Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon samt ileggelse av tilleggsavgift.  Påklaget beløp utgjør inklusive tilleggsavgift kr 143 094.

Stikkord:  Legitimasjonskrav    Tilleggsavgift    

Bransje:  Eiendomsutvikling 

  Mval.:   § 15-10 (1) og bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2 og § 5-1-2 (1) § 18-1 (1) bokstav b § 21-3 (1)

  Skatteetaten.no: Omsetningsoppgave og dokumentasjonsplikt    Skjønnsfastsettelse og endring    Tilleggsavgift og andre reaksjoner 

              Innstillingsdato: 17. september 2013

           

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 7. oktober 2013 i sak KMVA 7824 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2012. Virksomheten er registrert under bransje utleie av egen eller leid fast eiendom ellers (næringskode 68.209).

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2012 fattet skattekontoret vedtak den 02.04.2013 om etterberegning av utgående merverdiavgift på kr 1 000, inngående merverdiavgift med kr 130 064 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 26 012.

Klage over vedtaket ble mottatt av skattekontoret den 29.04.2013 fra A DA ved advokat B. Det klages over ilagt tilleggsavgift i sin helhet og deler av etterberegnet inngående avgift. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling er forelagt klagers fullmektig. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr.  Dokumentnavn  Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 15.02.2013 2 Tilsvar – brev sak  25.02.2013 3 Brev vedr. oppgavekontroll  04.03.2013 4 Tilsvar – brev sak 07.03.2013 5 Varsel om fastsettelse 11.03.2013 6 Tilsvar 22.03.2013 7 Vedtak 26.03.2013 8 Klage – brev sak  29.04.2013 A1 KL 6264 KMVA-2008-6264

Saken gjelder Klagen omfatter følgende forhold:

1. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift i 6. termin 2012 på grunn av manglende dokumentasjon med kr 117 082.

2. Ilagt tilleggsavgift på grunn av etterberegnet inngående avgift på bakgrunn av manglende dokumentasjon (20 % av kr 118 991).

3. Ilagt tilleggsavgift på grunn av for mye fradragsført inngående merverdiavgift (20 % av kr 11 073).

1. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift i 6. termin 2012 på grunn av manglende dokumentasjon

1.1 Sakens faktum Skattekontoret fattet den 02.04.2013 vedtak om tilbakeføring av feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på grunn av manglende legitimasjon på faktura med bilagsnummer 24 og 30. Salgsdokumentene til bilag nummer 24 og 30 er stilet til C AS med adresse Postboks X, D. Virksomhetens navn er Klager AS med adresse S 84, E. Daglig leder i Klager, F, er imidlertid også daglig leder i selskapet G AS som er registrert med den adresse som er påført salgsdokumentene.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak av 02.04.2013:   ”Begrunnelse for vedtaket

Manglende dokumentasjon:

Fakta:

Selskapet har tatt imot salgsdokumenter (fakturaene) fra H (bilag 30) og D Kommune (bilag 24 og 31). Salgsdokumentene er utstedt til C AS og F.

Daglig leder er leder i andre selskap med lignende navn som er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund.

F som daglig leder i selskapet er eget rettssubjekt.

Lovhjemmel:

Skattekontoret vil vise til at det kun er selskapets egne kostnader som er fradragsberettiget for inngående merverdiavgift jfr. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Skattekontoret viser til forskrift om bokføring § 5-1-1 nr. 2 om innhold i salgsdokument og § 5-1-2 om oppgivelse av partene, der det går frem, jfr. merverdiavgiftsloven § 15-10, at salgsdokumentet skal inneholde navn og adresse på kjøper.

Skattekontoret vil vise til at reglene i bokføringsforskriften gir kjøper plikt til aktsomhet. Plikt til aktsomhet vil si at kjøper er ansvarlig for å sjekke at navnet og adressen til kjøperen er korrekte.

Skattekontoret vurdering:

Når kjøper er nevnt med et annet navn enn avgiftspliktige, synes det som kostnaden gjelder et annet rettssubjekt. Det kan tenkes at det er kostnader som ikke er til bruk i dette selskapet, men gjelder andre selskaper som ikke er registreringspliktig i merverdiavgiftsregisteret eller at anskaffelsen er til bruk privat. Skattekontoret finner derfor ikke at det er tilfredsstillende å fradragsføre inngående merverdiavgift vedr. C AS og F i Klager AS.

Kommentarer fra selskapet:

Selskapet synes det er veldig strengt og urettferdig at skattekontoret ikke kan akseptere at selskapet fradragsfører for bilagene 24 og 30, bare fordi leverandøren skrev firmanavnet feil. Det er kun en liten skrivefeil i firmanavnet og ingen ting mer. Det fremgår jo av bilagene for øvrig at de klart er stilet til Klager AS, adressen er riktig og alt annet. Så vidt selskapet vet er det heller ingen selskaper som heter C AS, så det er vel ingen fare for at noen andre kan gjøre det samme fradraget.

Arkitekt I AS:

Regnskapsfører til selskapet har bedt leverandøren utstede kreditnota og nytt salgsdokument (faktura). Selskapet gjør derfor fradrag for den inngående merverdiavgiften på neste omsetningsoppgave, med samme grunnlag for salgsdokumentet og med rett firmanavn. Det nye salgsdokumentet er ikke vedlagt tilsvaret.

H:

Regnskapsfører til selskapet har bedt leverandør utstede kreditnota og nytt salgsdokument (faktura). Selskapet gjør derfor fradrag for den inngående merverdiavgiften på neste omsetningsoppgave, med samme grunnlag for salgsdokumentet med rett firmanavn. Det nye salgsdokumentet er ikke vedlagt tilsvaret.

D Kommune:

Regnskapsfører til selskapet ser at salgsdokumentet som er utstedt til F er feil. Selskapet aksepterer varsel om tilbakeføring av merverdiavgift. Skattekontoret tilbakefører den fradragsførte inngående merverdiavgiften.

Korrigeringer gjelder følgende bilag:

Bilagsdato Bilagsnr Inng.mva Utg.mva Begrunnelse 05.09.2012 24 42 082  Manglende legitimasjon 01.11.2012 30 75 000  Manglende legitimasjon 01.11.2012 31 1 909  Manglende legitimasjon Sum  118 991  

Skattekontoret har på bakgrunn av ovennevnte opplysninger fattet vedtak om å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift med kr 118 991.

Skattekontoret gjør oppmerksom at selskapet kan fradragsføre inngående merverdiavgift en senere termin, dersom en kan legitimere at kostnaden gjelder selskapet. Selskapet må be selger utstede kreditnota og nytt salgsdokument."

1.3 Klagers innsigelser Klager viser innledningsvis til at han ikke hadde innsigelser til skattekontorets varsel om etterberegning fordi representanter for virksomheten hadde forstått telefonsamtale med saksbehandler dithen at varsel om tilleggsavgift ville bli frafalt dersom etterberegningen ble akseptert. 

Klager mener at det foreligger tilstrekkelig legitimasjon for fradragsrett i klagers virksomhet med den følge at det ikke er rettslig grunnlag for etterberegning.

Bilag nr. 24 og 30 tilkjennegir kjøper med navn og adresse, men leverandørene har skrevet kjøpers navn feil. Skattekontoret har en formalistisk tilnærming og vurdering når de nekter fradrag for inngående merverdiavgift.

Det vises i denne sammenheng til Merverdiavgiftshåndboken 2013 side 785:

"Selv om dokumentasjonskravene iht. bokføringsforskriften § 5-1 ikke fullt ut er oppfylt, må avgiftsmyndighetene i et etterberegningstilfelle vurdere om den fremlagte dokumentasjonen likevel kan gi grunnlag for fradragsrett".

Videre vises det til klagesak KMVA-1997-3550 og KMVA-2013-7577 som klager mener stadfester skattekontorets plikt til å vurdere om innsendt dokumentasjon likevel kan gi rett til fradrag. Klager er av den oppfatning at skattekontoret ikke har overholdt denne plikten hvilket utgjør en saksbehandlingsfeil som har vært bestemmende for vedtakets innhold. Vedtaket må derfor kjennes ugyldig.

Fakturaene gjelder anskaffelser som er til bruk i påbygging/ ombygging av eiendom beliggende i Ngaten 94 i D. Utgående faktura fra klager, som er presentert for skattekontoret, viser krav på husleie med leveringsadresse Ngaten 94. Det må anses åpenbart at bilag 24 og 30 er dokumentasjon for anskaffelser til bruk i forbindelse med ombygging av Ngaten 94, og at Ngaten 94 er den samme adressen selskapet har utleie fra. Anskaffelsene er gjort til klager og er til bruk i deres virksomhet knyttet til Ngaten 94. Representanter for klager har også bekreftet dette overfor skattekontoret.

Det foreligger etter klagers mening ikke fare for tap for staten. Det er ingen andre selskap som kan gjøre fradrag med grunnlag i disse fakturaene. Det er ikke fare for forveksling med andre selskaper, slik det kan synes som skattekontoret har vektlagt i sin vurdering. Søk i Enhets – og foretaksregisteret viser at det er kun et annet treff dersom en søker på C som er D kommune, XX.

Klager viser til slutt til at det er tilfredsstillende godtgjort overfor skattekontoret at anskaffelsene er foretatt av og til bruk i klagers virksomhet, og at det fremgår av fakturaene at leveringsstedet er den adresse hvor klager har sin avgiftspliktige virksomhet. Leverandørene har nå utstedt kreditnota og ny faktura, og på ovennevnte bakgrunn er det ikke grunnlag for å tilbakeføre inngående merverdiavgift knyttet til bilag 24 og 30. 

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Til klagers påstand om at tilleggsavgift ville bortfalle hvis klager ikke kom med innsigelser til etterberegningen i tilsvar til varsel, vil skattekontoret kort bemerke at  saksbehandler ikke kjenner seg igjen i dette. Uansett er vurderingen om ileggelse av tilleggsavgift basert på en vurdering av overtredelsen og den foreliggende uaktsomhet hos avgiftssubjektet, ikke hvorvidt avgiftssubjektet er uenig med den varslede etterberegningen og kommer med innsigelser. Tilsvaret av 22.03.2013 gir etter skattekontorets vurdering likevel uttrykk for at klager ikke er enig i skattekontorets vurdering av fradragsretten for bilag 24 og 30.

En går så over til å vurdere klagers anførsel om at bilag 24 og 30 tilkjennegir kjøper med navn og adresse, men at leverandørene har skrevet kjøpers navn feil.

Bestemmelsen i mval. § 8-1 gir registrerte næringsdrivende rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er anskaffet til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet.

Det er en forutsetning for fradragsrett at den inngående merverdiavgiften kan legitimeres med bilag, jf. mval. § 15-10 første ledd. De nærmere regler for hvordan salgsdokument skal utformes fremkommer  i bokføringsforskriften av 01.12.2004 kapittel 5. I henhold til § 5-1-2 første ledd, skal angivelse av kjøperen minst inneholde kjøperens navn og adresse eller organisasjonsnummer.

I nærværende sak er kjøper angitt i salgsdokumentet med feil navn og feil adresse. Skattekontoret er ikke enig med klager i at bilagene tilfredsstiller bokføringsforskriftens krav til salgsdokumentasjon. Verken kjøpers navn eller adresse er korrekt angitt slik bokføringsforskriftens bestemmelser krever. Det er ikke tilstrekkelig for fradragsretten at kjøpers navn fremkommer delvis riktig på bilagene, ei heller at leverandører benytter leveringsadressen til anskaffelsene som kjøpers adresse. Dokumentasjonsplikten etter mval. § 15-10 første ledd kan ikke anses oppfylt.

Til klagers anførsel om at skattekontoret har en for formalistisk tilnærming og vurdering av fradragsretten vil vi bemerke at det avgjørende er hvorvidt bilagene oppfyller kravet til salgsdokument på fradragstidspunktet, jf. mval. § 15-10 og bokføringsforskriften §§ 5-1-1 flg. De formelle kravene til dokumentasjon praktiseres strengt da fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten. Også kontrollhensyn tilsier en streng fortolkning.

Klager anfører videre at skattekontoret i et etterberegningstilfelle, hvor dokumentasjonskravene ikke fullt ut tilfredsstiller bokføringsforskriftens § 5-1, likevel må vurdere om den fremlagte dokumentasjonen kan gi grunnlag for fradragsrett. Klager har vist til egen utgående faktura med leveringsadresse Ngaten 94 og de aktuelle anskaffelsene gjelder ombygging av bygg i Ngaten 94. Ifølge klager tilsier dette at bilagene gjelder anskaffelser til bruk i klagers virksomhet og at anskaffelsene er fradragsberettiget. Det foreligger heller ikke forvekslingsfare ved at det er andre selskaper som kan identifiseres med klagers.

Skattekontoret er enig med klager i at avgiftsmyndighetene i prinsippet ikke er avskåret fra å likevel innrømme fradragsrett i tilfeller hvor dokumentasjonskravene ikke er oppfylt. Det følger imidlertid av formålet bak regelverket, av preventive hensyn og kontrollhensyn at kravene til dokumentasjon av fradragsrett på inngående merverdiavgift tolkes strengt.

I KMVA-2008-6264 ble det nektet fradragsrett og blant annet uttalt at

"...det oppstilles et svært strengt krav til legitimasjon etter mval og bokff. Det er videre svært liten eller ingen anledning til å fravike dette kravet, selv der hvor klager godtgjør at risikoen for dobbeltfakturering er liten."

I vår sak er både navn og adresse på kjøper uriktige. Navnet er angitt til C AS, ikke klagers riktige navn som er Klager AS. I tillegg viser en til at daglig leder også er daglig leder i selskapet G AS, hvis navn har en viss likhet med klagers. G AS er registrert med postadresse Postboks X , dvs den adresse som er anført i salgsdokumentene. Dette tilsier at det er fare for dobbelt fradragsføring. Videre er G AS registrert med forretningsadresse Ngaten 94. De fakturerte tjenestene er angitt å være "påbygg/ombygging Ngaten 94" (bilag 24) og "NGATEN 94 – PÅBYGG" (bilag 30). Anskaffelsens karakter kan altså like gjerne være til bruk i G AS som i klagers virksomhet. Også dette tilsier at det foreligger fare for dobbelt fradragsføring.

Etter en konkret vurdering er skattekontoret av den oppfatning at det ikke foreligger legitimasjon for klagers fradragsrett.

Til klagers anførsel om at vedtaket er ugyldig da det lider av saksbehandlingsfeil ettersom det i vedtaket ikke er vurdert om fradragsretten likevel kan anses dokumentert, vil skattekontoret kort bemerke at ugyldighet er betinget av at "feilen ... kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold", jf. fvl. § 41. Under henvisning til ovennevnte drøftelse kan en uansett ikke se at så er tilfelle. Anførselen avvises.

I forbindelse med klagen er det sendt inn kopi av kreditnota og ny faktura utstedt av leverandørene. Fradragsretten kan først gjøres gjeldende fra den termin hvor ny og korrekt faktura er utstedt. Vi viser til bokføringsforskriften § 5-2-8 og § 5-5 siste ledd. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at ny faktura fra Arkitekt I AS med riktig adressat synes å være antedatert, samt at det på faktura fra både Arkitekt I AS og H er benyttet leveringsadresse og ikke selskapets forretningsadresse. Dette vil ikke gi rett til fradrag. Ny faktura må være påført dagens dato og riktig navn og adresse på kjøper. Det er ikke anledning til å benytte samme fakturanummer flere ganger.

På ovennevnte grunnlag er skattekontoret fremdeles av den oppfatning at bilagene ikke kan godtas som legitimasjon for inngående merverdiavgift.

2. Ilagt tilleggsavgift på grunn av manglende dokumentasjon (20 % av kr 118 991)

2.1 Sakens faktum Det vises til punkt 1.1 og punkt 1.2 ovenfor.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak av 02.04.2013:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr.1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet. Selskapet synes det er strengt, og ærlig talt veldig urettferdig, at selskapet skal straffes med mer enn kr.26.000,- for de feilene som er gjort. Særlig galt er det at selskapet skal straffes fordi en leverandør har skrevet firmanavnet feil. Selskapet forstod det slik i telefonsamtale at skattekontoret var enig i at det var strengt. Sånn selskapet oppfattet at skattekontoret ikke ville straffe selskapet oss dersom vi sendte inn en e-post og aksepterte å tilbakeføre fradragene selskapet snakket om.

Skattekontoret viser til at selskapet har feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på salgsdokument som ikke er tilfredsstillende legitimert, fradragsført for mye merverdiavgift på regnskapsbilag og ikke etterregnet hele merverdiavgift når selskapet passerte kr. 50.000,-  i avgiftspliktig omsetning. I dette tilfellet ble feilene imidlertidig rettet opp etter at skattekontoret varslet om kontroll av omsetningsoppgaven. Det er usikkert om feilen hadde blitt oppdaget, korrigert og rapportert inn hvis skattekontoret ikke hadde varslet om kontroll av omsetningsoppgaven. Skattekontoret vil vise at i telefonsamtalen ønsket skattekontoret at selskapet sendte inn tilsvaret skriftlig for å unngå eventuelle misforståelser av fakta som det ble gjort rede for i telefonsamtalen. Loven er overtrådt med det resultat at staten er ellere kunne ha vært unndratt merverdiavgift.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin virksomhet.

Selskapet håper at skattekontoret ikke straffer selskapet med tilleggsavgift.

Skattekontoret viser til legitimering av navn på kjøper og merverdiavgift på regnskapsbilag er helt sentrale regler på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet vedrørende fradragsføring av kostnader som ikke er tilfredstillende legitimert og fradragsført for mye merverdiavgift på et salgsdokument.

Skattekontoret har på denne bakgrunn fattet vedtak om å ilegge 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis. Tilleggsavgiften utgjør kr. 26.012,- (20 % av kr. 118.991,- og 20 % av kr.11.073,-).

2.3 Klagers innsigelser Klager anfører at det ikke er rettslig grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift i denne saken.

Det vises for det første til klagers anførsel om at det ikke er grunnlag for etterberegning av inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon.

Videre anføres det at klager uansett ikke har overtrådt merverdiavgiftsloven verken forsettlig eller uaktsomt da det er klagers oppfatning at de aktuelle fakturaene gir tilstrekkelig legitimasjon.

Til slutt vises det til at forholdet må anses som en periodiseringsfeil siden det nå er utstedt kreditnota og ny faktura. I henhold til avgiftsmyndighetenes retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.01.2012 punkt 3.7 skal det ikke ilegges tilleggsavgift ved periodiseringsfeil. Det vises i denne forbindelse til at klager ikke har forsøkt å oppnå uberettiget kreditt ved å fradragsføre inngående merverdiavgift for tidlig.

Generelt viser klager til at bevisbyrden for at klager forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven ligger hos skattekontoret. Klager mener at skattekontoret ikke har foretatt noen vurdering av de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift, ei heller en vurdering av hvorvidt overtredelsene fra klagers side kan anses "straffverdige" i mval. § 21-3 sin forstand. Etterberegningen gjelder mindre beløp og overtredelsene må kunne anses å være av en mer unnskyldelig karakter. 

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Etter bestemmelsens annet ledd fremgår det at avgiftssubjektet hefter for medhjelpers feil som om de var hans egne.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 15.02.2013, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at medhjelper både har overtrådt bestemmelser gitt i loven og/eller dens forskrifter og at overtredelsen er uaktsom.

Det objektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av loven og/eller tilhørende forskrifter og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført tap.

Klager anfører prinsipalt at det ikke er grunnlag for å etterberegne inngående merverdiavgift på grunn av manglende dokumentasjon, og da heller ikke ilegge tilleggsavgift.

Til dette vil skattekontoret vise til punkt 1.4 ovenfor hvor vi har funnet at klager ikke har hatt tilstrekkelig dokumentasjon for å legitimere fradragsrett for inngående avgift etter mval. § 15-10 jf. bokføringsforskriften og etterberegnet beløpet. Ved å fradragsføre inngående avgift som ikke er legitimert med bilag finner skattekontoret det klart at medhjelper har overtrådt loven med tilhørende forskrifter.

Overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

I denne saken har medhjelper sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående avgift som ikke er legitimert med bilag. Følgelig foreligger det tap eller fare for tap for staten.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at medhjelper må ha opptrådt uaktsomt.

Klager mener at det kun er fradragsført faktura med noe feilsitering av kjøper, og at fakturaene gir tilstrekkelig legitimasjon for fradragsføringen. Medhjelper kan derfor ikke sies å ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig når fakturaene ble fradragsført.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forstår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om fradragsføring av inngående avgift er helt sentrale og må forutsettes kjent.

Det uaktsomme i dette tilfellet er at medhjelper fradragsførte fakturaene uten tilstrekkelig legitimasjon. Fradragsrett foreligger først i den termin det foreligger korrekt utfylt faktura, jf. mval. § 15-9. Disse reglene er helt sentrale og må forutsettes kjent. Når det gjelder anførslene vedrørende feilsitering og at det likevel foreligger tilstrekkelig legitimasjon for fradragsføringene, vil skattekontoret igjen henvise til punkt 1.4.

På bakgrunn av at medhjelper har fradragsført inngående avgift til tross for manglende legitimasjon, finner skattekontoret at medhjelper med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Det anføres atter subsidiært at siden leverandørene nå har utstedt kreditnota og ny faktura,  foreligger det kun periodiseringsfeil hvor det etter  retningslinjene punkt 3.7 ikke skal ilegges tilleggsavgift.

Til dette vil skattekontoret bemerke at periodiseringsfeil i retningslinjene punkt 3.7 er angitt som "forskyvning av avgiftsberegningen ved at omsetning eller uttak er bokført for sent eller fradragsberettiget inngående avgift er bokført for tidlig". I foreliggende sak har klager uberettiget fradragsført inngående avgift på grunn av manglende legitimasjon. Dette er ikke å anse som "forskyvning i bokføringen". At klager kan fradragsføre eventuell ny faktura som oppfyller formkravene på en senere termin får derfor ikke betydning for ileggelse av tilleggsavgift.

Til slutt anfører klager at det er skattekontoret som har bevisbyrden for at klager har opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Klager mener at skattekontoret ikke har foretatt noen vurdering av de subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift, ei heller en vurdering av hvorvidt overtredelsene fra selskapets side kan anses "straffverdige" i mval. § 21-3 sin forstand. Etterberegningen gjelder mindre beløp og overtredelsene må kunne anses å være av en mer unnskyldelig karakter. 

Til dette vil skattekontoret bemerke at hvor en finner at lovens vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er tilstede, må det vurderes hvorvidt den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort i fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. også retningslinjene punkt 3.1. I denne saken har klager fradragsført inngående merverdiavgift uten legitimasjon. Skattekontoret er av den oppfatning av at dette ikke er en slik bagatellmessig feil hvor tilleggsavgift ikke skulle vært ilagt.

Når det gjelder klagers anførsel om at det ikke fremkommer av skattekontorets vedtak at de subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er vurdert, vil skattekontoret vise til vedtakets avsnitt hvor følgende fremkommer:

"Skattekontoret viser til legitimering av navn på kjøper og merverdiavgift på regnskapsbilag er helt sentrale regler på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for  at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet vedrørende fradragsføring av kostnader som ikke er tilfredsstillende legitimert og fradragsført for mye merverdiavgift på et salgsdokument."

Skattekontoret er på ovennevnte bakgrunn ikke enig med klagers vurdering av at de subjektive vilkårene for tilleggsavgift ikke er vurdert. Ved simpel uaktsomhet er det videre tilstrekkelig at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt, jf. retningslinjene. 

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis for lignende tilfeller.

3. Ileggelse av tilleggsavgift på grunn av for mye fradragsført inngående merverdiavgift (20 % av kr 11 073)

3.1 Sakens faktum Klager har fradragsført en faktura på kr 553 698 med fradrag for innestående på kr 55 369, totalt å betale for kjøper kr 498 330, hvor merverdiavgift utgjør kr 99 666. Regnskapsfører har imidlertid ført inn totalbeløp uten at det er gjort fradrag for innestående slik at det er fradragsført merverdiavgift med kr 110 739, dvs. kr 11 079 for mye.

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Se punkt 2.2 ovenfor.

3.3 Klagers innsigelser Klager anfører at det heller ikke for dette forholdet er rettslig grunnlag for å ilegge tilleggsavgift. Klager har gjort en unnskyldelig feil ved å føre brutto beløp istedenfor netto beløp som grunnlag for beregning av fradrag for merverdiavgift. Det subjektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er derved ikke tilstede.

Se også punkt 2.3 siste avsnitt.

3.4 Skattekontorets vurdering av klagen Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Etter bestemmelsens annet ledd fremgår det at avgiftssubjektet hefter for medhjelpers feil som om de var hans egne.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 15.02.2013, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at medhjelper både har overtrådt bestemmelser gitt i loven og/eller dens forskrifter og at overtredelsen er uaktsom.

Det objektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført tap.

I foreliggende sak har medhjelper fradragsført for mye inngående avgift ved at det er benyttet et for høyt beregningsgrunnlag. Følgelig foreligger det overtredelse av loven hvilket også er erkjent av klager.

Det er videre et krav om at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført et tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts som av 31.03.2008.

Da medhjelper har sendt inn uriktig omsetningsoppgave ved å kreve for mye inngående avgift, foreligger det tap eller fare for tap for staten.

Etter dette finner en med klar sannsynlighetsovervekt at klager har overtrådt loven som har medført at staten er eller kunne vært påført tap. Lovens objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Klager anfører at feilen som regnskapsfører har gjort er å anse som en unnskyldelig feil, og regnskapsfører kan derfor ikke sies å ha opptrådt uaktsomt da fakturaen ble fradragsført.

Ifølge Skattedirektoratets retningslinjer punkt 2.2.1 er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forstår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om fradragsføring av inngående avgift er helt sentrale og må forutsettes kjent.

Det uaktsomme i dette tilfellet er at medhjelper ved å benytte brutto beløp istedenfor netto beløp i omsetningsoppgaven, har ført til at systemet beregnet og det ble fradragsført for mye inngående merverdiavgift på denne fakturaen. Reglene om beregning og fradragsføring av merverdiavgift er helt sentrale og må forutsettes kjent. Skattekontoret er dermed ikke enig med klager i at dette er en så unnskyldelig feil at tilleggsavgift ikke bør ilegges.

På bakgrunn av at medhjelper har fradragsført for mye inngående merverdiavgift, finner skattekontoret at medhjelper med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Vedrørende anførsel fra klager om bevisbyrde punkt 2.3 siste avsnitt vises det til skattekontorets vurdering under punkt 2.4.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis for lignende tilfeller.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.