Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet blir for tida revidert og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Prinsipputtalelse

Skatteplikt av utenlandstillegg under ferie o.l. i Norge

  • Publisert:
  • Avgitt 17.06.2022

Kortvarige opphold i Norge i forbindelse med ferie, kurs, korte arbeidsoppdrag og lignende fører ikke til endringer i skatteplikten for utenlandstillegget, så lenge skattyteren returnerer til tjenestestedet i utlandet etter endt kortvarig opphold i Norge.

Skattedirektoratet har mottatt en henvendelse fra en statlig arbeidsgiver med spørsmål om hvordan korte opphold i Norge i forbindelse med ferie, kurs o.l. påvirker skatteplikten for utenlandstillegg.

Utgangspunktet er at godtgjørelser som utbetales fra en arbeidsgiver til en arbeidstaker er skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-10 bokstav a. Skatteplikten for utgiftsgodtgjørelser, dvs. godtgjørelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid, reguleres nærmere i skatteloven § 5-11.

Enkelte arbeidstakere mottar utenlandstillegg fra arbeidsgiveren når arbeidstakeren sendes på arbeidsopphold i utlandet. Med utenlandstillegg menes godtgjørelse som skal dekke merkostnader som påløper ved arbeidsopphold i utlandet av lengre varighet. Utenlandstillegg er en utgiftsgodtgjørelse.

Utenlandstillegg som utbetales til arbeidstakere på arbeidsopphold i utlandet, er skattefritt så lenge utbetalingen er fastsatt i samsvar med satser, legitimasjonskrav og øvrige bestemmelser fastsatt i tariffavtale, og godtgjørelsen for ingen del er fastsatt for å gi arbeidsvederlag i tillegg til kostnadsdekningen, se skatteloven § 5-11 tredje ledd og skattebetalingsforskriften § 5-6-12 fjerde ledd. For statlige ansatte følger dette også av særregelen i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav d som slår fast at godtgjørelser til dekning av økte levekostnader som utbetales til norske tjenestemenn i utlandet, skal anses som skattefri inntekt.

At utenlandstillegg kan utbetales skattefritt i de situasjoner som beskrevet ovenfor, bygger på en forutsetning om at skattyteren oppholder seg i utlandet mens han mottar utenlandstillegg, og at utenlandstillegget ikke er ment å gi overskudd. De fleste skattytere på arbeidsopphold i utlandet vil ha enkelte dager med opphold i Norge i perioden for utenlandsoppholdet, for eksempel i forbindelse med møtevirksomhet eller ferie. Spørsmålet er hvilken betydning slike oppholdsdager i Norge skal ha for vurderingen av skatteplikten for utenlandstillegget. Skattedirektoratet legger til grunn at det fortsatt løper merkostnader på tjenestestedet i utlandet under slike kortvarige opphold i Norge.

Skattedirektoratet har i sitt svar til den statlige arbeidsgiveren uttalt at det at en tjenestemann i utlandet har helt kortvarige opphold i Norge i forbindelse med ferie, kurs, kortvarige arbeidsoppdrag og lignende, ikke fører til endringer i skatteplikten for utenlandstillegget. Dette forutsetter at tjenestemannen returnerer til tjenestestedet i utlandet etter endt opphold i Norge. Ved vurderingen av hva som anses som helt kortvarige opphold i Norge som ikke påvirker skatteplikten for utenlandstillegget, legger Skattedirektoratet til grunn at oppholdene til sammen ikke kan overstige 90 dager i løpet av inntektsåret. Dette gjelder både når oppholdet i Norge tas ut samlet og når oppholdene fordeler seg utover året. Dersom de kortvarige oppholdene i Norge samlet sett overstiger 90 dager i inntektsåret, vil skattyteren ikke kunne påberope seg regelen om skattefritt utenlandstillegg i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav d for dager i Norge utover de første 90 dagene. Den samme grensen vil gjelde når skatteplikt for utenlandstillegg skal vurderes etter skatteloven § 5-11 tredje ledd og skattebetalingsforskriften § 5-6-12 fjerde ledd.

Er skattyter på arbeidsopphold i utlandet bare deler av inntektsåret, avkortes kvoten på 90 dager forholdsmessig, slik at skattyter for hver hele kalendermåned han er på utestasjonering i inntektsåret, får 1/12 av kvoten på 90 dager.

Grensen på 90 dager gjøres gjeldende fra 1.1.2022 for inntektsåret 2022 og fremover.