra hitsettes:

”oppføring, vedlikehold, innleie og drift av fast eiendom som skal dekke bolig- eller velferdsbehov, herunder løsøre og utstyr til slike eiendommer.”

Skattedirektoratet vil også tilføye at det fremgår av forarbeidene til kompensasjonsloven at intensjonen var å holde små barnehager (for eksempel familiebarnehager) utenfor kompensasjonsordningen. Videre vil vi tilføye at det vedrørende nevnte barnehager er problematisk å trekke grensen i forhold til private anskaffelser, jf. at virksomheten foregår i et privat hjem. Vi vil dessuten nevne at hensynet bak kompensasjonsordningen (at kommunenes merverdiavgiftsbelastning ikke skal påvirke kommunenes valg mellom egen og fremmed produksjon) ikke gjør seg gjeldende her.

Lovteknisk kan et unntak for familiebarnehager uansett størrelse enklest gjennomføres ved at uttrykket ”familiebarnehager” tilføyes i kompensasjonsloven § 2 annet ledd.