Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet blir for tida revidert og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Prinsipputtalelse

Kravet til SAF-T Regnskap for finansvirksomhet, forsikringsselskaper og pensjonsforetak, jf. bokføringsforskriften delkapittel 8-13 og 8-14

  • Publisert:
  • Avgitt 05.01.2022

Skattedirektoratet har etter dialog med Finans Norge besvart flere spørsmål om avgrensning av innholdet i SAF-T filen for opplysningene i kunde- eller leverandørspesifikasjonene som håndteres i fagsystemene, jf. bokføringsforskriften delkapittel 8-13 og 8-14.

Det vises til tidligere korrespondanse i saken, sist ved deres notat av 29. september 2021.

I brevet er det gitt uttrykk for hvordan kravet om å kunne rapportere enkelte kunde- og leverandørdata som finnes i fagsystemene og er knyttet til kjernevirksomheten på SAF-T-format etter Finans Norges oppfatning bør avgrenses for forsikringsforetak og banker.

I tillegg er det bedt om avklaring(er) knyttet til en del finansielle instrumenter og om/hvordan disse skal inngå i SAF-T-filen foretakene skal oversende på forespørsel.

Bakgrunn

Av tidligere korrespondanse og dialog i saken har det fremkommet at Finans Norge har hatt en annen vurdering enn Skattedirektoratet knyttet til hva som skal inngå i en SAF-T-fil hva gjelder regnskapsopplysninger knyttet til kunde- og leverandørdata.

Finans Norge har i brev av 15. desember 2020 opplyst at:

"Finansforetakene har forstått det slik at ingen kunde- eller leverandørdata, herunder både masterdata og transaksjoner, som finnes i fagsystemene og er knyttet til kjernevirksomheten, skal måtte rapporteres på SAF-T format. Transaksjoner kan tas med akkumulert slik de inngår i hovedboken for eksempel per produktkategori."

Ettersom bransjen selv ikke har oppfattet at det er et krav om å inkludere opplysninger på kunde- og leverandørnivå og å inkludere masterdata for kunder og leverandører i fagsystemene i SAF-T-filen, vil det kreve systemtilpasninger for å oppfylle dette kravet. Som ledd i et slikt arbeid vil det også være behov for å nærmere definere hvilke opplysninger som skal inngå på kunde- eller leverandørnivå.

Om SAF-T-filen

I utgangspunktet har alle bokføringspliktige som har bokførte opplysninger elektronisk tilgjengelig plikt til å kunne gjengi bokførte opplysninger i standardisert form, jf. bokføringsforskriften § 7-8. Dette gjelder uavhengig av bransje og hvilke regnskap-/fagsystem som benyttes.

Dersom de bokførte opplysningene inngår i en kunde- eller leverandørspesifikasjon stilles det særskilte krav til hvordan slike opplysninger skal inngå, jf. standard for innhold og format ved gjengivelse av elektronisk bokførte opplysninger i dokumentet «Documentation» v. 1.5, sist oppdatert 25.11.2020.

For de bokførte opplysninger som inngår i en kunde- eller leverandørspesifikasjon fremgår det av dokumentet s. 30 at:

«Bank, insurance and finance businesses that use professional systems for compilations of Accounts Receivable Journals and Accounts Payable Journals, ref. the Bookkeeping Regulations section 8-13-3 or section 8-14-3, may state the transactions accumulated per accounting period in the general ledger.»

Dette innebærer en lemping av kravene som i utgangspunktet stilles til opplysninger fra kunde- og leverandørspesifikasjonene i kontospesifikasjonen. For finansforetakene vil det derfor være behov for å ta stilling til om opplysningene inngår i en kunde- eller leverandørspesifikasjon, med de krav til SAF-T-filen som da følger. Dersom opplysningene inngår i en kunde- eller leverandørspesifikasjon, vil opplysningene som ligger i fagsystemene kunne inngå i SAF-T filen akkumulert i kontospesifikasjonen den aktuelle perioden per kunde eller leverandør.

Skattedirektoratets vurderinger

Det presiseres at det er i kontospesifikasjonen kunde- og leverandørtransaksjoner kan fremgå med akkumulerte saldoer. Videre skal masterdata for kunder og leverandører hvor IB og UB inngår være inkludert i SAF-T filen.

Avgrensning av kunde- og leverandørspesifikasjon

Av bokføringsforskriften § 3-1 nr. 3 og 4 fremgår det at alle transaksjoner med kunder og leverandører i ordnet rekkefølge, og med angivelse av inn- og utgående saldo, skal fremgå i kunde- og leverandørspesifikasjon. I bokføringsforskriften § 8-13-3 og 8-14-4 fremgår det at bransjene som er omfattet av delkapittel 8-13 og 8-14, kan benytte sine fagsystemer for å utarbeide kunde- og leverandørspesifikasjoner som nevnt i § 3-1 nr. 3 og 4, uten at bestemmelsene gir noen ytterligere veiledning.

Skattedirektoratet antar at man ved tolkningen av hva som er "kunde" eller "leverandør" bør ta utgangspunkt i en naturlig forståelse av begrepene. I forarbeidene til bokføringsloven (Ot.prp. nr. 46 2003– 2004) er det redegjort nærmere for hva som utgjør en spesifikasjon, og på s. 44 er det nærmere innholdet i en kunde- og leverandørspesifikasjon omtalt, uten at det er særlig definert hva som er en "kunde" eller "leverandør", annet enn at:

"Tilsvarende foreslås gjeldende bestemmelser om «reskontro» videreført gjennom krav til kunde- og leverandørspesifikasjoner. I utgangspunktet gjelder dette krav til spesifikasjon av mellomværende mellom kunder og/eller leverandører, det vil si at det blir aktuelt først når det selges/kjøpes på kreditt."

"Kunder" er også benyttet i annet regelverk som er relevant for bankene. I forarbeidene til den nå opphevede hvitvaskingsloven, Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) pkt. 4.3.5 er det uttalt:

"I forslaget til ny hvitvaskingslov knyttes det mange rettsvirkninger til begrepet "kundeforhold". Flere av bestemmelsene i kapittel 2 om kundeforhold og løpende oppfølging vil bare være anvendelige på "kundeforhold", og ikke i tilfeller der det foreligger transaksjoner. Som utvalget har pekt på, vil et "kundeforhold" normalt innebære at forholdet antas å ha en viss varighet. Departementet deler utvalgets vurdering av at opprettelse av bankkonto i alle tilfeller vil anses som etablering av et kundeforhold. På den annen side er det klart at det kan oppstå kundeforhold selv om forholdet er ment å være kortvarig. Det vil således være vanskelig å lovfeste en definisjon av begrepet "kundeforhold". Hvorvidt det foreligger et kundeforhold, må vurderes konkret på grunnlag av momenter som forholdets art, varighet og formål. På denne bakgrunn anser departementet, som utvalget, at strukturen i gjeldende hvitvaskingslovgivning videreføres."

I NOU 2016:27 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II pkt. 5.1.2 er definering av hva som er en "kunde" omtalt og det er bl.a. uttalt at:

"Kunden vil være personen eller foretaket den rapporteringspliktige har inngått avtale med om å yte sine tjenester til, eller handler med."

Av hvitvaskingsforskriften § 4-1 første ledd fremgår at:

"Kundeforhold skal anses etablert når kunden kan bruke den rapporteringspliktiges tjenester, for eksempel ved opprettelse av konto eller utstedelse av betalingskort."

Av finansavtaleloven § 44 a første ledd bokstav d fremgår følgende definisjon:

"kredittkunde: en fysisk eller juridisk person som gis kreditt av en kredittgiver"

Skattedirektoratet antar at momentene ovenfor vil kunne gi en viss veiledning ift. hvem som skal anses som "kunde" etter bokføringsforskriften § 3-1 nr. 3. Det synes likevel umiddelbart klart at bokføringsforskriften ikke avgrenser plikten til å spesifisere transaksjoner i kunde- og leverandørspesifikasjoner for tilfeller hvor det er etablert et løpende kundeforhold. Ei heller er spesifikasjonsplikten begrenset til kjøp og salg på kreditt. Det vises for så vidt til ordlyden i § 3-1 nr. 3 og 4, jf. også annet ledd som klargjør hvilke kontante salg og kjøp som skal spesifiseres. Hvis kunden har betalt for en senere vare- eller tjenesteforhold på forskudd, skal også slike betalinger fremgå av spesifikasjonene og «utlignes» mot den senere salgsføringen.

Overført til bankvirksomhet har det dermed ingen betydning om kunden enten samlet eller ved separate fordring- eller gjeldsforhold har beløp til gode fra banken, eller om kunden er skyldig banken et eller flere beløp. Alle disse beløpene skal inngå i kundespesifikasjonen. Om en kunde kun har et innskudd på sin konto hos banken som eneste produkt i sitt kundeforhold antar Skattedirektoratet at saldoen kan inngå på kundespesifikasjon, og at omtale av denne kunden som "leverandør" vil være mindre treffende.

Skattedirektoratet legger for øvrig til grunn at postene i en kundespesifikasjon normalt vil bli gjenspeilet i tilsvarende poster i leverandørspesifikasjonen hos transaksjonsmotparten. På enkelte områder er det likevel ikke slik. Dette kan gjelde fordringer- eller gjeldsposter der det av hensyn til kravene til spesifisering i pliktig regnskapsrapportering (årsregnskap / skattemelding) må opprettes egne balanseposter.

Det vil dermed f.eks. ikke være krav om at en bankkunde skal spesifisere sine innskudd- eller låneforhold med en bank som «kundefordring» eller «leverandørgjeld» i balansen, men på egne balansekontoer for «bankinnskudd» og «gjeld til kredittinstitusjoner». Det er da heller ikke naturlig å kreve at kunden skal spesifisere slike fordringer og gjeldsposter i kunde- og leverandørspesifikasjonen. For banken derimot vil dette være et ordinært kundeforhold som skal spesifiseres i kundespesifikasjonen.

Innsenders punkt 2: Liv- og skadeforsikringsforetak

Skattedirektoratet referer til innsenders punkt 2 i brevet om avgrensning av innholdet i SAF-T-filen for forsikringsforetak. Vi bemerker at kravene til innholdet i SAF-T-filen omtalt ovenfor i utgangspunktet gjelder generelt, uavhengig av hvordan/hvilke linjer eller poster disse inngår på i næringsoppgave 6 og 7 (RF-1501 og RF-1503). Skattedirektoratet forstår Finans Norge slik at (deler av) saldoene fra kunde- og leverandørspesifikasjoner som håndteres i fagsystem normalt vil rapporteres i postene 3.75.31 og 7.75.30 og antar at i den grad skadeforsikringsselskapenes krav på trafikkforsikringsavgift følger av forsikringsavtalen, så skal også beløpet fra denne inngå i kundespesifikasjonen.

Innsenders punkt 3: Banker

Når det gjelder innsenders punkt 3 vurderer Skattedirektoratet at det for de poster som er omtalt i brevet er tilstrekkelig å vise akkumulerte beløp pr. kunde i kontospesifikasjonen.

Innsenders punkt 4: Treasury

I brevets punkt 4 er det reist spørsmål om "… treasury-system er omfattet av plikten til å rapportere opplysninger på SAF-T format". Skattedirektoratet forstår spørsmålene i henvendelsen slik at er noe uklart hvilke produkter som eventuelt skal inngå i en kunde- eller leverandørspesifikasjon og også hvem som skal defineres som kunde og leverandør. Skattekontoret viser i denne sammenheng til avgrensningen ovenfor for kunde- og leverandørspesifikasjoner.

Skattedirektoratet antar at de finansielle eiendeler eller forpliktelser som treasuryfunksjonen eller -avdelingen inngår normalt vil være inngått for å ivareta finansforetakets finansierings- og risikostyringsbehov. Disse vil da, som hovedregel, ikke inngå i kunde- eller leverandørspesifikasjon. Det vises til nærmere omtale nedenfor.

Det bemerkes for ordens skyld at internbanker, som også omtales som treasuryfunksjoner, ikke kan benytte delkapittel 8-13 i bokføringsforskriften. Det vises til publisert spørsmål og svar nr 20 på vår hjemmeside.

Obligasjoner og sertifikater i likviditetsporteføljen (eiendel)

Skattedirektoratet antar at der hvor banken som ledd i sin egen finansieringsvirksomhet kjøper obligasjoner og sertifikater vil disse ikke inngå i kunde- eller leverandørspesifikasjon. Det vil da heller ikke være nødvendig å aggregere disse, dersom flere av instrumentene gjelder samme utsteder.

I de tilfeller produktene springer ut av et kundeforhold, jf. ovenfor. skal produktene inngå i kunde- eller leverandørspesifikasjon. Det er tidligere uttalt at det er tilstrekkelig å kunne angi akkumulerte bevegelse i den aktuelle perioden per kunde eller leverandør som håndteres via fagsystemene og det vil da ikke være nødvendig å spesifisere disse ned på hvert enkelt verdipapir.

Utstedte obligasjoner (gjeld) og derivater: rente- og valutaswaper

Skattedirektoratet vurderer at utstedelse av obligasjoner, som ledd i bankens eller finansforetakets finansiering, ikke vil måtte inngå i leverandørspesifikasjon etter bokføringsforskriften § 3-1 nr. 4, da motparten etter en normal språklig forståelse ikke vil være "leverandør". Skattedirektoratet finner at tilsvarende avgrensning kan gjøres for andre tjenester eller produkter som har tilknytning til finansieringen.

Eksempler på slike er rente- og/eller valutaswaper. Avgrensningen gjelder også dersom disse produktene skulle få en positiv verdi for banken, slik at banken har en fordring på motparten.

Er det en av bankens kunder som ønsker å inngå en swapavtale med banken som motpart, vil slike inngå i kundespesifikasjonen.

Mottatte sikkerheter knyttet til derivatkontrakter (gjeld)

I den grad det er mottatt sikkerhetsstillelse i form av kontanter fra motparter i derivathandler må det foretas en tilsvarende vurdering av om sikkerhetsstillelsen springer ut av et kundeforhold.

Presisering

Skattedirektoratet antar på tilsvarende måte at de finansielle instrumenter som ikke er omtalt i henvendelsen fra Finans Norge og som selges til kunder skal inngå i kundespesifikasjonen. Der hvor et finansielt instrument ikke er solgt/kjøpt til/fra en kunde eller leverandør er det heller ikke nødvendig at disse inngår i kunde- eller leverandørspesifikasjonen.

Implementeringstid

Skattedirektoratet bemerker at kravene ovenfor, etter vårt syn, allerede følger av dagens lovgivning. Gjennom dialogen med Finans Norge har det blitt klart at innholdskravet er forstått annerledes av representantene i bransjen. Det er også fremhevet at en del av bankenes fagsystemer er eldre programvare, hvor det vil være krevende å innarbeide de endringer og datauttrekk som kreves. I tillegg er det fremhevet at finansforetakene allerede leverer en del tredjepartsopplysninger, og at bankene kan gi opplysninger om kundeforhold på annet format ved kontroll eller annen forespørsel fra Skatteetaten.

Avslutningsvis er det fremhevet at innholdet som er diskutert begrenser seg til de opplysningene omtalt ovenfor vedrørende kunder og leverandører i fagsystemene. Det øvrige innholdet i SAF-T-filen er foretakene i stand til å gi ut på forespørsel.

Skattedirektoratet bemerker at det vil være slik for de fleste virksomheter at regnskapsopplysninger kan dokumenteres på annet format enn SAF-T. Momentene ovenfor tilsier likevel at det kan gis en utsatt frist for foretak som er omhandlet av bokføringsforskriften delkapittel 8-13 og 8-14. Skattedirektoratet legger til grunn at foretakene må ha implementert endringene som er påkrevd for å kunne levere SAF-T-filen med et slikt innhold som redegjort for ovenfor innen 31. desember 2023. Det ikke nødvendig å kunne vise IB i masterfiles for kunder og leverandører før 31. desember 2023, så lenge dette kan dokumenteres på annet vis.

Den foreslåtte implementeringstiden gjelder de omtalte opplysningene i kunde- eller leverandørspesifikasjonene som håndteres i fagsystemene. Skattedirektoratet forutsetter at foretakene allerede kan produsere SAF-T-filer som inneholder øvrige pålagte opplysninger på forespørsel.