Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Prinsipputtalelse

Merverdiavgift - felleskostnader i primærnæringen

  • Publisert:
  • Avgitt 01.09.2015

Spørsmål om fradragsrett for næringsdrivendes fellesanskaffelser.

I brev av 1. september 2015 fra Skattedirektoratet til Norges Bondelag uttales det:

"Det opplyses at det innen primærnæringen ofte foretas fellesanskaffelser av innsatsfaktorer til jordbruket. To eller flere virksomheter inngår et felles vareinnkjøp (A, B og C). Faktura fra leverandør utstedes til A som betaler leverandøren. Virksomhet A fakturer de andeler B og C skal ha og som deretter betaler A for sine andeler. Det skjer ingen påslag gjennom disse transaksjonene.

Det reises spørsmål om varene kan anses som en del av primærnæringen. Det pekes på at dersom varene ikke kan anses som en del av primærnæringen må det registreres en annen næring med alminnelig omsetningsoppgave. Det vil medføre en særskilt registrering og da enten med 2-måneders termin eller årstermin. Registreringen vil ikke medføre økt avgiftsberegning da varekjøp og varesalg er like store. En slik løsning vil medføre unødvendig regnskapsføring og administrasjon.

Skattedirektoratet skal bemerke

Det følger av merverdiavgiftsloven § 8-1 at et avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i den registrerte virksomheten. Det er et vilkår for fradragsretten at den inngående merverdiavgiften kan legitimeres med bilag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 og bokføringsforskriften delkapittel 5-5. Salgsbilaget skal blant annet angi kjøpers navn, adresse og organisasjonsnummer. En fakturamottaker kan derfor som hovedregel ikke fradragsføre inngående merverdiavgift på anskaffelser som ikke gjelder egen avgiftspliktig virksomhet.

Avgiftsmyndighetene har imidlertid godtatt at ved anskaffelse av driftsmiddel i sameie foreligger fradragsrett for den enkelte sameiers forholdsmessige andel av driftsmiddelet. Hele salgssummen kan faktureres på en av deleierne som splitter fakturaen og merverdiavgiften opp på de enkelte. Delnotaen til de enkelte vil kunne godtas som legitimasjon for fradragsført for inngående merverdiavgift. Kopi av originalfaktura og fordelingsliste vedlegges som underbilag til hver enkelt virksomhet og oppbevares som regnskapsbilag. Det forutsettes at den som forestår innkjøpet, ikke har avgiftspliktig omsetning av tilsvarende varer eller tjenester. Det vises til Rundskriv nr. 40 datert 29. september 1975 når det gjelder anskaffelse av felles driftsmidler. Senere uttalelser fra avgiftsmyndighetene gir aksept for at også inngående merverdiavgift på driftskostnader anskaffet i fellesskap, kan fordeles etter prinsippet i Rundskriv nr. 40.

I direktoratets brev 16. mars 2015 uttales "at det ved typiske fellesanskaffelser historisk sett har vært akseptert at et fellesskap, for eksempel en senterforening, eller en av deltakerne i fellesskapet, forestår innkjøp på vegne av deltakerne i fellesskapet. Fellesskapet behøver ikke være formelt organisert som et foretak. En viktig presisering er at dette gjelder situasjoner hvor det kun er snakk om ren kostnadsfordeling, og ingen avgiftspliktig omsetning på ”innkjøpers hånd”."

Videre uttales at "Med fellesanskaffelser menes bl.a. driftsmidler som innkjøpes for bruk i sameie og vanlige driftskostnader som skal fordeles mellom flere. Eksempler på det siste kan være annonse- og reklametjenester, renholdstjenester og ulike elektroniske tjenester. Det antar imidlertid ikke å ligge innenfor denne ordningen at flere avgiftspliktige virksomheter går sammen om innkjøp for å oppnå rabatt hos leverandør, for eksempel innkjøp av to varebiler, felles varekjøp eller at to snekkere gjør felles innkjøp hos en byggvareforhandler."

Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at når flere næringsdrivende går sammen om innkjøp av innsatsfaktorer til jordbruket for å oppnå høyere rabatter, reduserte fraktomkostninger mv., foreligger ingen fellesanskaffelse som gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift hos den enkelte kjøper.

Vi legger videre til grunn at når fakturamottaker viderefakturerer de øvrige virksomhetene for deres andel av innkjøpte varer uten påslag, skjer en omsetning i avgiftsmessig forstand. Det følger av forvaltnings- og rettspraksis at det skal lite til før man kommer til at en vare eller tjeneste anses omsatt i næring. Kjøp og salg av varer (innsatsfaktorer mv.) er også virksomhet av en art som objektivt sett er egnet til å gå med overskudd. Det vises til Skattedirektoratets uttalelse 27. november 2001, 6. november 2003 og Merverdiavgiftshåndboken 11. utg. avsnitt 1-3.2.14. I avsnittet uttaler direktoratet i tilknytning til omtalen av Eksakt Regnskap-dommen at dommen må tolkes slik at den stadfester prinsippet om at man ikke kan unngå å beregne avgift ved å unnlate å bake inn et fortjenesteelement ved fakturering av tjenester.

Næringsdrivende innen fiske, skogbruk eller jordbruk med binæringer, skal levere årsoppgave (primærnæringsoppgave). Omsetning fra annen næringsvirksomhet som overstiger 30 000 kroner kan ikke medtas i primærnæringsoppgaven. Overstiger omsetningen av innsatsfaktorer denne grensen må fakturamottaker (A) innberette videreomsetningen i annen omsetningsoppgave; årsterminoppgave dersom omsetningen ikke overstiger en million kroner i løpet av kalenderåret, alminnelig omsetningsoppgave (to-måneders-termin) dersom grensen overstiges i løpet av en periode på 12 måneder.

Bondelaget mener det vil være hensiktsmessig om fellesanskaffelser av innsatsfaktorer til jordbruket anses som en del av primærnæringen og ikke skilles ut som egen næring. Skattedirektoratet har ikke hjemmel til å dispensere fra regelverket på dette området, blant annet hva gjelder hvem som kan levere primærnæringsoppgave og hva som skal medtas i denne oppgaven."