Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet blir for tida revidert og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 2969

  • Publisert:
  • Avgitt 21.07.1992
Saksnummer KMVA 2969

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet 21. juli 1992

 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i sak nr 2969 vedrørende reg nr xxx xxx xx - A.

Skattedirektoratet har avgitt slik

 i n n s t i l l i n g:

A eier og driver eiendommen B i X kommune. Eiendommen har et dyrket areal på 113 dekar med tillegg av 250 dekar skog og beiteområde. Næringsvirksomheten om¬fatter skogsdrift, samt produksjon av korn, poteter og fôr.

Ut over dette har eieren et meget betydelig antall hester som ikke er ansett som næringsvirksomhet. A er for øvrig ansatt som statsmeteorolog med sta¬sjon på X.

På grunnlag av bokettersyn, avholdt i juli 1990 for årene 1988 og 1989, fattet FSK 24. september 1991 vedtak om etterberegning av avgift med følgende beløp:

 

 

Renter er beregnet frem til den fastsatte betalingsfrist 10. oktober 1991, jf merverdiavgiftslovens  37 første ledd. Tilleggsavgift er ilagt med 30%. Det samlede etterberegnede beløp utgjør kr 34 488.

Klage til Klagenemnda for merverdiavgift er avgitt på vegne av avgiftspliktige ved C Regnskapskontor AS i brev av 14. oktober 1991.

Fylkesskattekontorets redegjørelse for saken, datert 2. april 1992, har vært forelagt klageren til uttalelse. Tilsvar til redegjørelsen er avgitt av C Regnskapskontor AS ved brev av 18. april 1992.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet 21. juli 1992.

Klagefristen er overholdt.

Saken er ikke innbrakt for domstolene.

Grunnlaget for etterberegningen: (Forslag til inntak i innstillingen, jfr. vedlegg.)

Kopi av følgende dokumenter følger innstillingen til nemndsmedlemmenes orientering: (se vedlegg)

Skattedirektoratet skal bemerke: Klagen gjelder: A. Fylkesskattekontorets tilbakeføring av inngående avgift med henholdsvis kr 1 360 og kr 1 400 for 1988 og 1989.

Fylkesskattekontoret begrunner etterberegningen med at klageren antas å ha fradragsført for mye inngående avgift i forbindelse med kjøp av diesel og utgifter til telefon.

B. Fylkesskattekontorets tilbakeføring av inngående avgift med kr 3 955 for 1988.

Etterberegningen begrunnes med at klageren antas uriktig å ha fradragsført inngående avgift i forbindelse med et skadeoppgjør for bil, idet fylkesskattekontoret mener at fradragsføringen ikke er tilstrekkelig legitimert.

A Anskaffelse av diesel og bruk av telefon Klageren har i 1988 kjøpt diesel for ialt kr 11 171 (avgift herav kr 2 234) og i 1989 for kr 12 512 (avgift herav kr 2 502).

Det fremgår av bokettersynsrapporten at klageren disponerer en Volvo diesel varevogn og en Opel lastebil.

Ved avgiftsfastsettelsen har fylkesskattekontoret, på skjønns¬messig grunnlag, tilbakeført tidligere fradragsført inngående avgift med kr 1 000 for hvert av årene.

Fylkesskattekontoret viser til at klagerens jordbruksvirksomhet har hatt et beskjedent omfang (omsetning 1988 kr 56  681 og 1989 kr 86 961), mens klag¬erens hobbyhestehold derimot har vært betydelig. Videre viser fylkesskattekontoret til at klageren har sitt faste arbeidssted som statsmeteorolog på Fornebu og at han i denne forbindelse har oppgitt i sin selvangivelse å ha kjørt 4 turer pr uke, ialt 46 080 km, både for 1988 og 1989.

Med utgangspunkt i nevnte opplysninger mener fylkesskattekontoret at tilbakeføring av fradragsført inngående avgift med kr 1 000 for hvert av årene må anses rimelig og forsvarlig.

Klageren har anført at han ikke kan akseptere tilbakeføringen, ettersom fylkesskattekontorets tilbakeføring kun refererer seg til skjønnsmessige antagelser og ikke til nye faktiske opplysninger. En henviser for øvrig til klagerens anførsler i inntak¬ene foran.

Skattedirektoratet vil bemerke at klageren har fradragsført all inngående avgift av det totale dieselinnkjøp i 1988 og 1989. Det fremgår av sakens dokumenter at varebilen (Volvo diesel varevogn), også har vært benyttet til kjøring mellom hjem og arbeidssted, jf brev fra Gjensidige der det fremgår at klageren etter skaden på angjeldende varebil har krevet leiebil og at bilbehovet er dokumentert fra arbeidsgiver.

Fradragsretten etter merverdiavgiftsloven er begrenset til varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomhet. Skattedirektoratet er således enig med fylkesskattekontoret i en andel av dieselinnkjøpene som har medgått til privatkjøring mellom hjem og arbeidssted ikke er fradragsberettiget. Sett på bakgrunn av bl a antall km kjørt mellom hjem og arbeidssted, jf foran, anser vi fylkesskattekontorets skjønnsmessige tilbakeføring av dieselutgifter med kr 5 000 (avgift kr 1 000) for hvert av årene 1988 og 1989, som rimelig og forsvarlig.

Skattedirektoratet foreslår etter dette at tilbakeført inngående avgift vedrørende dieselutgifter fastholdes av klagenemnda.

Klageren har i 1988 hatt telefonutgifter på tilsammen kr 5 160, som er fordelt med kr 2 000 på privat og kr 3 160 på jordbruk. For 1989 er utgiftene til telefon totalt på kr 5 816, fordelt med kr 2 000 på privat og kr 3 816 på jordbruk.

Ved avgiftsfastsettelsen har fylkesskattekontoret lagt til grunn at private telefonutgifter skjønnsmessig må tillegges kr 1 800 i 1988 og til kr 2 000 i 1989.

Denne fordeling medfører en etterberegning av inngående avgift for 1988 og 1989 på henholdsvis kr 360 og kr 400, samt at telefonutgifter til privat forbruk økes til henholdsvis 73,6% for 1988 og 68,8% for 1989.

Fylkesskattekontoret har anført at klagerens jordbruksvirksomhet har vært av et svært begrenset omfang og at klageren har hatt et betydelig hestehold som ikke er ansett som nærings¬virksomhet. Dessuten viser fylkesskattekontoret til at klager¬en har full stilling som statsmeteorolog i tillegg til jord-bruksvirksomheten. Fylkeskattekontoret mener derfor at en rimelig fordeling av telefonutgiftene mellom jordbruksvirksomheten og privat vil være at 70/75% av utgiftene føres privat.

Klageren har anført at han ikke kan akseptere tilbakeføringen av inngående avgift, ettersom fylkesskattekontorets tilbakeføring kun refererer seg til skjønnsmessige antakelser og ikke til faktiske opplysninger. En henviser for øvrig til klagerens anførsler i inntakene foran.

Skattedirektoratet er av den oppfatning at man ved skjønnet bør legge til grunn et normalt privatforbruk som ikke gir rett til fradrag. I likhet med hva som er lagt til grunn i andre saker, finner Skattedirektoratet at normalt privatforbruk av telefon for familien kan settes til kr 3000 for hvert av de angjeldende år.

Skattedirektoratet forslår derfor av etterberegnet inngående avgift minkes med kr 180 for 1988 og kr 200 for 1989.

B Skadeoppgjør Det fremgår av bokettersynsrapporten at klageren i 1988 har fradragsført inngående avgift med kr 3 955 vedrørende et skadeoppgjør med Gjen¬¬sidige Norsk Skadeforsikring.

Ved avgiftsfastsettelsen tilbakeførte fylkesskattekontoret fradragsført inngående avgift med den be-grunnelse at fradragsføringen ikke var tilfredsstillende legi¬timert.

Fylkesskattekontoret har vist til bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 25, samt til Finansdepartement¬ets forskrift av 14. oktober 1969 om inn¬hold av salgsdokumenter mv (nr 2). Det vises til at legitimasjonen av inngående avgift må skje med bilag som tilfredsstiller forskriftens formelle krav. I denne sammenheng vises det spesielt til forskriftens § 2 som bestemmer at salgsdokumentet skal angi navnet og adressen til den næringsdrivende som mottar varen eller tjenesten.

Videre viser fylkesskattekontoret fellesskriv datert 18. juni 1970, vedrørende reparasjon av skader på driftsmidler som betales av forsikringsselskap.

I foreliggende tilfelle er fakturaen fra verkstedet D AS utstedt direkte til Gjensidige Forsikring. Fylkesskattekontoret mener derfor at klagerens bilag ikke kan sies å være en tilfredsstillende dokumentasjon for fradragsføring av inngående avgift.

Subsidiært hevder fylkesskattekontoret at dersom klagerens legitimasjon godtas, må det under enhver omstendighet foretas en forholdsmessig fordeling av den inngående avgiften. Kontoret viser i denne forbindelse til bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 23 hvor det fremgår at det kan innrømmes et forholdsmessig fra¬drag for inngående avgift ved anskaffelser av varer og tjen¬ester som delvis er til bruk i virksomhet med avgiftspliktig om¬setning og delvis til bruk for andre formål.

Klageren anfører at han ha fradragsrett for inngående av¬gift vedrørende skadeoppgjøret. Klageren har i den forbindelse fremlagt følgende dokumenter:

1 Faktura nr 00513 av 27. mai 1988 fra E AS. 2 Faktura nr 142390 av 15. juni 1988 fra D AS til Forsikringsselskapet Gjensidige. 3 Krav fra Forsikringsselskapet Gjensidige til Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidige av 22. juni 1988. 4 Brev av 5.august 1988 fra Gjensidige Forsikring til klageren.

Til orientering for nemnda vedlegges nevnte dokumenter inn¬stillingen i kopi.

Klageren hevder under henvisning til forannevnte dokumenter at fradragsføringen er tilstrekkelig legitimert.

Skattedirektoratet vil bemerke at at det er betingelse for fradragsrett for inngående avgift at avgiften kan legitimeres med bilag. Bilaget skal i ht forannevnte forskrift nr 2 bl a angi navn og adresse til den næringsdrivende som mottar varen eller tjenesten, jf forskriftens § 2.

Skattedirektoratet skal bemerke at det i forannevnte fellesskriv av 18. juni 1970 er uttalt at i de tilfeller forsikringsselskap foretar direkte oppgjør med bilverksted og krever differansen mellom merverdiavgift og investeringsavgift utbetalt fra forsikringstaker, må verkstedregningen utstedes til forsikringstaker for at denne skal kunne fradragsføre inngående avgift/beregne investeringsavgift i sitt oppgjør med avgiftsmyndighetene.

Vi vil også vise til Skattedirektoratets meldinger Av nr 16/89 av 12. juli 1989 pkt 2 der det uttales at det er en forutsetning for avgiftspliktiges (skadevolders) fradragsrett på reparasjonskostnader (skade forvoldt under utøvelse av næring) at fakturering skjer til ham. Skattedirektoratet uttaler i tilknytning til dette at en ikke har anledning til å fravike denne bestemmelse. Hvis reparasjonskostnadene faktureres til forsikringsselskapet foreligger således ingen fradragsrett.

Som det fremgår av vedlagte fakturakopi er fakturaen i dette tilfelle ikke utstedt til forsikringstakeren, men til forsikringsselskapet. Skattedirektoratet er derfor enig med fylkes¬skattekontoret i at fakturaen ikke tilfredsstiller de krav som er satt til innhold av salgsdokumenter i forskrift nr 2.

Under henvisning til dette og det som er uttalt i forannevnte to fellesskriv/meldinger fra Skattedirektoratet, forslår en at etterberegningen under dette punkt stadfestet av klagenemnda.

Ileggelse av tilleggsavgift. Fylkesskattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 30% av etterberegnet avgift.

Skattedirektoratet vil bemerke at det i det minste må anses uaktsomt av klageren å ikke ha foretatt en forholdsmessig fordeling av inngående avgift vedrørende dieselutgiftene. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift, jf merverdiav¬giftsloven § 73 antas således å være til stede for dette forholdet. Den anvendte sats på 30% anses ikke for høy.

Skattedirektoratet finner imidlertid etter omstendighetene at ilagt tilleggsavgift kan frafalles når det gjelder etterberegnet avgift vedrørende telefonutgifter og skadeoppgjøret med Gjen¬¬sidige Norsk Skadeforsikring.   Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

 v e d t a k:

Etterberegnet avgift minkes med kr 180 for 1988 og kr 200 for 1989 vedrørende telefonutgifter. Rentene korrigeres tilsvarende.

Ilagt tilleggsavgift med 30% av etterberegnet avgift vedrørende telefonutgifter og oppgjør med forsikringsselskapet frafalles.

For øvrig stadfestes etterberegningen.