Etter merverdiavgiftsloven § 8-8 gis det bare fradrag for inngående merverdiavgift når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000. Bestemmelsen ble vedtatt ved lov av 11. desember 2009 og trådte ikraft 1. janaur 2011.

Bestemmelsen gjelder der betalingen samlet utgjør minst 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal etter bestemmelsen vurderes som en betaling i forhold til beløpsgrensen. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år. Der betalingen utgjør mindre enn 10 000, er fradragsretten i behold selv om det ikke betales via bank, forutsatt at vilkårene for fradragsrett forøvrig er oppfylt.

Hensikten med bestemmelsen er av kontrollmessig art, ved at den bidrar til å redusere antall betalingstransaksjoner som det i ettertid kan være vanskelig eller umulig å avklare realitetene i. Skatteloven § 6-51 har en tilsvarende bestemmelse.

Ved omsetning på kreditt kan det tenkes at omsetningsoppgaven leveres før betaling er skjedd. Fradragsføringen kan på det tidspunktet være rettmessig, men etter § 8-8 annet ledd oppstår det en selvstendig plikt for den næringsdrivende til å tilbakeføre det fradragsførte beløp hvis det i ettertid betales på en måte som ikke gir fradragsrett.

Forholdet til skjønn

Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd kan avgiftsmyndighetene på nærmere vilkår fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn. Anskaffelser som det ikke er fradragsrett for skal det heller ikke tas hensyn til ved fastsettelse av inngående merverdiavgift ved skjønn. Dette gjelder for eksempel anskaffelser hvor fradragsretten er begrenset etter § 8-3 eller for personkjøretøy etter lovens § 8-4.

Etter Skattedirektoratets oppfatning er bestemmelsen i § 8-8 en materiell fradragsregel, - det foreligger bare rett til fradrag for inngående merverdiavgift når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling.

I tilfeller der vilkårene for fastsettelse av inngående merverdiavgift ved skjønn er oppfylt, og anskaffelser til en antatt verdi av 10 000 eller mer ikke er betalt via bank, skal det etter Skattedirektoratets vurdering ikke tas hensyn til slike anskaffelser.

For anskaffelser til en verdi under 10 000 er fradragsretten i behold selv om det ikke er betalt via bank. Denne type anskaffelser skal det derfor tas hensyn til ved et skjønn forutsatt at vilkårene forøvrig er oppfylt.

Krav til betalingsmåte

I merverdiavgiftsforskriftens § 8-8-1 er det presisert at det med "betaling via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling" menes betaling fra konto til konto eller betaling på annen måte til mottakerens konto i bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling. I Prop. 1 L (2009-2010) kap. 5.3.6.2 tredje avsnitt er dette utdypet:

"Ved å oppstille krav om at betalingen må skje via bank er det meningen å få frem at betalingsoppgjøret må gjennomføres på en slik måte at begge parter i betalingstransaksjonen kan identifiseres."

I Lignings-ABC 2013/14 er det i kap. "Kostnader – allment om fradrag", avsnitt 5.2 uttalt at betaling til mottakers konto i bank også omfatter betaling med krysset sjekk eller krysset bankremisse som bare kan heves ved å føre beløpet inn på mottakers bankkonto. Det samme gjelder hvor betaling foretas kontant til mottakers konto i bank.

Dersom det er benyttet andre betalingsløsninger via foretak som ikke har rett til å drive betalingsformidling, vil det ikke foreligge fradragsrett dersom verdien av anskaffelsen er over 10 000 kroner. Ved et skjønn over beløp for inngående merverdiavgift skal det følgelig ikke tas hensyn til slike anskaffelser.