Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet blir for tida revidert og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 7843

  • Publisert:
  • Avgitt 24.09.2013
Saksnummer KMVA 7843

Skattedirektoratets avgjørelse av 24. september 2013.

Saken gjelder:  Klage på ilagt tilleggsavgift pålydende kr 9 705.

Stikkord:   Manglende legitimasjon Tilleggsavgift

Bransje:   Butikkhandel med sportsutstyr

Mval.:   § 8-1    § 15-10    § 21-3

Skatteetaten.no:  Fradrag    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

    

 

KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT       

Avgjørelse den 24. september 2013 i sak KMVA7843  vedrørende  Klager AS, org nr xxx xxx xxx.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf merverdiavgiftsloven § 19-1, andre ledd.

Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 19. september 2013. Skattekontorets redegjørelse for saken har vært forelagt klager, uten at det har kommet kommentarer.

Klager AS ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2005. Virksomheten er registrert med næringskode 47.641 som hovednæring; "Butikkhandel med sportsutstyr". Klager AS er også registrert med næringskode 64.302: "Investeringsselskaper" og næringskode 64.202: " Ikke-finansielle holdingselskaper". Virksomheten opplyser å ha følgende formål; "Eie aksjer i andre selskaper, samt hva som derved står i sammenheng".

På bakgrunn av en oppgavekontroll av 6. termin 2012, fattet skattekontoret den 25. juni 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 48 528.  Det ble ilagt tilleggsavgift med 20 %, kr 9 705.

Klage over ilagt tilleggsavgift fra regnskapsførerkontoret A AS v/ partner/seniorkonsulent B, er datert 07.07.2013. Klagefristen er overholdt.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Under regnskapskontrollen fant skattekontoret at bilag nr 41173 var C AS angitt som kjøper. Skattekontoret viste til at etter forskrift til bokføringsloven § 5-1 må det være selskapets navn som er påført fakturaen. Da det her finnes flere rettssubjekter med nokså like navn, er det avgjørende for fradragsretten at den faktiske kunden påføres med korrekt og fullstendig navn. Skattekontoret tilbakeførte deretter inngående avgift knyttet til denne fakturaen, og ila 20 % tilleggsavgift. Det siteres fra vedtaket:

 

" Tilleggsavgift Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift uten gyldig legitimasjon i sine avgiftsoppgaver og at merverdiavgiftsloven § 15-10 dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsføring og legitimasjon fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten fradragsfører inngående avgift på bakgrunn av bilag hvor de som kjøper ikke er tilstrekkelig legitimert.

Skattekontoret har på denne bakgrunn anvendt 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis."

Klagers innsigelser

Klager erkjenner at virksomheten må innhente kreditnota og ny faktura hos leverandør ettersom klager eier flere butikker med tilnærmet samme navn. Leverandør ble kontaktet, men i en hektisk periode for begge parter har leverandøren klart å korrigere samme faktura til korrekt firmanavn, i stedet for å kreditere og sende ny faktura.

Klager ber om forståelse for at det sitter mange i regnskap- og revisjonsarbeid som ikke har detaljkunnskap om merverdiavgiftsreglene på samme måte som saksbehandlerne i Skatteetaten, og at man i en hektisk periode kan gjøre feil. Klager er selvsagt enig i at det skal være riktig, og tilstreber seg å føre regnskap og merverdiavgiftsoppgaver korrekt.

Det oppleves veldig feil å bli belastet med tilleggsavgift når klager ønsker å gjøre alt riktig.

Når det gjelder faren for dobbel fradragsføring, så anfører klager at det ville være helt usannsynlig at denne fakturaen ville blitt ført to ganger for å få dobbelt fradrag.

På bakgrunn av ovennevnte ber klager om at tilleggsavgiften faller bort.

Skattekontorets vurdering av klagen

Merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd et brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må bruddet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må en kunne slå fast at selskapet har vært uaktsom, eller opptrådt forsettelig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"- bestemmelse. Dette innebærer at selv om vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges, eller ikke.

I denne saken har virksomheten fradragsført inngående merverdiavgift uten tilstrekkelig legitimasjon. Virksomheten har således ikke hatt rett til fradrag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10.

Ved å fradragsføre faktura uten tilstrekkelig legitimasjon, har klager utvist en handling som kan medføre tap, eller fare for tap for staten. Dette underbygges også ved at den aktuelle faktura er stilet til et annet selskap med tilnærmet samme navn. Opprinnelig fakturamottaker er også registrert i Merverdiavgiftsregisteret, hvilket medføre en risiko for dobbel fradragsføring.

 De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21-3 er etter skattekontorets vurdering klart oppfylt.

Det er tilstrekkelig å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne. Uaktsomhetsvilkåret er oppfylt dersom det er utvist simpel uaktsomhet.

Enhver som driver virksomhet har en plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av merverdiavgift for sin virksomhet, og det å ikke gjøre det – eventuelt å ikke søke nødvendig bistand – kan i seg selv være uaktsomht. Reglene om fradragsrett og legitimasjon er sentrale i merverdiavgiftsretten, og legitimasjonsreglene praktiseres strengt. Ved å fradragføre bilag som er stilet til andre selskap, legger skattekontoret med dette til grunn at selskapet ikke har hatt god nok kunnskap om regelverket på området. Riktignok har klager nå anmodet leverandøren om kreditnota og ny faktura, men dette skjedde etter at klager ble gjort oppmerksom på feilen i forbindelse med oppgavekontrollen. Det faktum at klager forsøkte å fradragsføre bilaget uten tilstrekkelig legitimasjon, kan gi grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift, jf. blant annet Klagenemndas avgjørelse nr. 7643 (KMVA 2013-7643).

Skattekontoret finner med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet.

Forvaltningspraksis viser at dokumentasjonskravet skal tolkes strengt, og skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen formidlende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres, eller falle bort.

Skattedirektoratet er etter en gjennomgang av sakens dokumenter enig i Skattekontorets vurderinger og konklusjon.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slik

V e d t a k:

Den påklgede etterberegningen stadfestes.