Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet reviderast no og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8691AA Mval. § 3-6, § 3-30

  • Publisert:
  • Avgitt 20.06.2016
Saksnummer KMVA 8691AA

KMVA 8691AA. Klagenemndas avgjørelse av 20. juni 2016 Klager AS

Klagedato: 10. mars 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Gjenopptagelse av KMVA 8691 - Etterberegnet utgående merverdiavgift med kr 20 905 973 

Stikkord: Investeringsselskap, forvaltning. Fellesregistrering. 

Bransje Livsforsikring

Mval: § 3-6, § 3-30

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 20. juni 2016 i sak KMVA 8691AA - Klager AS ved Selskap 1 ASA.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

 

Klager AS er fellesregistrert i Merverdiavgiftsregisteret med Selskap 1 ASA som innberettende enhet. Klager har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 2006.

 

Det er Selskap 1 ASA som representerer avgiftssubjektet i fellesregistreringen. Endring av avgiftssubjektets innsendte oppgaver er derfor rettet mot Selskap 1 ASA, mens det er Klager sin avgiftsbehandling som er gjenstand for vurdering.

 

Klager er et livsforsikringsselskap med konsesjon fra Finanstilsynet. Konsesjonen gir tillatelse å yte livsforsikringer etter forsikringsvirksomhetsloven (LOV-2005-06-10-44) § 2-1. Klager er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret under bransjekode 65.110 Livsforsikring.

 

Skattekontoret har avholdt bokettersyn for perioden 2011-2013, jf. bokettersynsrapport av 8. august 2014 (vedlegg 1). Kontrollen er avgrenset til vurdering av avgiftssubjektets beregning av merverdiavgift for fjernleverbare tjenester fra utlandet etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 3-30.

 

Selskap 1 ASA ble i brev av 18. august 2014 varslet om etterberegning av utgående merverdiavgift etter mval. § 3-30 (vedlegg 2). Det ble også varslet om beregning av renter etter skattebetalingsloven § 11-2.

 

Skattekontoret mottok tilsvar fra Selskap 2 på vegne av Selskap 1 ASA i brev av 30. september 2014 (vedlegg 3).

På bakgrunn av kontrollen fattet skattekontoret den 12. desember 2014 vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift på fjernleverbare tjenester kjøpt fra utlandet etter mval. § 3-30. Det ble beregnet renter etter skattebetalingsloven § 11-2 (vedlegg 4).

 

Selskap 1 ASA ved Selskap 2 har i brev av 10. mars 2015 påklaget vedtaket (vedlegg 5). Klager har fått utsatt klagefrist til 10. mars 2015, slik at klagen er rettidig.

 

Skattekontoret utformet etter klagen innstilling til Klagenemda for merverdiavgift. Innstilling ble oversendt klager for merknader. Etter at skattekontoret hadde mottatt merknader og utformet endelig innstilling ble denne oversendt klagenemda. Kopi av innstillingen ble oversendt klager til orientering. Klager fremsatte da nye merknader i brev av 25. september 2015. Skattekontoret vurderte det slik at de nye merknadene ikke inneholdt opplysninger som hadde avgjørende betydning for innstillingen, og besluttet ikke å trekke saken tilbake fra nemda for å innarbeide de nye merknadene.

 

Klagenemda stadfestet skattekontorets innstilling i vedtak av 26. oktober 2015.

 

I brev av 28. oktober 2015 anmodet Selskap 2 på vegne av Klager om ny behandling av saken fordi skattekontoret ikke hadde fremlagt innsendte opplysninger fra klager av 25. september 2015 for klagenemda.

 

Skattekontoret utformet ny innstilling til klagenemda der tema var om saken skulle gjenopptas. Klagenemda voterte i vedtak av 15. februar 2016 for at saken skulle gjenopptas.

 

Innstillingen vil under punkt 2 "Gjenopptagelse" ta for seg Klagers brev av 25. september 2015 og det som fremkommer i anmodning om gjenopptagelse av 28. oktober 2015.

 

Påklaget beløp utgjør:

Økning utgående merverdiavgift

1. termin

2011

kr

562 837

Økning utgående merverdiavgift

2. termin

2011

kr

1 784 613

Økning utgående merverdiavgift

3. termin

2011

kr

1 448 378

Økning utgående merverdiavgift

4. termin

2011

kr

3 252 533

Økning utgående merverdiavgift

5. termin

2011

kr

1 167 494

Økning utgående merverdiavgift

6. termin

2011

kr

1 510 982

Økning utgående merverdiavgift

1. termin

2012

kr

1 699 863

Økning utgående merverdiavgift

2. termin

2012

kr

829 045

Økning utgående merverdiavgift

3. termin

2012

kr

1 161 635

Økning utgående merverdiavgift

4. termin

2012

kr

1 231 449

Økning utgående merverdiavgift

5. termin

2012

kr

422 299

Økning utgående merverdiavgift

6. termin

2012

kr

1 004 181

Økning utgående merverdiavgift

1. termin

2013

kr

787 768

Økning utgående merverdiavgift

2. termin

2013

kr

649 638

Økning utgående merverdiavgift

3. termin

2013

kr

729 836

Økning utgående merverdiavgift

4. termin

2013

kr

943 394

Økning utgående merverdiavgift

5. termin

2013

kr

911 991

Økning utgående merverdiavgift

6. termin

2013

kr

808 037

Sum avgiftsøkning

   

kr

20 905 973

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager som har kommet med kommentarer til innstillingen i brev av 28. april 2016. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.

Dokument

Dato

01

Rapport

08.08.2014

01a

Vedlegg-Brev Selskap 5 til Klager

07.02.2011

01b

Vedlegg-Brev Klager til skattekontoret

12.07.2012

01c

Vedlegg-Faktura fra Selskap 4

30.04.2012

01d

Vedlegg-Avtale Klager og Selskap 4

05.10.2011

01e

Vedlegg-Redegjørelse datasystemet F2100

 

01f

Vedlegg-Foiler fra møte

28.02.2014

01g

Vedlegg-Redegjørelse fra møte

28.02.2014

01h

Vedlegg-Vurdering fra Selskap 4 om avgiftspliktig andel av tjenester

 

01i

Vedlegg-Tilbakemelding på utkast til rapport

10.06.2014

01j

Vedlegg-Beregningsark endringsforslag

 

02

Varsel

18.08.2014

03

Tilsvar

30.09.2014

04

Vedtak

12.12.2014

05

Klage

10.03.2015

06

Merknader til innstilling

01.09.2015

07

Nye merknader til innstilling

25.09.2015

08

KMVA 8691

26.10.2015

09

Anmodning om ny behandling

28.10.2015

10

KMVA 8691A

15.02.2016

11

Merknader til innstilling

28.04.2016

A

EU-dom C-595/13

09.12.2015

B

EU-dom C-44/11

19.07.2012

 

Saken gjelder

Saken gjelder gjenopptagelse av klagenemdas vedtak i sak 8691 av 26. oktober 2015, der klagenemda stadfestet skattekontorets etterberegning av merverdiavgift med kr 20 905 973 for kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, jf. mval. § 3-30. Etterberegningen ble foretatt fordi skattekontoret ikke anser at Klager er et investeringsselskap etter mval. § 3-6 bokstav g som er unntatt fra merverdiavgiftsloven.

 

Slik skattekontoret forstår klagenemdas avgjørelse av 15. februar 2016 er grunnlaget for at saken må behandles på ny at skattekontoret ikke forela klagers brev av 25. september 2015 for klagenemda. Skattekontoret vil i innstillingen foreta en vurdering av de opplysninger som klager fremsatte i dette brevet.

 

Skattekontoret legger innstillingen opp slik at innstillingen som klagenemda stadfestet 26. oktober 2015 inntas, og deretter drøftes de nye opplysningene som danner grunnlaget for gjenopptagelse under punkt 2 "Gjenopptagelse".

 

Spørsmålet i saken er om Klager kan anses som et investeringsselskap etter merverdiavgiftsloven, jf. mval. § 3-6 bokstav g?

Sakens faktum

Klager har i kontrollperioden korrigert tidligere beregnet merverdiavgift ved snudd avregning for kjøp av fjernleverbare tjenester fra det danske selskapet Selskap 4. Klager beregnet merverdiavgift ved snudd avregning etter mval. § 3-30 ved kjøp av tjenester fra Selskap 4.

 

I perioden 1. termin 2011 til 6. termin 2013 korrigerte klager den tidligere innberettede merverdiavgiften med 85 %, med beløp slik oversikten over viser. Som begrunnelse for korrigeringen anførte klager at 85 % av de tjenester som ble levert fra Selskap 4 måtte anses som betalingsformidlingstjenester som er unntatt fra merverdiavgift etter mval. § 3-6 bokstav c.

 

Klager har i klagen trukket sin rettslige anførsel om at tjenestene som leveres fra Selskap 4 kan anses som unntatte betalingsformidlingstjenester. Vurderingen av dette i vedtakets punkt 6.2 er derfor ikke gjenstand for klagebehandling.

 

Sakens faktum er beskrevet i vedtak av 12. desember 2014 punkt 4 på side 14 flg. Fra vedtaket hitsettes:

 

"Skattekontoret tar utgangspunkt i selskapets beskrivelse av Selskap 4s tjenesteleveranse i forbindelse med møtet avholdt 28. februar 2014, jf. rapportens vedlegg 6 og 7. Selskapet har fremlagt en avtale med Selskap 4 med bilag, jf. rapportens vedlegg 4. Selskapet har også fremlagt en beskrivelse av betalingssystemet F2100 (heretter F2100), jf. rapportens vedlegg 5. I tillegg har skattekontoret hentet informasjon fra www.Klager.no og www.fno.no (Finans Norge).

 

Selskapet omsetter i all hovedsak kollektiv innskuddspensjon med individuelt investeringsvalg iht. lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (LOI) § 3-2. Kollektiv innskuddspensjon er i realiteten en pensjonsordning bestående av individuelle sparekonti som er investert i fond, jf. LOI § 3-1 bokstav c), der innbetalingene kommer fra arbeidsgiver.

 

Midlende investeres i fond. Hver ansatt kan selv velge risikoprofil. I selskapet har hver ansatt sin egen konto som viser midlene og avkastningen. Den ansatte har selv risikoen for avkastningen på innskuddene ved at størrelsen på den fremtidige utbetalingen vil avhenge av innskuddene som er gjort i løpet av spareperioden, avkastningen på de midlene som er allokert til den enkelte ansatte og lengden på utbetalingsperioden.

 

Videre leverer selskapet følgende produkter/tjenester i forbindelse med dette:

 

  • Pensjonsforsikringer ved uførhet og død knyttet til tjenestepensjonsordningen
  • Pensjonskapitalbevis – Kapital plassert i fond
  • Fripoliser – Fellesskapsforvaltning og risikodekninger (uførhet og død)
  • Individuell pensjonssparing i fond (eks. IPA, Fondskonto Link og IPS)

I tilknytning til kollektiv innskuddspensjon tilbys forsikringsdekninger knyttet til ordningen – som innskuddsfritak, uførepensjon og etterlattedekninger. Med pensjon ved uførhet kan de ansatte tilbys både uførepensjon og innskuddsfritak for å sikre den ansatte økonomisk ved arbeidsuførhet. Uførepensjon sikrer månedlige utbetalinger ved arbeidsuførhet. Innskuddsfritak sikrer at det fortsatt betales innskudd til den ansattes alderspensjon ved arbeidsuførhet. Med pensjon ved dødsfall tilbys de ansatte barnepensjon og eller ektefelle-/ samboerpensjon ved dødsfall. Barnepensjon sikrer månedlige utbetalinger til barn ved den ansattes død. Ektefelle-/samboerpensjon sikrer månedlige utbetalinger til gjenlevende ektefelle/samboer ved den ansattes død.

 

Et pensjonskapitalbevis er en pensjonsavtale den ansatte får ved å ha vært ansatt i en bedrift med innskuddsbasert pensjonssparing. Når du ikke jobber i bedriften lenger, eller når bedriften skifter til en annen spareform, stopper avtalen. Da er det den ansatte som bestemmer hvilket selskap som skal forvalte pensjonspengene for deg.

 

En fripolise er en pensjonsforsikring den ansatte får dersom den ansatte slutter hos en arbeidsgiver som har en privat tjenestepensjonsordning. Etter at den ansatte har sluttet hos arbeidsgiveren, vil den ansatte få en fripolise samtidig som den ansatte vil få tilbud om å fortsette premiebetalingen på pensjonsforsikringen. Dersom ikke den ansatte velger videre premiebetaling, står den ansatte igjen med fripolisen. Det er viktig å være klar over at alle fripoliser er beregnet ut fra at forsikringsselskapet har garantert at midlene årlig skal tilføres en viss rente, for eksempel 4 prosent. Dersom forsikringsselskapet ikke oppnår avkastning som er høyere enn 4 prosent vil ikke årlig pensjon oppreguleres, men det blir likevel tilført midler til fripolisen.

 

Individuell pensjonssparing med skattefordel (IPS) er en pensjonsspareavtale, jf. lov om individuell pensjonsordning av 27. juni 2008. Denne ordningen muliggjør egen skattebegunstiget pensjonssparing som supplement til eventuell pensjon fra folketrygd, AFP eller tjenestepensjon. IPS kan inneholde ren sparing til alderspensjon, eller også tilleggsytelser som innskuddsfritak, uførepensjon og etterlattepensjoner.

 

Fondskonto Link er en individuell kapitalforsikring med investeringsvalg. Det er forsikringstaker som selv velger hvordan sparemidler skal investeres og som bærer risikoen for verdiutviklingen.

 

Individuell kapitalforsikring innebærer at forsikringen gir en engangsutbetaling, i motsetning til en renteforsikring (pensjonsforsikring) som gir terminvise utbetalinger over et avtalt tidsrom. Kapitalforsikring kan være en forsikring med ren risikodekning for død og/eller uførhet og i kombinasjon med sparing.

 

Individuell pensjonsavtale (IPA) er en spareform der pengene er bundet frem til pensjonsalder. Ordningen hadde skattefordeler frem til 2006, men er nå erstattet av IPS.

 

Pensjonsordningene og investeringsvalgene administreres av den enkelte kunde (arbeidsgiver og deres ansatte samt privatpersoner) gjennom selvbetjeningsløsninger i selskapets internettportal.

 

I henhold til LOI § 3-3 er selskapet pålagt å føre en kundekonto. Dette er en konto som ikke inneholder penger. Kontoen viser kundens innbetalinger/andeler og beskriver selskapets forpliktelse overfor den enkelte kunde. Selskapet har inngått avtale med Selskap 4 for å oppfylle de lovpålagte kravene om føring av kundekonto/andelsregister.

 

Selskapet har inngått en avtale med Selskap 4, "Aftale om IT drift, vedligeholdelse og udvikling" (heretter avtalen). Avtalen med bilag 1.1 (prisliste med spesifikasjoner) beskriver foruten prisene hva avtalen omfatter og hva som faller utenfor, jf. rapportens vedlegg 4. I denne sammenheng tas inn følgende som anses mest relevant for beskrivelse av tjenestene:

Avtalen omfatter:

1. F2100 kjerne som inkluderer grunn- og produktsystem samt funksjonalitet til innbetaling, utbetaling, poliseadministrasjon, skadeadministrasjon, kundeadministrasjon, integrasjon og sikkerhet.

2. Norsk landelag inkluderer de landespesifikke grenseflater, som er innarbeidet i 2100 Liv.

3. Generell forsikringsfunksjonalitet (inklusiv integrasjon med Web services, rapportering, økonomisystemer og datavarehus). Med Generell forsikringsfunksjonalitet (Liv) menes funksjonalitet tilsvarende den som GPS ved avtaleinngåelse benytter.

4. I tillegg kommer web services som er utviklet for SB1 (opptil juni 2011 release), og som Selskap 4 har gitt GPS som kompensasjon for å bidra til at SB1 har blitt F2100-kunde.

5. Kritisk feilretting av programmer.

6. Teknisk oppgradering av kjerne, landelag og generell forsikringsfunksjonalitet.

Avtalen omfatter ikke:

1. Kunderelatert feilretting, herunder dataforvaltning og overvåking.

2. Konvertering av porteføljer fra andre systemer.

3. F2100 WEB (grafisk brukergrenseflate for saksbehandlere).

4. Kommuneweb (grafisk brukergrenseflate for kommunekunder).

5. Nye grunnrisikoer og produkter

6. Produksjonssettingskostnader.

7. Kvalitetssikring av nyutviklet standardfunksjonalitet.

Selskapet har fremlagt en beskrivelse av F2100, jf. rapportens vedlegg 5. I denne sammenheng tas inn følgende som anses mest relevant for beskrivelse av tjenestene:

  • Innmelding og nytegning. Ny polise legges inn i F2100. Dokumenter skrives ut og sendes kunden for etterfølgende innbetaling av premie.
  • Varsling. F2100 beregner beløp for innbetaling. Betaling skjer gjennom 4 kilder.
  • Forfall. F2100 bokfører nødvendige transaksjoner knyttet til premieinnbetaling. F2100 trekker adm. beløp ved salg av kundens andeler. For produkter uten løpende premieinnbetaling innhenter F2100 beløpet ved salg av kundens andeler.
  • Innbetaling. Frigjorte beløp trekkes fra innskuddsfond av F2100, registreres og bokføres. Innbetalinger fra konti tilgjengeliggjøres i F2100, registreres og bokføres. Betalte beløp disponeres i F2100 for belastning på den enkelte kontrakt.
  • Investering. Gjennomføring av kjøps- og salgsordrer av andeler som følge av innbetaling, utbetaling eller fondsbytte/re-balansering.
  • Kjøp. F2100 sørger for at oppdraget går direkte til fondshandlersystemet for effektuering av kjøpsordre etter beregnet investeringsprofil. F2100 produserer grunnlaget for overføring av midler og midlene overføres manuelt til forvaltere. F2100 bokfører transaksjoner ved fondshandel og betaling samt rapporter. Innbetaling allokeres andeler i.h.t. avklart kurs.
  • Salg. F2100 sørger for at oppdraget går direkte til fondshandlersystemet for effektuering og utbetaling. Salg skjer som følge av forretningsprosesser som pensjonsutbetaling, fondsbytte eller dekning av premie gjennom trekk fra innskuddsfondet. Beløp som tilsvarer solgte andeler fra kundens konto tilrettelegges for prosessering av utbetaling i F2100. F2100 bokfører transaksjoner knyttet til fondshandling og betaling samt rapportering. F2100 prosesserer betalinger som fondshandlere har realisert gjennom salg av andeler og sender til kundens bankkonto.
  • Purring. F2100 produserer påminnelser for betaling til kundene.
  • Mislighold. Dersom kunden ikke har betalt går forsikringsforholdet til opphør. Betalingstransaksjoner reverseres og nødvendig rapportering foretas.
  • Pensjonsutbetaling. Månedlig aktivitet knyttet til alders- og uførepensjonister. Beløp legges på rett bankkonto for utbetaling etter at F2100 har beregnet beløp.
  • Portalinformasjon. Informasjon om gjennomførte transaksjoner og betalinger gjøres tilgjengelig for kunden gjennom pålogging til kundeportalen.
  • Fondsbytte. Kunden initierer fondsbytte på eget initiativ via kundeportalen.
  • Uførhet og dødsfall. Kunden melder uførhet/dødsfall. F2100 genererer erstatningsutbetalingene etter å ha beregnet og kontrollert erstatningsprosessen.
  • Utmelding. Medlemmer meldes ut av en kollektiv ordning. Polisen oppdateres. Realisering av for mye tildelt sparing og risikopremie. Realiserte beløp settes på innskuddskonto med bokføring og rapportering.
  • Lønnsregulering. Bedriftene oppdaterer lønnsinfo om medlemmer via bedriftsportalene.
  • Fraflytting og gjenkjøp. Realiserer kontrakten og klargjør frigjort beløp for utbetaling. Polisen oppdateres. Realisering av kundenes portefølje med bokføring og rapportering. Realiserte midler klargjøres av systemet og overføres bankkonto.

 

Det er utarbeidet en figur som skal illustrere Selskap 4s tjenesteleveranse til selskapet og de ulike trinnene i transaksjonen i mer detalj. Figuren er tatt inn i rapporten på side 14. Videre inntas beskrivelser som fremgår av vedlegg 7 til rapporten.

Kundekonto/Andelsregister

Dette er et register som holder orden på kundens innbetalinger og som definerer selskapets forpliktelse overfor den enkelte kunde. Registeret viser andeler per fond og forsikringsmessige rettigheter per kunde for både bedrift/ansatte og privatpersoner. Selskap 4 har ansvar for dette registeret. Kunden logger inn i registeret via selskapets internettportal som henter informasjonen fra Selskap 4.

 

Følgende informasjon/handlinger er tilgjengelig/kan utføres i registeret:

 

  • Beskrivelse av avtaleforholdet til selskapet
  • Korrespondanse sendt til kunden, eks. kontoutskrifter og forsikringsbevis
  • Beskrivelse av forsikringsdekninger (risiko- og spareelementer)
  • Saldo på beholdninger
  • Avkastningsoversikt
  • Andelsbeholdning per fond
  • Transaksjonsoversikt (beløp investert, utbetalinger etc.)
  • Fondsbytte

 

Selskapet administrerer avtalen direkte ved:

  • Inn- og utmelding av medlemmer i bedriftens avtale
  • Lønnsendringer og stillingsprosent
  • Betaling av premie gjennom trekk fra bedriftens innskuddsfond

Selskap 4s ansvar er tilgjengeliggjøring av beskrevet informasjon og gjennomføring av bestilte handlinger fra kunden.

 

Innbetaling

Selskap 4 har ansvaret for å beregne og innkreve forfalt premie månedlig per kunde. Innkrevingen skjer enten via direkte trekk eller via giro.

  • Direkte trekk

Dette kan være både avtalegiro eller Autogiro og gjelder de fleste privat- og bedriftskunder. Innkrevet beløp sendes som en trekkmelding til Nets.

  • Giro

Dette gjelder papirgiro og omfatter både privat- og bedriftskunder. Fil for papirgiro sendes til selskapet som sørger for utskrift og utsendelse.

 

Nets (tidligere BBS)

Nets er oppgjørssentralen som sørger for trekk (avregning og oppgjør), etter at ordre er gitt av Selskap 4. For direkte trekk trekker Nets beløp direkte fra kundenes bankkonti. Ved papirgiro så starter kunden prosessen ved å overføre penger til selskapets konto.

 

Medlemsinnskudd

Selskap 4 plukker daglig opp innbetalingsspesifikasjon fra Nets, og tilfører den enkelte andelshaver mottatt beløp. Om spesifisering av medlemsinnskudd genereres følgende per kunde:

 

  • Oppsplitting av mottatt spareinnskudd, kostnader og risikopremie
  • Bokføring av beløpene
  • Kalkulasjon av handelsordre per fond basert på spareinnskudd. Dette beregnes ut fra kundens investeringsprofil.

Basert på aktiviteten ved kalkulasjon av handelsordre konsoliderer Selskap 4 nødvendige kjøp i en daglig handelsordre som summerer nødvendig kjøpsbeløp per fond. Danske Capital utfører handel basert på listen fra Selskap 4. Dette er p.t. en manuell prosess. Basert på ordren til Danske Capital overføres beløp fra selskapets bankkonto. Dette er en manuell prosess.

 

Kurser og valuta gjøres tilgjengelig daglig for Selskap 4 via Morningstar. Selskap 4 oppdaterer kurser og valuta som benyttes til å oppdatere kundens andeler i registeret basert på ny kurs og valutainformasjon."

1. Er Klager et investeringsselskap etter merverdiavgiftsloven, jf. mval. § 3-6 bokstav g

1.1 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

1.1.1 Regelverket

Fra vedtakets punkt 2 hitsettes:

"Det skal beregnes merverdiavgift av fjernleverbare tjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven § 3-30 første ledd. Merverdiavgiftsplikten etter første ledd oppstår dersom mottakeren er næringsdrivende hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet og tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved omsetning i merverdiavgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven § 3-30 annet ledd.

Det er tre vilkår som skal være oppfylt for at det skal beregnes merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, disse er oppsummert:

  • at tjenesten i seg selv er avgiftspliktig ved innenlandsk omsetning
  • at tjenesten etter sin art kan fjernleveres
  • mottaker er næringsdrivende hjemmehørende i Norge

Det er enighet om at de to siste vilkårene er oppfylt. Spørsmålet er om kjøpet av tjenestene fra Selskap 4 fullt ut er avgiftspliktige.

 

Selskapet har ikke avgiftspliktig virksomhet. Da tjenestene er til bruk i virksomhet som ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven, skal det ikke gjøres fradrag for inngående merverdiavgift."

 

Unntaket om finansielle tjenester fremgår av merverdiavgiftsloven § 3-6:

"Omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt fra loven, herunder

a) omsetning av forsikringstjenester

b) omsetning av finansieringstjenester, likevel ikke finansiell leasing

c) utføring av betalingsoppdrag

d) omsetning av gyldige betalingsmidler

e) omsetning av finansielle instrumenter og lignende

f) forvaltning av verdipapirfond

g) forvaltning av investeringsselskap"

Begrepet finansielle tjenester har ingen legaldefinisjon. Bestemmelsen gir eksempler på hva som skal inngå i begrepet, men uten at eksemplene anses uttømmende.

 

Videre hitsettes fra vedtakets punkt 3.2 om unntaket for forvaltning av investeringsselskap:

"Skattekontoret går deretter over til å gjennomgå unntaket for forvaltning av investeringsselskap, (hetter også subjektunntaket). I forbindelse med EU-rett viser vi til svenske og danske versjoner.

 

Unntaket for forvaltning av investeringsselskap i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav g er en kodifisering av forvaltningspraksis, jf. Ot.prp. nr. 76 (2008-2009) s. 54.

 

Fra Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 fremgår det av punkt 5.2 om subjektunntaket:

 

"Investeringsselskaper" er ikke definert i lovverket. Departementet viser imidlertid til at denne type selskaper ofte har visse likhetsstrekk med verdipapirfond. Med verdipapirfond menes etter verdipapirloven § 1-2 annet ledd, selvstendig formuesmasse som for det vesentlige består av verdipapirer, oppstått ved kapital innskudd fra en ubestemt krets av deltakere. Investeringsselskaper er i motsetning til verdipapirfond ofte ikke åpne for allmenheten. Investeringsselskaper mottar da ikke innskudd fra en ubestemt krets av deltakere, men fra en lukket krets. I motsetning til verdipapirfond kreves det heller ikke samtykke fra tilsynsmyndigheten for etablering av investeringsselskap.

 

Begrepet "investeringsselskap" er beskrevet i NOU 1978: 42 Verdipapirhandel pkt. 5.6, hvor det heter:

 

"Med begrepet investeringsselskaper siktes først og fremst til selskaper som mottar sparemidler eller kapital fra allmenheten ved salg av andeler, og investerer midlene på selskapets vegne i aksjer og andre verdipapirer. Disse investeringsselskapene kan være "åpne", de har da vekslende antall andelseiere og vil til enhver tid tilby andeler til salgs og også garantere innløsning til enhver tid. "Lukkede" investeringsselskaper er selskaper som består av en eller flere grupper personer med fast innbetalt kapital. Innen den enkelte gruppe skjer det ikke noe salg av nye andeler til allmenheten, men dette kan skje ved dannelsen av nye grupper. Begrepet investeringsselskaper antas dessuten vanligvis også å omfatte såkalte aksjespareklubber, men disse vil normalt ikke henvende seg til allmenheten."

 

Investeringsselskapene er også omtalt i St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskaper. I meldingen benyttes, i pkt. 1.4, følgende begreper om ulike investeringsselskaper:

 

  • "Såkornfond (tidlig finansiering av nyskapingsprosjekter)
  • Venturefond (finansiering av relativt nye bedrifter med et stort lønnsomhetspotensial hvor risikoen fortsatt er høy)
  • Investeringsfond (hovedsakelig minoritetsinvesteringer i mer modne bedrifter med et utviklingspotensial)
  • Privat equity fond (hovedsakelig majoritetsinvesteringer i mer modne bedrifter med et utviklingspotensial)"

 

Investeringsselskapene skilles ofte ut som egne selskaper. Utover aksjelovens krav om daglig leder, vil selskapene ofte ikke ha administrasjon eller ansatte.

I Innst. S. nr. 325 (2000- 2001) kap. 7 har Finanskomiteens flertall bedt Regjeringen påse at likeartede finansielle tjenester som utøves ved forvaltning av verdipapirfond og investeringsselskap blir avgiftsmessig behandlet på samme måte.

 

Finansdepartementet anser at dette innebærer at forvaltning av investeringsselskaper skal gis fritak i den grad dette er tale om virksomhet som kan sammenlignes med forvaltning som skjer i verdipapirfond.

 

Etter departementets syn vil det være tale om tre hovedgrupper av organisering av virksomheten i investeringsselskapene.

 

For det første vil det være investeringsselskap som selv forvalter og foretar beslutninger om plassering av kapitalen. Den virksomheten som foregår i dette investeringsselskapet vil falle innunder unntaket for finansielle tjenester og være avgiftsfri.

 

Det vil også være investeringsselskap som inngår en såkalt tilknyttet forvaltningsavtale med eget forvaltningsselskap/managementselskap. En slik avtale kan innebære at forvaltningsselskapet mot vederlag overfor investeringsselskapene påtar seg å identifisere investeringsobjekter til investeringsselskapenes portefølje og gi råd om investeringer og portefølje. Dersom forvaltningsselskapet gis fullmakt til å treffe beslutninger om investeringer anser departementet at dette vil være virksomhet som faller innunder unntaket for finansielle tjenester.

 

Avtalen kan også innebære at forvaltningsselskapet mot vederlag påtar seg å identifisere investeringsobjekter til investeringsselskapenes portefølje og gi råd om investeringer og portefølje, men at forvaltningsselskapet ikke har fullmakt til på vegne av investeringsselskapet til å treffe beslutninger om investeringer. Kjøp og salg besluttes således av investeringsselskapet selv. Departementet anser at tjenester knyttet til reell kapitalforvaltning hvor vesentlig deler av oppfølgingsarbeidet foregår i forvaltningsselskapet vil falle innunder unntaket for finansielle tjenester. I den grad et forvaltningsselskap også omsetter tjenester som har karakter av ren rådgivningsvirksomhet eller annen virksomhet som ikke er knyttet til kapitalforvaltningen vil dette være tjenester som faller utenfor unntaket for finansielle tjenester og være avgiftspliktig."

 

I Merverdiavgiftshåndboken, 10. utgave 2014 s. 189, fremgår det at Skattedirektoratet har lagt til grunn at "et investeringsselskap i utgangspunktet må fremstå som en form for «fellesinvestering», dvs. at det er tale om flere deltakere som går sammen om å investere felles midler."

 

I tråd med Rt-2009-1632 antar Skattekontoret at EU-rett er relevant ved tolking av unntaket for finansielle tjenester. I den forbindelse viser vi til noen utvalgte rettskilder.

 

I avgiftsdirektivet fra 2006 er forvaltning av investeringsforeninger, som de er fastsatt av medlemsstatene, unntatt fra avgiftsplikt, jf. artikkel 135.1 g. Sistnevnte er en videreføring av sjette avgiftsdirektiv artikkel 13 punkt b, bokstav d, nr. 6. Det er flere dommer fra EU-domstolen (heretter Domstolen) om unntaket.

Det fremgår av dommen, C-363/05 om JP Morgan, at JP Morgan var et investeringsselskap. Saken gjaldt unntaket for forvaltning av investeringsforening. Foreningen for investeringsselskap var også part, og det ble et generelt spørsmål om ett investeringsselskap (Investment Trust Company, fortkoret ITC) kunne anses som investeringsforening (svensk versjon):

"Kan begreppet ’särskilda investeringsfonder’ i artikel 13 B d 6 i sjätte mervärdesskattedirektivet också omfatta sådana investeringsfonder med fast aktiekapital som ITC:er?"

 

Det ble vist til dommen, C-169/04 om Abbey National, hvor Domstolen slo fast att artikkel 13 B d 6 omfatter alle investeringsfonder uansett deres rettslige form. Bestemmelsen omfatter både foretak for kollektive investeringer som etableres på kontraktsrettslig grunn eller i form av truster og de som etableres på selskapsrettslig grunn. Domstolen måtte derfor undersøke hvilken betydelse den operative formen har i denne sammenheng, jf. avsnittene 26 og 27.

 

Domstolen slo fast at det ville stride mot prinsippet om nøytralitet om forvaltning av fond med "rörligt aktiekapital" er unntatt fra avgiftsplikt, men ikke forvaltning av fond med "fast aktiekapital", jf. avsnitt 29. Den danske versjonen benytter begrepene "åbne og lukkede investeringsforeninger".

 

Domstolen kom til at begrepet "särskilda investeringsfonder" kan omfatte investeringsfond med "fast aktiekapital" som ITCer, jf. avsnitt 37.

 

Det danske pensjonssystemet ble beskrevet i ATP-dommen. I forbindelse med tjenesteytelser fra ATP til pensjonskasser ble begrepet investeringsforeninger forelagt Domstolen i forhold til pensjonskasser, se avsnitt 39:

"Med det første spørgsmål ønsker den forelæggende ret oplyst, om sjette direktivs artikel 13, punkt B, litra d), nr. 6), skal fortolkes således, at pensionskasser som de i hovedsagen omhandlede, som har de karakteristika, der er beskrevet i dette spørgsmål, er omfattet af begrebet »investeringsforeninger, således som disse er fastsat af medlemsstaterne« som omhandlet i denne bestemmelse."

 

Innledningsvis bemerket Domstolen at det fremgår av fast rettspraksis at unntakene er selvstendige EU-rettslige begreper, som i prinsippet skal underlegges en felles definisjon. Det er ikke tilfellet når lovgiver har overlatt det til medlemsstatene å definere visse uttrykk vedrørende et unntak. Det er tilfellet for forvaltning av investeringsforeninger. Medlemsstatenes kompetanse er imidlertid begrenset av forbudet mot å tilsidesette selve ordlyden for unntaket. En medlemsstat kan derfor ikke velge hvilke investeringsforeninger som skal være omfattet av unntaket eller ikke. Kompetansen skal dessuten utøves i henhold til avgiftsdirektivets formål og prinsippet om avgiftsnøytralitet, jf. avsnittet 40 til 42.

 

Domstolen viste til formålet med unntaket for forvaltningen av investeringsforeninger. Blant annet skal unntaket gjøre det lettere for investorer å investere i verdipapirer gjennom investeringsinstitutter ved at fjerne avgiftsutgiftene. Det vil sikre avgiftssystemet nøytralitet i forhold til valget mellom direkte investeringer i verdipapirer og de investeringer, som foretas gjennom institutter for kollektiv investeringer. Prinsippet om avgiftsnøytralitet er til hinder for at næringsdrivende, som utfører de samme transaksjoner, behandles forskjellig med hensyn til oppkrevning av avgift, jf. avsnittene 43 og 44.

 

Domstolens vurderinger fremkommer i avsnitt 59:

 

"Henset til disse betragtninger skal det første spørgsmål herefter besvares med, at sjette direktivs artikel 13, punkt B, litra d), nr. 6), skal fortolkes således, at pensionskasser som de i hovedsagen omhandlede kan være omfattet af denne bestemmelse, når de finansieres af de personer, der skal have pensionerne udbetalt, når opsparingen investeres ud fra princippet om risikospredning, og når investeringsrisikoen bæres af pensionskunderne. Det har i denne henseende ingen betydning, at bidragene indbetales af arbejdsgiveren, at størrelsen af indbetalingerne beror på kollektive aftaler mellem arbejdsmarkedets organisationer, at måden, hvorpå pensionsopsparingen udbetales, kan variere, at bidragene er fradragsberettigede i henhold til reglerne om indkomstskat, eller at det er muligt at supplere pensionen med et sekundært forsikringselement."

 

Det fremgår av den svenske rettsveiledningen for 2014 om investeringsfonder - förvaltning av värdepappersfonder enligt lagen (2004:46) om värdepappersfonder och specialfonder enligt lagen (2013:561) om förvaltare av alternativa investeringsfonder sammenholdt med avgiftsdirektivets artikkel 135.1 g:

"EU-domstolen har uttalat sig om begreppet "särskilda investeringsfonder" i artikel 135.1 g i mervärdesskattedirektivet. Enligt domstolen kan detta begrepp omfatta fonder med fast aktiekapital bildade på bolagsrättslig grund. När medlemsländerna fastställer vilka fonder som skal omfattas är de skyldiga att iaktta det syfte som eftersträvas med undantaget från skatteplikt samtidigt som principen om skatteneutralitet ska säkerställas. Artikel 135.1 g i mervärdesskattedirektivet har direkt effekt och kan åberopas som stöd för att nationella bestämmelser som påstås strida mot artikeln inte ska tillämpas (C-363/05, JP Morgan Fleming Claverhouse Investment Trust och The Association of Investment Trust Companies).

 

Med anledning av bl.a. EU-domstolens dom i mål C-363/05, JP Morgan anser Skatteverket därför att ett aktiebolag kan behandlas som en investeringsfond om följande förutsättningar är uppfyllda:

 

  • Aktiebolaget ska vara ett företag för kollektiva investeringar som riktar sig till allmänheten och som tillämpar principen om riskspridning.
  • Aktiebolaget ska ha till enda syfte att erbjuda investerare att indirekt, genom delägarskap i aktiebolaget, företa investeringar i överlåtbara värdepapper.
  • Bolagets aktie ska vara upptagen till handel på en sådan reglerad marknad som avses i lag (2007:528) om värdepappersmarknaden eller föremål för handel på en sådan handelsplattform som avses i samma lag eller på en motsvarande marknad utanför Europeiska ekonomiska samarbetsområdet (EES)."

 

Det fremgår av den danske juridiske veiledning, D.A.5.11.9.2 fra 2014, om momsfritagne investeringsforeninger:

 

"Følgende investeringsforeninger er omfattet af momsfritagelsen i ML § 13, stk. 1, nr. 11, litra f:

 

  • Investeringsforeninger og andre institutter for kollektiv investering i værdipapirer (investeringsinstitutter) omfattet af UCITS-direktivet (Direktiv 85/611/EØF af 20. december 1985 om samordning af love og administrative bestemmelser om visse institutter for kollektiv investering i værdipapirer (investeringsinstitutter), som ændret ved direktiv 2001/107/EF af 21. januar 2002 og ved direktiv 2001/108/EF af 21. januar 2002 (nu Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2009/65/EF af 13. juli 2009 om samordning af love og administrative bestemmelser om visse institutter for kollektiv investering i værdipapirer (investeringsinstitutter)).
  • Kontoførende investeringsforeninger, jf. § 2 i lov om beskatning af medlemmer af kontoførende investeringsforeninger, uanset om foreningerne er omfattet af UCITS-direktivet.
  • Udloddende investeringsforeninger (nu bevisudstedende investeringsforening med minimumsbeskatning) omfattet af LL § 16 C, stk. 1, uanset om de er omfattet af UCITS-direktivet.
  • Investeringsselskaber omfattet af ABL § 19, stk. 2, jf. stk. 3 og 4, uanset om de er omfattet af UCITS-direktivet.
  • Certifikatudstedende akkumulerende investeringsforeninger (nu bevisudstedende akkumulerende investeringsforening) omfattet af SEL § 1, stk. 1, nr. 5a, uanset om de er omfattet af UCITS-direktivet.
  • ITC'er, jf. EF-domstolens dom i sag C-363/05, JP Morgan, uanset om de er omfattet af nr. 2-5.
  • Andre institutter for kollektiv investering i værdipapirer, som efter en konkret vurdering kan anses for at udbyde ydelser, som er sammenlignelige med og i konkurrence med de ydelser, som investeringsforeninger omfattet af nr. 1-6 udbyder til medlemmer, aktionærer m.fl. med hensyn til risikospredning i forbindelse med investering i værdipapirer."

Medlemslandene har hver for seg kompetanse til å fastsette hvilke subjekter som skal omfattes av unntaket. Det blir dermed et spørsmål om hvilken betydning EU-rett har i forhold til subjektunntaket i den norske loven. Under forutsetning om at det norske subjektunntaket skal tolkes i henhold til avgiftsdirektivet, antar skattekontoret at særlig avgiftsdirektivets formål for unntaket og prinsippet om avgiftsnøytralitet har betydning. Andre medlemslands avgiftslov og praksis kan ha mindre relevans med mindre det kan sammenlignes med det norske subjektunntaket.

 

1.1.2 Skattekontorets vurdering

På grunnlag av faktum i saken vurderte skattekontoret i vedtaket om tjenestene klager har anskaffet fra Selskap 4 er omfattet av unntaket for betalingstjenester i mval. § 3-6 bokstav c og om de samme tjenestene er omfattet av unntaket for forvaltning av investeringsselskap i mval. § 3-6 bokstav g.

 

Klager har som nevnt frafalt anførselen om at de innkjøpte tjenester er omfattet av unntaket for betalingstjenester slik at denne delen av vedtaket ikke er nærmere behandlet i innstillingen.

 

Fra vedtakets punkt 6.3 om forvaltning av investeringsselskap hitsettes:

"Skattekontoret vurderer om unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav g kan komme til anvendelse. Omtale av regelverket fremgår av punkt 3.2 ovenfor.

 

Innledningsvis vil skattekontoret bemerke at vi ikke er kjent med at det i norsk rett er anerkjent at et forsikringsselskap kan anses å være omfattet betegnelsen investeringsselskap, jf. merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav g. I den sammenheng viser vi til Finansdepartementets eksempler på investeringsselskap som anses lite treffende i forhold til et forsikringsselskap – forstått som forsikringsvirksomhet.

 

Om EU-rett viser skattekontoret til at medlemslandene hver for seg har kompetanse til å fastsette hvilke subjekter som skal omfattes av unntaket. Det blir dermed et spørsmål om hvilken betydning EU-rett har i forhold til subjektunntaket i den norske loven. Under forutsetning om at det norske subjektunntaket skal tolkes i henhold til avgiftsdirektivet, antar skattekontoret at særlig avgiftsdirektivets formål for unntaket og prinsippet om avgiftsnøytralitet har betydning. Andre medlemslands avgiftslov og praksis kan ha mindre relevans med mindre avgiftsunntaket kan sammenlignes med det norske subjektunntaket.

 

Finansdepartementet peker på en sammenligning med forvaltning i verdipapirfond. Skattedirektoratet fremhever et synspunkt om at investorens investering fremstår som en fellesinvestering ved tolking av subjektunntaket. I den sammenheng viser vi til den svenske rettsveiledningen. For at et aksjeselskap skal bli ansett som investeringsfond, må selskapet ha som eneste formål å tilby investorer å foreta investeringer gjennom eierskapet i selskapet. Skattekontoret sammenholder dette med ATP-dommen, hvor det fremgår av avsnittene 49 til 51:

 

"I denne forbindelse følger det af artikel 1, stk. 2, i direktiv 85/611, at dette direktiv omfatter institutter, der har som eneste formål at foretage kollektiv investering i værdipapirer og/eller i andre likvide finansielle aktiver af kapital tilvejebragt ved henvendelse til offentligheden, og hvis virksomhed bygger på princippet om risikospredning, samt hvis andele på forlangende af ihændehaverne skal tilbagekøbes eller indløses direkte eller indirekte for midler af disse institutters formue.

Der er tale om institutter, i hvilke mange investeringer er samlet og fordelt over en række værdipapirer, som kan forvaltes effektivt med henblik på at optimere afkastet, og i hvilke de enkelte investeringer kan være relativt beskedne. Disse fonde forvalter deres investeringer i eget navn og på egne vegne, mens hver investor ejer en andel i fonden, men ikke fondens investeringer som sådanne (Deutsche Bank-dommen, præmis 33).

 

Det afgørende kriterium for en investeringsforening er, at flere kunders aktiver sammenlægges, hvilket gør det muligt at sprede disse kunders risiko på en række værdipapirer. Ifølge den forelæggende rets oplysninger synes dette at være tilfældet i hovedsagen, eftersom anden og tredje søjle i det danske pensionssystem finansieres af de personer, der skal have pensionen udbetalt. Østre Landsret har desuden anført i det første spørgsmåls litra c), at de omhandlede midler investeres ud fra et princip om risikospredning, og i dette spørgsmåls litra a), at investeringsrisikoen bæres af pensionskunderne."

 

Slik skattekontoret oppfatter unntakene for forvaltning i bokstavene f og g, var det hensynet til at verdipapirfond ikke skulle belastes for en merverdiavgiftskostnad som foranlediget bestemmelsene. Verdipapirfond ble sammenlignet med aktiv forvaltning, og det ble uttalt at det ville være uheldig å behandle verdipapirfond annerledes enn aktiv forvaltning. Vi viser også til at det kun var forvaltning av verdipapirfond som ble tatt inn i loven ved merverdiavgiftsreformen av 2001. Finansdepartementet har også vist til en sammenligning mellom verdipapirfond og investeringsselskaper.

 

Ved tolking av subjektunntaket tar skattekontoret derfor utgangspunkt i verdipapirfond. Et verdipapirfond er "en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon", jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1.

 

Hver andelseier har en ideell part i verdipapirfondet som svarer til vedkommendes andel av samlede utstedte fondsandeler, jf. verdipapirfondloven § 4-16 første ledd. Investorer skal dermed kunne investere i verdipapirer gjennom deltakelse i fondet. Verdipapirfond skal forvaltes av et forvaltningsselskap, jf. verdipapirfondloven § 1-3.

 

Det avgiftsmessige resultatet blir dermed nøytralt i forhold til hvordan forvaltningen utøves – i eget selskap eller kjøpt fra et forvalterselskap til et verdipapirfond. Siden forvaltningen ikke blir avgiftsberegnet, blir resultatet en avgiftskostnad for andre innkjøp enn forvaltningen gjennom at det ikke foreligger fradragsrett ved kjøp og salg av finansielle instrumenter.

 

Lovgiver har også valgt at andre organiserte investeringsvirksomheter enn verdipapirfond skal omfattes av subjektunntaket. Et aksjeselskap kan anses som et investeringsselskap. Finansdepartementet har omtalt de som fond. Uten at betegnelsen skal ha betydning for avgiftsvurderingen, må det være en forutsetning at aksjeselskapet investerer i finansielle instrumenter mv. på lik linje med et verdipapirfond. Det sikrer avgiftsnøytraliteten for valget av investeringer.

 

Lovgiver har dermed begrenset subjektunntaket til verdipapirfond og investeringsselskaper. All annen forvaltning knyttet til investorers investeringer omfattes ikke av subjektunntaket og er dermed avgiftspliktig.

 

Selskapet anfører at avtalene med kundene om levering av kollektiv innskuddsbasert pensjonssparing tilsier at selskapet skal omfattes av subjektunntaket, det vises blant annet til ATP-dommen.

 

Slik skattekontoret oppfatter innskuddsbasert pensjonssparing og kapitalforsikring, har kunden inngått en avtale med selskapet om sparing. Sparingen investeres i diverse fond – aksjer, obligasjoner mv. Kunden velger selv risikoprofil, og det er kunden som har risiko for avkastningen. Videre er det selskapet som "forvalter" sparingen, mens det er egne forvaltere knyttet til de enkelte fondene. Utbetaling av sparingen er avhengig av den enkelte avtale.

 

Produktene i pensjonssparing har flere likhetstrekk med fondssparing. Likheten har medført økt konkurranse mellom produktene. Nøytral avgiftsbehandling mellom fondssparing og pensjonssparing vil være et hensyn som taler for lik avgiftsbehandling av forvaltningen.

 

Domstolen anså at en pensjonskasse under visse forutsetninger kan omfattes av "subjektunntaket". I den forbindelse ble det blant annet lagt til grunn for domstolen, jf. avsnitt 38, 1. ledd bokstav c: "pensionkassen investerer kollektivt de opsparede midler ud fra et princip om risikospredning". Uten at en pensjonskasse defineres i dommen, viser skattekontoret til at en pensjonskasse i norsk rett er en selveiende institusjon, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 7-1.

 

Mens kundens formål er å investere midler i forhold til en pensjons- og kapitalsparing, er det selskapets formål å tilby kunder produkter for å realisere kundens formål. Kundens risiko er knyttet til egen sparing/investeringer. Selskapet inngår i et konsern hvor konsernets eierskap er uavhengig av kundens investeringer. Kundene er ikke eier av selskapet – anført som et investeringsselskap. Kunden har ikke risiko for selskapet som sådan. Siden kunden ikke har en andel i selskapet – i motsetning til et verdipapirfond som består av andeler – har kundens investering heller ingen tilknytning til risiko for andre kunders investering i selskapets produkter. Der andelseierne i et verdipapirfond deler risiko for utviklingen i fondet, deler ikke selskapets kunder denne risikoen. Kundenes risiko er knyttet til hvert enkelt produkt med investeringsvalg. Dermed foreligger det en markant forskjell mellom felles risiko for andelseierne i et verdipapirfond, mens selskapets kunders risiko er knyttet til egen sparing/investeringer.

 

Et investeringsselskap organisert som aksjeselskap, der investorene eier aksjer i investeringsselskap, kan sammenlignes med et verdipapirfond. Når investeringsselskapet har investert kapitalen i finansielle instrumenter, vil aksjeeierne ha felles risiko for aksjeselskapets utvikling på samme måte som et verdipapirfond.

 

Skattekontoret anser at det kan dermed sies å være "et brudd" mellom selskapets produkter og selskapets andeler. Det er ikke kundene som eier selskapet. Selskapets kunder har heller ingen felles risiko i forhold til investeringene. Disse momentene taler sterkt mot at selskapet kan anses som et investeringsselskap.

 

Skattekontoret viser til at lovgiver ikke har gitt generelle regler om at næringsdrivende som tilbyr spareprodukter kan kjøpe forvaltningstjenester uten merverdiavgift. Det er kun verdipapirfond og investeringsselskaper som omfattes av subjektunntaket. Vi anser det er en for snever tilnærming at subjektunntaket skal være oppfylt fordi selskapet yter spareprodukter. Med selskapets syn vil subjektunntaket inkludere all forvaltning av finansielle instrumenter. Vi kan ikke se at lovgiver har ment at forvaltningsunntaket skal ha et slikt omfang og nedslagsfelt.

 

Selv om selskapet i hovedsak tilbyr spareprodukter, tilbyr selskapet også andre tjenester. Både forsikringsprodukter, forvaltning av fripoliser og IPS har også andre funksjoner for investorer enn investering i finansielle instrumenter. Det er finansielle investeringer som begrunner subjektunntaket. Skattekontoret kjenner heller ikke til om selskapet tilbyr produkter med garanterte avkastninger, som eventuelt overfører risikoen fra investor til selskapet. At selskapet tilbyr andre produkter enn investeringer taler også mot at selskapet kan anses å være et investeringsselskap.

 

Kan skattekontorets vurdering om at selskapet ikke anses som et investeringsselskap stride mot Domstolens syn på formål og prinsippet om avgiftsnøytralitet?

 

Det er ikke holdepunkter for at verken norsk rett eller EU-rett anser at subjektunntaket rommer alle tilbydere av spareprodukter. Etter skattekontorets oppfatning vil de ovennevnte vurderinger – som legger til grunn forskjeller mellom verdipapirfond og investeringsselskap i forhold til selskapets eierforhold og produkter – være forhold som tilsier at lovtolkningen ikke er i strid med formålene bak subjektunntaket.

 

Etter dette har skattekontoret kommet til at selskapet ikke oppfyller vilkårene for subjektunntaket. Det medfører at selskapets opprinnelige innberetninger av beregnet merverdiavgift på hele anskaffelsen var korrekt, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1. Da tjenestene var til bruk i virksomhet som ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven, forelå det ikke fradragsrett for den inngående merverdiavgiften."

1.2 Klagers innsigelser

Klager har bedt om at klagen i sin helhet inntas i innstillingen. Skattekontoret imøtekommer anmodningen for de deler av klagen som omhandler klagetemaet om Klager er et investerings-selskap.

 

Skattekontoret har i vedtaket lagt til grunn at deler av korrigeringene er gjort av uriktig avgiftssubjekt, da opprinnelig innberetning ble foretatt av Selskap 3 BA mens korrigeringen er foretatt av Selskap 1 ASA etter omdanning av Selskap 3 BA til Selskap 1 ASA.

 

Denne problemstillingen vil ikke ha betydning dersom skattekontorets syn om at det ikke foreligger unntak for virksomheten opprettholdes. Skattekontoret anser at partene er enige om at denne problemstillingen stilles i bero til det er avklart om kjøpene fra Selskap 4 er avgiftspliktige eller ikke. Problemstillingen vil derfor ikke bli ytterligere redegjort for i innstillingen.

Fra klagens punkt 4.1 og 4.2 hitsettes:

"Skattekontorets legger i vedtaket til grunn at de tjenester som Klager har kjøpt fra Selskap 4 ikke oppfyller vilkårene for å anses som "utføring av betalingsoppdrag" i henhold til merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd, bokstav c. Skattekontoret anser tjenestene som er innkjøpt for å være avgiftspliktige administrative tjenester og it-relaterte tjenester vedrørende drift av kundekonto/andelsregister og tjenester som hører til dette. Basert på denne vurderingen er skattekontoret av den oppfatning at det skulle vært beregnet merverdiavgift ved bruk av snudd avregnings metode.

 

Som nevnt ovenfor anføres det nå at Klager er å anse som et investeringsselskap og at tjenestene som kjøpes inn fra Selskap 4 i sin helhet er omfattet av avgiftsunntaket for forvaltning av investeringsselskap i merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav g. Bestemmelsen oppstiller to vilkår for at unntaket skal komme til anvendelse. For det første må det være snakk om forvaltningstjenester og for det andre må tjenestene ytes til et investeringsselskap.

 

Spørsmålet om tjenestene fra Selskap 4 er å anse som forvaltningstjenester er ikke vurdert av skattekontoret tidligere da skattekontoret avviser at Klager er et investeringsselskap og det dermed ikke var nødvendig å vurdere arten av tjenester levert fra Selskap 4.

 

4.2 Kommentar til skattekontorets vurdering mht. om Klager er et

investeringsselskap

 

l sitt vedtak konkluderer skattekontoret for at Klager ikke er et investeringsselskap og legger følgende argumenter til grunn for sin vurdering:

 

  • Det er ikke anerkjent i norsk rett at et forsikringsselskap kan anses à være omfattet av betegnelsen investeringsselskap.
  • Finansdepartementets eksempler på investeringsselskap er lite treffende i forhold til et forsikringsselskap.
  • EUs medlemsland har hver for seg kompetanse til å fastsette hvilke subjekter som skal omfattes av unntaket.
  • Det norske subjektunntaket skal fortolkes med utgangspunkt i EUs avgiftsdirektiv. Andre medlemslands avgiftslov og praksis kan ha mindre relevans.
  • Viser til den svenske rettsveiledningen og sammenholder denne med avsnitt 49-51 i ATP dommen og konkluderer ut fra dette at selskapet må ha som eneste formål å tilby investorer à foreta investeringer gjennom eierskapet i selskapet.
  • Viser til tolkning av subjektunntaket for verdipapirfond og vektlegger at hver andelseier har en ideell part i verdipapirfondet.
  • Påpeker at lovgiver har valgt at andre organiserte investeringsvirksomheter enn verdipapirfond også skal omfattes av subjektunntaket, for eksempel et aksjeselskap. Det er av avgjørende betydning at et aksjeselskap som er et investeringsselskap investerer i finansielle instrumenter på lik linje med et verdipapirfond.
  • Skattekontoret mener det er et "brudd" mellom Klager sine produkter og selskapets andeler ved at kundene ikke eier selskapet og at kundene ikke har felles risiko i forhold til investeringene.
  • Fremhever at lovgiver ikke har gitt generelle regler om at næringsdrivende som tilbyr spareprodukter skal omfattes av unntaket.

 

Vi er uenige i skattekontorets vurderinger og konklusjoner.

Vi er av den oppfatning at det er uten betydning om tjenestene leveres fra et forsikringsselskap eller en annen type selskap. Det kan heller ikke tillegges vesentlig betydning at Finansdepartementets eksempler på investeringsselskap er lite treffende i forhold til et forsikringsselskap.

I denne sammenheng vil vi påpeke at i lov om innskuddspensjon § 2-2 er det oppstilt hvilke "institusjoner" som kan levere slike pensjonsordninger i Norge:

 

Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale med

 

a. institusjon som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som bank, /livsforsikringsselskap, pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond,

 

b. kredittinstitusjon, /livsforsikrings/skap, pensjonsforetak eller forvaltningsselskap for

verdipapirfond som er hjemmehørende i en annen stat innenfor EØS-området og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i bokstav a her i riket

 

Her fremkommer det at livsforsikringsselskap og pensjonskasser er likestilt med hensyn til å kunne levere innskuddspensjon i arbeidsforhold.

 

Det er den aktiviteten som utøves som må vurderes med hensyn til om Klager kan anses som et investeringsselskap eller ikke. Dette går også klart frem av kommentarene til unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-6 i Merverdiavgiftshåndboken 2014 side 153, der det fremkommer:

 

"Unntaket er begrenset til å gjelde en kvalifisert art av tjenester. Det presiseres at det ikke er de finansielle virksomhetene, for eksempel banker, forsikringsselskaper, aksjemeglere mv., som er unntatt, men en del av de tjenester og transaksjoner som typisk ytes/foretas av slike virksomheter. Den avgiftsmessige status for tjenester som ytes må vurderes isolert for hver virksomhet."

 

Skattekontoret angir at det er EUs avgiftsdirektiv som Finansdepartementet har angitt skal tillegges vekt når subjektunntaket skal fortolkes. l fortolkningsuttalelsen av 15. juni 2001 der det fremkommer at EUs avgiftsdirektiv skal tillegges vekt fremkommer det også at finansunntakets avgrensning i Sverige og Danmark spesielt skal tillegges vekt. Dette taler klart for at ATP dommen som gjelder et dansk selskap må tillegges vesentlig vekt når man i norsk avgiftsrett skal fortolke subjektunntaket. Vi merker oss også at skattekontoret på den ene siden sier at de enkelte medlemslands avgiftslov og praksis kan ha mindre relevans samtidig som skattekontoret trekker fram uttalelser i den svenske rettsveiledningen.

 

Skattekontoret mener at det må tillegges vesentlig vekt at hver andelseier har en ideell part i investeringsselskapet tilsvarende som er gjelder for verdipapirfond. Videre mener skattekontoret at det er et "brudd" mellom Klager sine produkter og selskapets andeler ved at kundene ikke eier selskapet og at kundene ikke har felles risiko i forhold til investeringene. Samtidig ser det ut til at skattekontoret anerkjenner at pensjonskasser kan omfattes av subjektunntaket, men at andre typer pensjonsordninger ikke skal omfattes. I norsk rett er en pensjonskasse en selveiende institusjon, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 7-1. Det kan neppe hevdes at pensjonskundene eier andeler i pensjonskassen og at pensjonskundene har en felles risiko for investeringene som foretas av pensjonskassen. Etter vår oppfatning kan det derfor ikke tillegges vekt at investeringsselskap organiseres på en annen måte enn verdipapirfond når man skal vurdere om et selskap omfattes av subjektunntaket i merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav g.

 

Videre angis at det er av avgjørende betydning at et aksjeselskap som er et investeringsselskap som investerer i finansielle instrumenter på lik linje med et verdipapirfond. I vår sak er det på det rene at Klager investerer i verdipapirer, dvs. både fond og aksjer. Det er således ingen forskjell mellom Klager og et verdipapirfond i denne sammenheng.

 

Det anføres videre at lovgiver ikke har gitt generelle regler om at næringsdrivende som tilbyr spareprodukter skal omfattes av unntaket. På dette punktet strider skattekontorets uttalelse/fortolkning mot Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester punkt 2.1 der det fremkommer følgende:

 

"Livsforsikringkontrakter inneholder som regel fondsforvaltnings- og spareelementer, såkalte unitlink, fondsavtaler eller pensjonsforsikring med sparedel. Sparedelen er ikke omfattet av unntaket for forsikring, men vil i de fleste tilfelle omfattes av unntaket for forvaltning av verdipapirfond etter merverdiavgiftsloven § 5 b nr. 4 bokstav f." (vår utheving)

 

Skattekontoret har i sitt vedtak ikke kommentert denne uttalelsen selv om dette argumentet ble anført i tilsvar til varsel. Etter vår oppfatning har Finansdepartementet allerede i 2001 lagt føringer for at sparedelen i en forsikringskontrakt kan omfattes av unntaket av forvaltning av verdipapirfond.

 

I ATP dommen legges det avgjørende vekt på når det skal vurderes om kriteriet "investeringsforening" er oppfylt at flere kunders aktiva/investeringer legges sammen og gjør det mulig å spre kundenes risiko på en rekke verdipapirer og at det er kundene som bærer investeringsrisikoen. Fra dommen siteres avsnitt 51 og 52:

 

"51 .Det afgørende kriterium for en investeringsforening er, at flere kunders aktiver sammenlægges, hvilket gør det muligt at sprede disse kunders risiko på en række værdipapirer. Ifølge den forelæggende rets opplysninger synes dette at være tilfældet i hovedsagen, eftersom anden og tredje søjle idet danske pensionssystem finansieres af de personer, der skal have pensionen udbetalt. Østre Landsret har desuden anført i det første spørgsmåls litra c), at de omhandlede midler investeres ud fra et princip om risikospredning, og i dette spørgsmåls litra a), at investeringsrisikoen bæres af pensionskunderne. (Vår understrekning)

 

52. I denne forbindelse skal der sondres mellem de i hovedsagen omhandlede investeringsforeninger og dem, der var omhandlet i Wheels-dommen. I den sag, der gav anledning til sidstnævnte dom, bar pensionskunderne således ikke den risiko, der var forbundet med forvaltningen af den investeringsfond, hvori pensionsordningens aktiver var samlet, idet pensionen var fastsat på forhånd i forhold til varigheden af ansættelsen hos arbejdsgiveren og lønnen, og idet de bidrag, som arbejdsgiveren indbetalte til pensionsordningen, udgjorde et middel for den pågældende til at opfylde sine retlige forpligtelser i forhold til sine ansatte (if. Wheelsdommen, præmis 27-29). Som det er anført i denne doms præmis 51, er de i hovedsagen omhandlede pensionsordninger derimod finansieret af de personer, der skal have pensionerne udbetalt, ligesom det er disse personer, der bærer investeringsrisikoen. " (Vår understrekning)

 

Basert på ovennevnte samt våre anførsler i vårt tilsvar til varsel datert 30. september 2014 er vi av den oppfatning at vurderingene i ATP dommen må tillegges vesentlig vekt og at Klager oppfyller vilkårene for å anses som et "investeringsselskap" i henhold til merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav g)."

1.3 Skattekontorets vurdering av klagen

Klager har i klagen i det vesentligste gjentatt de anførsler som ble fremsatt i tilsvar til varsel om vedtak. Skattekontoret har ikke endret syn når det gjelder saken og vi viser derfor til det som fremkommer i vedtaket over når det gjelder disse anførslene. Skattekontoret vil nedenfor vurdere nye anførsler, samt utdype vårt syn på saken.

 

Klager anfører at skattekontorets vurdering om at lovgiver ikke har gitt generelle regler om at næringsdrivende som tilbyr spareprodukter skal omfattes av unntaket strider mot Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 punkt 2.1 om at sparedelen av livsforsikringsavtaler vil være omfattet av unntaket for forvaltning av verdipapirfond.

 

Skattekontoret er av den oppfatning at departementet med uttalelsen ikke kan ha ment at alle som tilbyr forsikringsavtaler med sparedel skal være omfattet av unntaket for forvaltning av verdipapirfond. Dersom dette hadde vært meningen ville det vært naturlig for departementet å nevne denne type selskaper i oversikten i pkt. 1.4 i St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskaper, jf. ovenfor på side 9. Forsikringsselskaper investerer vanligvis kundenes midler i verdipapirfond. Forvalterne av disse fondene vil være omfattet av unntaket, da de driver forvaltning av verdipapirfond. Slik skattekontoret oppfatter uttalelsen er det vederlaget fra forvalterne til forsikringsselskapene som er unntatt fra merverdiavgift, noe som medfører at forsikringsselskapene ikke blir belastet merverdiavgift for disse tjenestene. Dette betyr ikke at forsikringsselskapet selv omfattes av unntaket, eller selv kan oppfattes som investeringsselskap etter bestemmelsen.

 

Det følger av praksis fra EU-domstolen at det er et avgjørende kriterium for om det foreligger et investeringsselskap at investorenes midler investeres ut fra et prinsipp om risikospredning, dvs. at investorenes midler legges sammen og investeres slik at risikoen spres på flere ulike verdipapirer.

 

Klager anfører at dette er tilfelle for kundene til Klager, og viser i denne sammenheng til ATP dommen fra EU-domstolen. Klager anfører at premissene i ATP dommen tilsier at også Klager må anses som investeringsselskap etter mval. § 3-6 bokstav g.

 

Skattekontoret er ikke enig i dette. Kundene til Klager har ikke risikoen for andre kunders innskudd i selskapet. De har kun risikoen for sitt eget innskudd. Dette skiller seg fra investeringsselskap der alle investorene bærer risikoen for selskapets samlede investeringer i og med at de eier en andel av investeringsselskapet. Denne forståelsen støttes også av det som fremkommer av det Skattedirektoratet har uttalt i Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 på side 189 om at "et investeringsselskap i utgangspunktet må fremstå som en form for "fellesinvestering", dvs. at det er tale om flere deltakere som går sammen om å investere felles midler."

 

Det følger av ATP dommen at den gjaldt en selveiende pensjonskasse. Dette er ikke tilfelle for Klager som eies av Selskap 1 ASA, som igjen er et børsnotert selskap eid av aksjeeierne. Skattekontoret mener det er Selskap 1 ASA og dets eiere som har risikoen for Klager.

 

Skattekontoret mener at kundenes sparing i Klager kan sammenlignes med enkeltpersoners investeringer gjennom f.eks. banker. Kundene investerer sine sparemidler gjennom produkter som Klager tilbyr, og de bærer kun risikoen for sin egen investering. EU domstolen har i dom av 19. juli 2012 i sak C-44/11 lagt til grunn at porteføljeforvaltning for enkeltkunder ikke er omfattet av unntaket for investeringsforeninger. Domstolen ble her forelagt spørsmål om Deutsche Banks levering av tjenester knyttet til porteføljeforvaltning til individuelle investorkunder var omfattet av avgiftsunntaket i artikkel 135, stk. 1, litra f, eventuelt litra g, i direktiv 2006/112.

 

Dette taler for at Klager ikke kan anses å levere avgiftsunntatte tjenester etter mval. § 3-6 bokstav g.

 

Skattekontoret fastholder etter dette at Klager ikke kan anses som et investeringsselskap, og at de således ikke kommer inn under unntaket for merverdiavgift i mval. § 3-6 bokstav g.

1.4 Klagers merknader til innstillingen

Klager har i brev av 1. september 2015 kommet med merknader til skattekontorets innstilling.

 

Klager anfører at det er unødvendig å innta beskrivelse av de tjenester Selskap 4 leverer til Klager, da skattekontoret har lagt til grunn Klagers vurdering av tjenestene som leveres og at disse kan anses som forvaltningstjenester.

 

Skattekontoret velger å innta klagers merknader til skattekontorets rettslige fremstilling i sin helhet. Fra brevets punkt 3 siteres:

"Etter vårt syn burde det i klartekst ha kommet frem at lovteksten som rettskilde ikke gir særlig veiledning. Som følge av at Finansdepartementet ikke valgte å forskriftsregulere merverdiavgiftsloven § 3-6 valgte man i stedet å legge vesentlig eller avgjørende vekt på hvorledes bestemmelsene ble praktisert i EU, og da særlig i Sverige og Danmark. Det er da i den sammenheng viktig å i større grad fremheve ATP-dommen som er den siste og mest relevante dommen på området. Det bør fremheves at virksomheten til det danske pensjonsfondet er tilnærmet lik den virksomhet som Klager driver.

 

Etter vårt syn kan ikke skattekontoret legge til grunn som det fremkommer i tredje avsnitt på side 20 i innstillingen at det hadde vært naturlig at Finansdepartementet hadde nevnt forsikringsselskaper dersom det var meningen at disse skulle kunne omfattes av begrepet investeringsselskap. Det er helt åpenbart at det ikke var naturlig for Finansdepartementet ettersom problemstillingen ikke hadde vært særlig aktualisert før det kom en klar avgjørelse ved ATP-dommen. Den sentrale rettskilden må da være ATP-dommen og hvorledes den praktiseres særlig i Sverige og Danmark.

 

I den sammenheng er det også svært uheldig at skattekontoret i sin innstilling siterer fra danske og svenske avgiftsmyndigheters uttalelser som er avgitt før de har kommentert ATP-dommen. Skattekontoret må ta utgangspunkt i de formuleringer som nå er gjengitt i den nye veiledningen fra svenske avgiftsmyndigheter hvor det nå er tatt inn et eget punkt om ATP-dommen. Det siteres blant annet følgende:

 

«EU-domstolen har uttalat att undantaget i artikel 135.1g mervärdeskattedirektivet ska tolkas så att pensionskassor kan omfattas av denne bestammelse . ..»

 

Videre er det slik at danske avgiftsmyndigheter i juni 2015 har utarbeidet et utkast til et skriv som skal offentliggjøres og som gir uttrykk for rettstilstanden etter ATP-dommen. Etter hva vi kjenner til vil utkastet i disse dager bli godkjent og være offisielt. Vi mener at skattekontoret må ta høyde for de formuleringer som der foreligger og tilkjennegi at avgiftsfritaket for forvaltning av investeringsselskaper eller investeringsfond har blitt en del utvidet som følge av ATP-dommen. Den danske uttalelsen er mer omfattende enn den svenske. Vi hitsetter følgende fra den danske uttalelsen:

 

«Hidtidig praksis

Det har hidtil været administrativ praksis, at ATP PensionService A/S' kunder (pensionskasseme) drev forsikringsvirksomhed, og ikke bankvirksomhed eller investeringsforeningsvirksomhed, og at ATP PensionService A/S' ydelser ikke var omfattet af fritagelsen for transaktioner vedrørende overførsler og betalinger i momslovens § 13, stk. 1, nr. 11, titra c, men derimod momspligtige i henhold til momslovens § 4, stk. 1. Se SKM2009.450.LSR.

 

Baggrund for ændring af praksis

EU-Domstolen har den 13. marts 2014 afsagt dom i sag C-464/12, ATP PensionService A/S. Domstolen konkluderede at:

 

Pensionskasser som de i hovedsagen omhandlede kan anses for en investeringsforening i momsmæssig forstand, når de finansieres af de personer, der skal have pensioneme udbetalt, når opsparingen investeres ud fra princippet om risikospredning, og når investeringsrisikoen bæres af pensionskundeme. Det har i denne henseende ingen betydning, at bidragene indbetales af arbejdsgiveren, at størrelsen af indbetalingeme beror på kollektive aftaler mel/em arbejdsmarkedets organisationer, at måden, hvorpå pensionsopsparingen udbetales, kan variere, at bidragene er fradragsberettigede i henhold til regleme om indkomstskat, eller at det er muligt at supplere pensionen med et sekundært forsikringselement. Se dommens præmis 39-59. »

 

Danske avgiftsmyndigheter beskriver her den tidligere praksis hvor det legges til grunn at pensjonskassene drev forsikringsvirksomhet og ikke bankvirksomhet eller investeringsvirksomhet. Det skattekontoret gjør i sin innstilling er å opprettholde den gamle forståelsen som danske avgiftsmyndigheter hadde. Dette er direkte i strid med de signalene som er gitt fra Finansdepartementet om at vi skal følge praksis i andre land, særlig Danmark og Sverige.

 

Fra den danske uttalelsen siteres det videre:

«SKATs opfattelse

Begrebet "investeringsforening" i momsmæssig forstand

På baggrund af dommen er det SKA Ts opfattelse, at de kriterier, der skal være opfyldt, for at en pensionskasse eller et andet pensionsinstitut kan anses for omfattet af begrebet "investeringsforening" i momssystemdirektivets artikel 135, stk. 1, litra g) 's, forstand er følgende:

  • Pensionskassen eller pensionsinstituttet finansieres af de personer, der skal have pensionerne udbetalt,
  • De opsparede midler investeres ud fra princippet om risikospredning, og
  • Investeringsrisikoen skal bæres af pensionskunderne.

Ud over de tre positive kriterier opregner domstolen også en række forhold, der ikke kan tillægges betydning ved vurdering af, om der er tale om en investeringsforening. Det er således f eks. uden betydning, om det er muligt at supplere pensionen med et sekundært forsikringselement. Se dommens præmis 59.

 

De tre betingelser, der ifølge EU-Domstolen skal være opfyldt for, at en pensionskasse eller et andet pensionsinstitut kan anses for omfattet af begrebet "investeringsforening" i momsmæssig forstand, er kumulative og skal således alle være opfyldt for, at der er tale om en investeringsforening .

 

Afgørelsen af, hvorvidt en given pensionskasse eller et andet pensionsinstitut kan anerkendes som omfattet af begrebet "investeringsforening" i momsmæssig forstand, beror på en konkret vurdering af, hvorvidt de tre positive betingelser er opfyldt.

Den nye praksis finder både anvendelse på supplerende arbejdsmarkedsrelaterede pensionsopsparinger og supplerende individuelle pensionsopsparinger Den nye praksis finder anvendelse på arbejdsmarkedspensionskasser, andre pensionskasser og andre pensionsinstitutter.»

Som det fremkommer av sitatet ovenfor er det tre vilkår som må være oppfylt. Alle vilkårene er oppfylt når det gjelder Klager sin virksomhet ettersom Klager finansieres av de personene som skal ha pensjonene eller de finansieres av arbeidsgiveren. Det er presisert at det er likegyldig om det er den enkelte ansatte eller arbeidsgiveren som forestår innbetalingene. Det er videre et faktum at midlene investeres ut fra prinsippet om risikospredning, og at denne risikoen bæres av pensjonskundene. Det er således ikke relevant eller riktig slik skattekontoret gjør å legge avgjørende vekt på hvorvidt «investorene» eier andeler eller aksjer i investeringsselskapet. Dette ligger i sakens natur ved at det er en pensjonskasse som nå anses som investeringsselskap etter loven. Et pensjonsfond er en selveiende institusjon og skattekontorets resonnement er derfor irrelevant og uriktig.

 

Vi har den klare oppfatning at den virksomhet som Klager driver omfattes av det som er beskrevet ovenfor slik at avgiftsfritaket kommer til anvendelse .

 

Vi vil også vise til en annen del av uttalelsen hvor de skriver om adgangen til gjenopptakelse. Danske myndigheter uttaler der i klartekst at i den grad avgiftsbehandlingen har vært feil kan den korrigeres tilbake i tid. Dette viser at danske avgiftsmyndigheter legger til grunn at rettstilstanden har vært slik at pensjonskassene kan anses som investeringsselskaper også for tidligere perioder. Forståelsen skal således ikke gjelde kun for fremtiden. Det er domstolen som har klarlagt dette og som fastslår at myndighetenes håndtering av dette tidligere har vært feil. Dette tar danske og svenske myndigheter konsekvensen av, og det må også norske avgiftsmyndigheter gjøre.

 

I innstillingen til Klagenemda for merverdiavgift har skattekontoret også vist til Merverdiavgiftshåndboken . Man har imidlertid vist til 10. utgave fra 2014 og ikke den nye utgaven for 2015. I sistnevnte utgave er ATP-dommen gitt en kommentar, og det er ingen kommentarer fra overordnet myndighet, det vil si verken Skattedirektoratet eller Finansdepartementet, som skulle tilsi at vi skal ha en mer snever fortolkning av investeringsselskapsbegrepet enn det man har i våre naboland. Utgangspunktet er derfor det sentrale utgangspunkt Finansdepartementet tok når avgiftsreformen kom sommeren 2001, nemlig at man ved avgrensningen av § 3-6 skal legge avgjørende vekt på praktiseringen i Danmark og Sverige og dels også i EU for øvrig.

 

Et skattekontor kan derfor ikke av eget tiltak prøve å innsnevre betydningen av denne praksisen ved å se helt bort fra praktiseringen i disse landene og en rettskraftig dom av European Court of Justice. Det er intet i foreliggende rettskildesituasjon , heller ikke etter at Skattedirektoratet har utarbeidet nye kommentarer i Merverdiavgiftshåndboken for 2015 som skulle tilsi at de legger til grunn en snever forståelse av investeringsselskaps-begrepet. Skattekontoret kan derfor ikke høres med det faktum at forsikringsselskaper ikke er nevnt i forarbeidene langt tilbake i tid har relevans."

1.5 Skattekontorets vurdering av klagers merknader

Skattekontoret bemerker at uttalelsene fra danske skattemyndigheter er hentet fra et utkast som har vært på høring i Danmark, og at det dermed ikke er offisielt publisert i Danmark. Uansett mener skattekontoret at utkastet gir uttrykk for en forståelse av ATP dommen som ikke strider mot skattekontorets forståelse av dommen og vedtaket.

 

Når det gjelder uttalelsen fra svenske skattemyndigheter gir ikke denne uttrykk for annet enn det som fremkommer av ATP dommen, om at pensjonskasser etter en konkret vurdering kan omfattes av unntaket for investeringsselskaper.

 

Som det fremkommer av ATP dommen og uttalelsen fra danske skattemyndigheter er det tre kumulative vilkår som må være oppfylt for at en pensjonskasse eller annet pensjonsinstitutt skal kunne omfattes av unntaket for investeringsselskaper.

 

Vilkårene som oppstilles er:

 

1. Pensjonskassen eller pensjonsinstituttet må finansieres av de personer som skal ha pensjonen utbetalt.

 

2. De oppsparte midler investeres ut fra prinsippet om risikospredning.

 

3. Investeringsrisikoen bæres av pensjonskundene.

 

Skattekontoret er av den oppfatning av kundene må finansiere selskapet Klager om vilkåret skal være oppfylt. Klager er finansiert av Selskap 1 ASA gjennom innskutt aksjekapital. Kundene til Klager finansierer kun produktene som Klager tilbyr til sine kunder – ikke Klager som et selskap.

 

Videre ligger risikoen for investeringen av Klager hos Selskap 1 ASA som eier av selskapet. Et eventuelt overskudd eller underskudd tilfaller Selskap 1 ASA og ikke kundene til Klager. Selskap 1 ASA som eier av Klager har verken tilknytning til pensjonskundene, midlene eller investeringene utover sitt eierskap til Klager.

 

Hos en selveiende institusjon vil det i realiteten være deltakerne som i fellesskap har risikoen for institusjonens virksomhet, dvs. pensjonsordningen. Der det ikke foreligger annet formål med pensjonsordningen, vil finansieringen av pensjonskassen gjennom innskudd fra deltakerne og over-/underskudd i pensjonskassen oppfylle formålet. Dermed kan pensjonskassen og pensjonsordningen sees "under ett" i forhold til avgiftsunntaket. Med denne finansieringen kan pensjonskassen anses som et investeringsselskap .

 

Etter skattekontorets oppfatning foreligger det et skille mellom finansiering av investeringsselskapet og finansiering av produktene når en utenforstående kommer inn som eier av investeringsselskapet. For Klager vil det reelt sett være kundene som står for finansieringen av de enkelte produktene, samtidig har ikke kundene risiko for aksjekapitalen i Klager. Som omtalt ovenfor anser vi at det er Selskap 1 ASA som bærer risikoen og ansvaret for aksjekapitalen i Klager – dvs. det er Selskap 1 ASA som finansierer Klager.

Skattekontoret oppfatter at de ovennevnte vurderingene ikke strider verken mot EU-dommer og annen utenlandsk avgiftspraksis. Vi anser at vilkåret om finansiering ikke er oppfylt.

 

Skattekontoret er heller ikke enig i at vilkåret om at midlene investeres ut fra prinsipp om risikospredning er oppfylt. Kundene hos Klager har ingen felles risiko for produktene, kun risiko for eget produkt. Vi viser her til det som fremgår over i skattekontorets merknader til klagen på side 29 og 30.

 

Skattekontoret fastholder dermed vårt standpunkt om at Klager ikke kan anses som et investeringsselskap i henhold til unntaket i mval. § 3-6 bokstav g.

 

2. Gjenopptagelse

2.1 Klagers anmodning om ny behandling av saken

Fra klagers brev av 25. september 2015 gjengis følgende:

"2. Klager AS er et investeringsselskap

 

Som kjent dreier saken seg nå kun om Klager AS er et investeringsselskap i relasjon til merverdiavgiftsloven § 3-6.

 

Som påpekt er de norske rettskildene forholdsvis begrensede for å kunne foreta avgrensningen, og man må derfor legge vesentlig vekt på hvorledes dette praktiseres i andre land i EU, særlig Sverige og Danmark. Danske myndigheter har som nevnt avgitt en uttalelse, eller mer presist, arbeider med en uttalelse hvor det nå foreligger et utkast som klargjør betydningen av ATP-dommen. Når det gjelder uttalelsen fra danske myndigheter bemerker skattekontoret i innstillingen at den kun er et utkast og dermed ikke publisert. Det skrives videre at etter skattekontorets syn strider ikke uttalelsen mot det vedtak skattekontoret har fattet. Det er riktig at uttalelsen er et utkast og den har vært på høring. Sett i forhold det utkast som vi oversendte til skattekontoret er det nå gjort enkelte endringer etter høringsrunden. Basert på det vi har fått opplyst vil uttalelsen antakelig bli offisiell og offentlig i løpet av noen få uker. Vi har fått antydet to til tre uker.

 

Skattekontoret presiserer deretter at ATP-dommen oppstiller tre vilkår og at disse også blir presisert i uttalelsen fra danske myndigheter. Dette er vi enige i. Men, skattekontoret misforstår innholdet i disse betingelsene. Det første vilkåret er at pensjonskassen eller pensjonsinstituttet må finansieres av de personer som skal ha pensjonen utbetalt. Skattekontoret skriver øverst på side 36 i innstillingen at dette vilkår ikke er oppfylt som følge av at Klager AS er eid av Selskap 1 ASA som på den måten finansierer selskapet gjennom aksjekapitalen. Det kundene gjør er kun å finansiere produktene som Gjensidige Personforsikring AS tilbyr sine kunder. Skattekontoret konkluderer dermed med at et aksjeselskap som ikke eies av de pensjonsberettigede, men av et annet rettssubjekt, ikke kan omfattes av bestemmelsen.

 

Vi kan ikke se at det skulle være noen forskjell om det er et aksjeselskap eller en selveiende institusjon og det skal være fullstendig likegyldig hvem som eventuelt eier aksjene. Dette synes også danske avgiftsmyndigheter nå å ha innsett ved at det i den korrigerte uttalelsen om forståelsen av ATP-dommen fremkommer følgende:

 

«Pensionskassen eller pensionsinstituttet finansieres af de personer der skal have pensioneme udbetalt. Det vil sige at pensionskassen eller pensionsinstituttet skal have til formål, at foretage kollektiv investering.»

 

Dette trekker klart i retning av at det avgjørende er hvem som finansierer produktene og ikke hvem som tilfeldigvis skulle være aksjonær. Den tolkning som skattekontoret har lagt til grunn viser seg også å ikke være riktig ved at det i en selveiende institusjon ikke er bestemte individer som har tilgang til egenkapitalen. Med henvisning til det ovenstående synes det åpenbart at det første vilkåret for at avgiftsunntaket kommer til anvendelse er oppfylt. Klager AS finansieres av de som er berettiget til pensjon.

 

Det bemerkes at vi har vært i dialog med representanter fra Selskap 2 i København som har deltatt i høringsrunde og i møter med danske avgiftsmyndigheter knyttet til den uttalelsen som myndighetene har utarbeidet. Vi får der opplyst at det ikke har noen betydning hvordan pensjonsinstituttet er organisert eller eid. Det vil altså si at et aksjeselskap som eies av andre enn de pensjonsberettigede omfattes. Det avgjørende er at produktene finansieres av de personene som skal ha pensjonene eller av disse personenes arbeidsgiver. Vi har også fått opplyst at det i møter med danske avgiftsmyndigheter er uttalt muntlig at det er likegyldig hvem som eventuelt eier aksjene.

 

Vi kan ikke se at skattekontoret kan unnlate å forholde seg til dette. Skattekontoret bør, med mindre man fester lit til det som fremkommer i dette brev, selv ta kontakt med danske myndigheter for å få det ovenstående bekreftet. Basert på det foreliggende synes det klart at det første vilkåret er oppfylt.

 

Vi vil også fremheve et sentralt tolkningsmoment som må hensyntas i denne saken. Et grunnleggende prinsipp med merverdiavgiftslovgivningen er at den skal virke mest mulig konkurransenøytral. Med den tilnærming skattekontoret har til forståelsen av investeringsselskapsbegrepet, blir det helt åpenbart konkurransevridning.

 

Det andre vilkåret som oppstilles i ATP-dommen er at de oppsparte midlene må investeres ut fra prinsipp om risikospredning. Skattekontoret skriver at de heller ikke mener at dette vilkåret er oppfylt. Skattekontoret skriver i denne sammenheng:

 

«Skattekontoret er heller ikke enig i at vilkåret om at midlene investeres ut fra prinsipp om risikospredning er oppfylt. Kundene hos Klager har ingen felles risiko for produktene, kun risiko for eget produkt.»

 

Vi forstår ikke skattekontorets begrunnelse. Klager AS investerer i en rekke produkter slik at det finner sted en risikospredning. At den enkelte pensjonsberettigede kan velge ulik risikotilnærming med hensyn til hvor stor andel av hans innbetalinger som skal investeres i eksempelvis obligasjoner eller aksjer mv. innebærer selvsagt ikke at investeringene ikke er spredd med hensyn til risiko. De som velger en overvekt av eksempelvis aksjer får sin andel av pengene investert i enkeltaksjer eller fond. Disse investeringene foretas felles for alle de pensjonsberettigede som har en større eller mindre andel av innbetalte beløp henført til aksjer. Etter vårt syn kan det

ikke være noen tvil om at også vilkår nummer to er oppfylt. Det er helt åpenbart at investeringene er spredd med hensyn til risiko. Det er ikke slik at innskuddet er i et enkelt produkt, eksempelvis en aksje.

 

Skattekontoret er enig i at det tredje vilkåret er oppfylt, nemlig at investeringsrisikoen bæres av pensjonskundene."

2.2 Skattekontorets vurdering av klagers anmodning

Skattekontoret bemerker innledningsvis at uttalelsen fra danske skattemyndigheter nå er offisiell og publisert 25. november 2015. Den er i all hovedsak likelydende med det utkast til uttalelse som forelå ved behandlingen av saken i klagenemda 26. oktober 2015. Det er kun følgende setning som ikke var med i utkastet fra danske SKAT på dette punkt:

«Pensionskassen eller pensionsinstituttet finansieres af de personer der skal have pensioneme udbetalt. Det vil sige at pensionskassen eller pensionsinstituttet skal have til formål, at foretage kollektiv investering.»

 

Klager anfører at det ut fra denne setning må være slik at det ikke har betydning hvordan pensjonsinstituttet er organisert eller eid for spørsmålet om det foreligger et investeringsselskap. Det fremheves også at dette har blitt opplyst i dialog mellom danske SKAT og representanter for Selskap 2 i Danmark.

 

Skattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for en slik slutning ut fra denne setningen. Vi vil i denne sammenheng også vise til at dette er en presisering av det første av de tre vilkår som EU-domstolen oppstiller for at en pensjonskasse kan anses som et investeringsselskap. Danske SKAT utdyper heller ikke i sin uttalelse hva det ligger i at "pensionskassen eller pensionsinstituttet skal have til formål, at foretage kollektiv investering".

 

Vi vil også vise til hva svenske skattemyndigheter har uttalt om spørsmålet og ATP-dommen.

Det Svenske Skatteverket uttaler at aksjeselskaper kan kun anses som investeringsfond i de tilfeller der investorene er aksjeeiere. Dette følger av uttalelse på skatteverkets nettside:

"Med anledning av bl.a. EU-domstolens dom i mål C-363/05, JP Morgan anser Skatteverket därför att ett aktiebolag kan behandlas som en investeringsfond om följande förutsättningar är uppfyllda:

  • Aktiebolaget ska vara ett företag för kollektiva investeringar som riktar sig till allmänheten och som tillämpar principen om riskspridning.
  • Aktiebolaget ska ha till enda syfte att erbjuda investerare att indirekt, genom delägarskap i aktiebolaget, företa investeringar i överlåtbara värdepapper. (Skattekontorets uthevning)
  • Bolagets aktie ska vara upptagen till handel på en sådan reglerad marknad som avses i lag (2007:528) om värdepappersmarknaden eller föremål för handel på en sådan handelsplattform som avses i samma lag eller på en motsvarande marknad utanför Europeiska ekonomiska samarbetsområdet (EES)."

Når det gjelder ATP-dommen har Svenske Skatteverket kun lagt til grunn at pensjonskasser i nærmere angitte tilfeller kan anses som investeringsfond når vilkårene i dommen er oppfylt:

"EU-domstolen har uttalat att undantaget i artikel 135.1 g mervärdesskattedirektivet ska tolkas så att pensionskassor kan omfattas av denna bestämmelse när de finansieras av de personer som ska få pensionerna utbetalda, när sparmedlen investeras utifrån en princip om riskspridning och när investeringsrisken bärs av pensionskunderna. Det saknar betydelse vid bedömningen ifall avgifterna betalas in av arbetsgivaren, att avgifterna storlek beror på kollektivavtal mellan organisationer av arbetsgivare och arbetstagare. Det saknar också betydelse att de sätt som pensionen betalas ut på kan variera, att avgifterna ger rätt till avdrag enligt bestämmelserna om inkomstskatt eller att det är möjligt att komplettera pensionen med ett underordnat försäkringsinslag (C-464/12, ATP PensionService A/S)."

Skattekontoret er av den oppfatning at dette viser at den fortolkning av uttalelsen fra danske SKAT som klager anfører ikke gir uttrykk for en enhetlig praksis innen EU. Det er etter dette de overordnede prinsipper fra EU-domstolen som er særlig interessant for tolkningen av unntaket for finansielle tjenester, jf. Høyesteretts uttalelsen i Rt. 2009 side 1632 (ABG Sunndal Collier) i premiss 34:

"Det er praksis ved EU-domstolen som vil få størst betydning for forståelsen av det tilsvarende avgiftsunntak i Norge. Dette må særlig være tilfellet når det på dette området har vist seg vanskelig å etablere en ensartet praksis i EU-landene. Det som da særlig vil ha interesse er de mer overordnede tolkningsprinsipper som EU-domstolen har etablert."

 

Skattekontoret fastholder at midlene ikke investeres ut fra prinsipp om risikospredning for den enkelte pensjonskunde. Den enkelte pensjonskunde har risikoen for sin kundeportefølje alene og at denne inneholder ulike aksjer eller obligasjoner innebærer ikke at investeringen er foretatt ut fra prinsipp om risikospredning. Skattekontoret vil i denne sammenheng vise til klagenemdas vedtak av 26. oktober 2015 på side 22:

"Kundene til Klager har ikke risikoen for andre kunders innskudd i selskapet. De har kun risikoen for sitt eget innskudd. Dette skiller seg fra investeringsselskap der alle investorene bærer risikoen for selskapets samlede investeringer i og med at de eier en andel av investeringsselskapet. Denne forståelsen støttes også av det som fremkommer av det Skattedirektoratet har uttalt i Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 på side 189 om at "et investeringsselskap i utgangspunktet må fremstå som en form for "fellesinvestering", dvs. at det er tale om flere deltakere som går sammen om å investere felles midler."

 

Skattekontoret mener det klart må forstås at med felles midler menes at samtlige investorer har risikoen for alle de investert midlene i fellesskap. Dette er ikke tilfelle for kundene i Klager, som etter skattekontorets oppfatning ikke går sammen og investerer felles midler, men de investerer sine egne midler i produkter som tilbys av Klager. Dette oppfyller etter skattekontorets oppfatning ikke vilkårene for å anses som et investeringsselskap i merverdiavgiftslovens forstand.

2.3 Klagers merknader til innstillingen

Klager har i brev av 28. april 2016 kommet med merknader til skattekontorets innstilling.

Skattekontorets velger å innta punkt 2 i klagers brev i sin helhet:

"På side 39 til side 43 vurderer skattekontoret den rettslige avklaring som ble foretatt av danske avgiftsmyndigheter. Den danske avklaringen var relatert til et av vilkårene for at et foretak kan være investeringsselskap. Vilkåret er:

 

  • Pensjonskassen eller pensjonsinstituttet må finansieres av de personer som skal have pensjonen utbetalt.

Danske myndigheter presiserte at det vil si at pensjonskassen skal ha til formål å foreta kollektiv investering. Det har altså ingen betydning hvem som eier andelene i pensjonsinstituttet eller om dette er selveiende. Vilkåret dreier seg om at det må finne sted en kollektiv investering. Det er ingen tvil om at det Klager gjør er å foreta kollektiv investering. Vi kommer nærmere tilbake til dette nedenfor.

 

Skattekontoret gjør et forsøk på å vise til noen uttalelser fra svenske myndigheter. Den første uttalelsen som står midt på side 40 er avgitt før ATP-dommen forelå, og er basert på en eldre dom av EU-domstolen. Det blir derfor misvisende når skattekontoret prøver å legge til grunn at det må være deltakere i et aksjeselskap for å kunne omfattes av bestemmelsen.

 

Skattekontoret viser videre til en nyere avgjørelse av svenske myndigheter som er avgitt etter at ATP-dommen forelå. Denne uttalelsen har ikke som konsekvens at Klager ikke kan være et investeringsselskap. Det er viktig i denne sammenheng å huske på at ATP-dommen gjaldt et dansk foretak, og at det er danske avgiftsmyndigheter som nå har tolket dommen og er premissgiver for hvorledes tolkningen skal legges til grunn også i andre land. Men, som nevnt, den svenske uttalelsen er på ingen måte i strid med den nå klare danske uttalelsen.

 

Skattekontorets forsøk på å vise til Rt. 2009 s. 1632 premiss 34 er således mer egnet til å forvirre enn å oppklare.

 

Med henvisning til dette og det som fremkommer av våre tidligere brev er det åpenbart at det første av de tre aktuelle vilkårene er oppfylt, nemlig at pensjonskassen eller pensjonsinstituttet må finansieres av de personer som skal ha pensjonen utbetalt.

 

Skattekontoret skriver videre at det andre vilkåret om at «de oppsparte midler investeres ut fra prinsipp om risikospredning» ikke er oppfylt. Skattekontoret skriver i den sammenheng at vilkåret må forstås slik at med felles midler menes at samtlige investorer har risikoen for alle de investerte midlene i fellesskap, og at dette ikke er tilfelle i Klager.

 

Vi vil presisere at Klager investerer midlene kollektivt for de pensjonsberettigede. Klager har en stor portefølje. Det eneste som den pensjonsberettigede kan øve innflytelse på er graden av risikoprofil med hensyn til om man ønsker at en stor andel av kapitalen skal investeres i aksjer eller i tryggere papirer som eksempelvis obligasjoner. Men, de investeringene som foretas er likevel kollektive. Det er ikke slik at den enkelte pensjonsberettigede har en egen portefølje som kun er investert på vegne av den pensjonsberettigede.

 

Med henvisning til dette er også vilkår nummer 2 om at investeringen foretas ut fra prinsippet om risikospredning oppfylt.

 

Partene er enige om at det tredje vilkåret er oppfylt."

 

Skattekontorets vurdering av klagers merknader

 

Skattekontoret kan ikke se at det fremgår noe nytt i klagers merknader som tilsier at innstillingen endres. Vi vil likevel knytte noen kommentarer til merknadene.

 

Klager viser til at dommen i sak C-363/05 som er omtalt av det svenske skatteverket er avsagt før ATP-dommen og at det derfor er misvisende å vise til denne.

 

Skattekontoret vil bemerke at det ikke følger av ATP-dommen at tidligere dommer fra EU-domstolen ikke er gjeldende rett. Det er derfor relevant å vise til denne uttalelsen fra svenske skattemyndigheter.

 

Klager viser til at ATP-dommen gjaldt et dansk foretak og det således er danske skattemyndigheters tolkning av dommen som er premissgiver for forståelsen også i andre EU land.

 

Dette kan ikke være riktig, verken for EU-stater eller Norge. EU-direktivets artikkel 135 g gir uttrykk for overordnede prinsipper om unntaket for forvaltning av investeringsselskap, men bestemmelsen gir det enkelte EU land selv kompetanse til å definere innholdet i unntaket, så lenge disse ikke er i strid med formålet for unntaket etter EU-direktivet. Dette følger av dom i sak C-595/13 av 9. desember 2015 fra EU-domstolen (Vedlegg A) i premiss 30-32.

 

En konsekvens av EU-direktivet er at uttrykket investeringsselskap kan tolkes ulikt i de enkelte EU-stater. Dansk praksis har derfor mindre betydning for de konkrete vurderingene som foretas i de andre EU-statene, inkludert Sverige.

Det er først og fremst tolkningen av selve dommen fra EU og de prinsipper denne nedfeller som har betydning ved tolkningen av det norske unntaket. Dette følger klart av Høyesteretts dom i ABG-saken som er omtalt over. ABG-dommen (også omtalt som Sunndal Collier-dommen) er også fulgt opp i senere rettspraksis i Borgarting lagmannsretts dom av 10. juli 2014 (CSC Norge AS) der det uttales følgende:

"Lagmannsretten viser i denne forbindelse til Sunndal Collier-dommen, hvor det uttales at det er særlig de mer overordnede tolkningsprinsipper som EU-domstolen har etabler som har interesse når rekkevidden av det norske unntaket skal fastlegges, jf. avsnitt 34."

 

Forvaltningspraksis i andre stater har svært begrenset vekt, rettskildene gir ingen indikasjoner om at danske myndigheters praksis/forståelse av EU-rett skal veie tyngre enn oppfatning/praksis i Sverige.

 

Skattekontoret vil også vise til at EU-domstolen selv, i dom C-44/11 Deutsche Bank (Vedlegg B), har fastslått at en banks investeringsvirksomhet for enkeltkunder ikke kan anses som omfattet av begrepet investeringsselskap. Banken investerte her enkeltkunders midler i ulike verdipapirer i kundens navn.

 

Skattekontoret mener at klager også investerer på vegne av enkeltkunder, selv om investeringene ikke gjøres i kundens navn. Det følger av faktum, på side 9 under "Kundekonto/Andelsregister", at klager til enhver tid må ha kundereskontro for hver enkelt kunde som viser hva kundens investeringer består i. Investeringen er således til enhver tid fastlagt på hver enkelt kunde på lik linje som om investeringen hadde skjedd i kundens navn.

 

De enkelte kunder har dermed ingen kollektiv risiko for hverandres investeringer, slik som det etter skattekontorets oppfatning må ha for at det skal foreligge et investeringsselskap etter mval. § 3-6 bokstav g. Klager oppnår stordriftsfordeler, ved å forvalte en rekke investorers investeringer. Disse stordriftsfordelene etablerer imidlertid ikke at det foretas kollektive investeringer, vi viser her til at den enkelte investor til enhver tid har sin egen spesifikt angitte portefølje.

 

Dette er helt klart sammenlignbart med den virksomhet Deutsche Bank driver og som ikke ble ansett som investeringsselskap av EU-domstolen.

 

Skattekontoret fastholder dermed vårt standpunkt om at klager ikke kan anses som investeringsselskap etter mval. § 3-6 bokstav g.

Skattekontorets innstilling til vedtak

 

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Etterberegningen av utgående merverdiavgift med kr 20 905 973 stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:

"Uenig. Ordlyden i merverdiavgiftsloven § 3-6 er slik: "Omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt fra loven, herunder:…" Subjektangivelsen i bestemmelsens litra er med andre ord ikke uttømmende, jfr ordet "herunder".

 

Lovens ordlyd tilsier at fokus bør være på arten av tjenestene som ytes fremfor organisering av subjektet som yter tjenestene. En annen tilnærming vil etter mitt syn kunne være konkurransevridende. Etter mitt syn kan det være problematisk dersom merverdiavgiftsregelverket gjennom sine bestemmelser indirekte legger føringer på aktørers organisering – spesielt når aktørene omsetter like eller likeartede produkter i konkurranse med hverandre.

 

Etter mitt syn må klager anses som et investeringsselskap, alternativt likebehandles som investeringsselskap når klager yter like eller likeartede tjenester som et investeringsselskap."

 

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Enig

Kommentar: Ved forrige nemndsbehandling ble det oppfordret til nærmere dokumentasjon rundt endret forvaltningspraksis (blant annet i Danmark) som følge av ATP-dommen. Dokumentasjon for slik endret praksis er ikke presentert for nemnda ved ny behandling. Under tvil anser jeg ikke klager som et subjekt omfattet av merverdiavgiftslovens "investeringsselskap"."

 

Nemndas medlem Stenhamar sluttet seg til Frøystad sitt votum.

 

Nemndas medlemmer Rivedal og Slettebøe sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.