Treårsfristen i ligningsloven

To selskapsaksjonærer (Hurtigruten ASA og DSD) solgte samlet 100% av aksjene i et selskap. Ligningsmyndighetene la til grunn at gevinst ved aksjesalget ble innvunnet før ikrafttreden av fritaksmetoden, 26. mars 2004, og at gevinsten derfor var skattepliktig. Hurtigruten ASA påklaget ligningen uten å få medhold, tok deretter ut søksmål og vant frem i retten ved Høyesteretts dom inntatt i Rt-2009-1208. Høyesterett kom til at gevinsten ble innvunnet etter 26. mars 2004, slik at gevinsten var skattefri.

DSD påklaget ikke ligningen. Kort tid etter at Hurtigruten ASA fikk medhold i Høyesterett fremsatte DSD anmodning om endring av sin ligning overfor skattekontoret. Det er på det rene at ligningen til DSD er uriktig. Gevinsten skulle vært ansett som skattefri. Anmodningen om endring av ligning ble imidlertid avvist av skattekontoret i vedtak av 5.11.2009. Vedtaket om avvisning bygget på at fristen på tre år etter ligningsloven § 9-6 nr. 2 for å ta opp saken til ny behandling, var utløpt. DSD tok ut stevning mot avvisningsvedtaket og anførte at det er 10-årsfristen i lignl. § 9-6 nr. 1 som kommer til anvendelse. DSD fikk medhold i Stavanger tingrett.

I anken til Gulating lagmannsrett anførte staten at den uriktige ligningen skyldes uriktig anvendelse av skattelovgivningen. Ved ligningen hadde ligningsmyndighetene anvendt en annen forståelse og anvendelse av skattelovens innvinningsvilkår enn det Høyesterett gjorde i Rt-2009-1208. Videre anførte staten prinsipalt at det faktiske grunnlaget for den tidligere avgjørelse (ligningen) ikke var uriktig eller ufullstendig. Subsidiært at det uansett ikke forelå en rettslig relevant faktumfeil, uavhengig av om man vurderer betydningen opp mot tidligere eller ny rettsanvendelse, jf. retningslinjene i Rt-2011-340. Treårsfristen i lignl. § 9-6 nr. 2 – som må anses som en form for foreldelsesfrist – måtte derfor komme til anvendelse.

Slik lagmannsretten så det var det ikke noe som peker i retning av at ligningskontoret i sin vurdering av innvinningsspørsmålet har lagt til grunn et uriktig eller ufullstendig faktum. Derimot mente retten at ligningskontoret ved fastsettelse av innvinningstidspunktet bygget på en annen og uriktig forståelse av skattelovgivningen enn den som Høyesterett la til grunn i Rt-2009-1208. Retten mente at Høyesterett ga anvisning på en vesensforskjellig rettsnorm for risikovurderingen under innvinningsnormen enn hva ligningskontoret hadde gjort. Det var denne ulikhet i rettsanvendelsen og ikke et uriktig eller ufullstendig faktum som var årsaken til at ligningskontoret kom til et annet resultat enn Høyesterett.

Staten fikk dermed medhold i at det var treårsfristen i lignl. § 9-6 nr. 2 som kom til anvendelse.

DSD erklærte anke over lagmannsrettens dom. Anken ble ikke tillatt fremmet for Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg fant enstemmig at verken avgjørelsens betydning utover den foreliggende sak eller andre forhold tilsa at saken skulle fremmes for Høyesterett.