Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet reviderast no og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Skatteklagenemnda

Tilleggsskatt for intern korrigering av utgående merverdiavgift samtidig som kravet opprettholdes overfor kontraktsmotpart

  • Publisert:
  • Avgitt: 30.11.2018
Saksnummer Alminnelig avdeling 01 NS 154/2018

Saken gjelder ilagt tilleggsskatt med 20 % for intern korrigering av utgående merverdiavgift med
kr 9 194 250, samtidig som kravet opprettholdes overfor kontraktsmotpart, jf. skatteforvaltningsloven
§ 14-3. Omtvistet beløp er den ilagte tilleggsskatten på kr 1 838 850.

 

Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger:
skatteforvaltningsloven § 14-3 - § 14-5, merverdiavgiftsloven § 4-7, bokføringsforskriften § 5-2-7

 

Saken gjelder

Saken gjelder ilagt tilleggsskatt med 20 % for intern korrigering av utgående merverdiavgift med kr 9 194 250, samtidig som kravet opprettholdes overfor kontraktsmotpart, jf. skatteforvaltningsloven
§ 14-3. Omtvistet beløp er den ilagte tilleggsskatten på kr 1 838 850.

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A AS ble stiftet [...] 2000 og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode [...] oppføring av bygninger. A AS er en entreprenørbedrift beliggende i [sted] i Q kommune. Selskapet har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret siden 2000.

Selskapet ble varslet om kontroll i brev fra Skatt x, datert 16. oktober 2017. Det ble opplyst at kontrollen i utgangspunktet gjaldt for 4. termin 2017.

Ferdig utarbeidet rapport er datert 6. november 2017.

Som det går frem av rapportens pkt. 5 har A AS vært totalentreprenør i forbindelse med byggingen av B [...] som sto ferdig sommeren/ høsten 2017.

Fakturering av arbeid utført etter overlevering 30. mai 2017 ble foretatt i juli. Faktureringen ble bestridt av R kommune.

Sluttfaktura for prosjektet ble utstedt 14. juli 2017 pålydende kr 17 589 408 pluss merverdiavgift. Sluttfakturaen omhandler ifølge selskapet samtlige poster, inkludert tidligere bestridte krav. I tillegg til sluttfakturaen er det flere andre fakturaer som ikke er betalt av kommunen. Totalt har selskapet ifølge rapporten utestående fakturaer som vedrører dette prosjektet på kr 40 833 655 pluss merverdiavgift mot R kommune.

I selskapets regnskap pr. 30. august 2017, som ligger til grunn for innsendt skattemelding for 4. termin 2017, er ovennevnte sluttfaktura på kr 17 589 408 pluss merverdiavgift bokført. I tillegg er det bokført kr 36 777 000 pluss merverdiavgift som en intern kreditering. Denne er bokført som en reduksjon av avgiftspliktig omsetning med kr 36 777 000 og en reduksjon av utgående merverdiavgift med kr 9 194 250. Selskapet har forklart at dette er gjort som følge av kommunens innsigelser mot faktureringen og i påvente av en avklaring om kreditering av omtvistede beløp.

25. oktober 2017 sendte A et brev pr e-post til R kommune vedrørende foreløpig kreditering av sluttoppgjøret på prosjekt B [...]. Her vises det til sluttoppsett og sluttfaktura og e-post angående kreditering av sluttoppgjøret. I tillegg til forklaringen er det sendt en kreditnota datert 30. august 2017 på kr 40 833 655 pluss merverdiavgift på kr 10 208 413, totalt kr 51 042 068 som gjelder alle utestående fakturerte krav, også sluttfaktura på kr 17 589 408 pluss merverdiavgift, som inngår i sluttoppgjøret.

Det fremgår videre av brevet at kreditering av fakturaene ikke er en innrømmelse fra noen av partene om endring i kravenes størrelse eller øvrige innrømmelser på de krav og motkrav som er oversendt. Sluttoppgjøret av 14. juli 2017 opprettholdes derav i sin helhet fra entreprenørens side fram til endelig løsning foreligger.

Etter innsendt skattemelding for 4. termin 2017 tilbakeførte A AS den interne krediteringen som tidligere er foretatt på kr 36 777 000 pluss merverdiavgift og bokførte kreditnota på kr 40 833 655 pluss merverdiavgift som ble sendt kommunen. Disse posteringene inngikk ikke i innsendt skattemelding for 4. termin 2017 da forholdet først ble avklart i oktober 2017.

Rapporten viser til at det ikke er anledning til å utstede en kreditnota på et omtvistet beløp når arbeidet er levert og kravet opprettholdes. Det ble følgelig foreslått etterberegning av tilbakeført merverdiavgift med kr 9 194 250 på 4. termin 2017.

Skattekontoret sendte 8. november 2017 varsel om etterberegning av merverdiavgift i samsvar med rapporten.

Varselet ble besvart ved selskapets brev av 29. november 2017.

Selskapets uttalelse førte ikke til noen endring i skattekontorets vurdering av saken og ved vedtak av 11. januar 2018 etterberegnet skattekontoret merverdiavgift i samsvar med rapport og varsel. I alt ble det etterberegnet utgående merverdiavgift med kr 9 194 250 og ilagt 20 prosent tilleggsavgift.

Det ble vist til Skattedirektoratets uttalelse 4. februar 2004 i BFU 39/04, samt uttalelse i Merverdiavgiftshåndboken 13. utgave side 946 om tidfesting etter merverdiavgiftsloven § 15-9:

"Et omtvistet krav må faktureres dersom selger mener at han har et krav på kjøper. Fakturering kan ikke unnlates ved å fremme kravet i feks. protokoller fra byggemøtet mv. Videre skal avgiftspliktig omsetning bokføres og innberettes i den termin fakturaen er utstedt, uavhengig av om det underliggende kravet er omtvistet".

Det ble videre pekt på at etter mval § 4-7 kan fordringer bokføres som tapt når skyldnerens manglende betalingsevne anses som endelig konstatert. Manglende betalingsvilje som følge av uenighet om kravet har i praksis ikke blitt ansett som tilstrekkelig til at merverdiavgift kan tilbakeføres.

I forhold til tilleggsskatten ble det vist til at det forelå uriktige opplysninger fra selskapet ved innsendingen av skattemeldingen for 4. termin 2017 og til at skattekontoret ikke kunne se at det forelå unnskyldelige forhold.

Vedtaket, for så vidt gjelder tilleggsskatten, er påklagd ved brev av 5. februar 2018."

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse, sammen med klagen og sakens øvrige dokumenter, den 3. april 2018.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige i brev datert 3. oktober 2018. Skattepliktige har inngitt merknader i brev datert 5. november 2018. Merknadene er hensyntatt nedenfor.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I klagen vises til at det er korrekt at det i selskapets regnskap pr 31.august 2017 ble gjennomført en kreditering på kr 36 777 000 med tillegg av merverdiavgift og at skattemelding for fjerde termin 2017 ble sendt inn med dette som grunnlag.

Det pekes på at det er viktig for selskapet å redegjøre for de faktiske forhold i saken.

Det vises til at opplysninger om krediteringen fremkommer av innsendt skattemelding og var på ingen som helst måte søkt holdt skjult for skattemyndighetene. Konsekvensen er kun en periodisering av inntektene og derved skattebelastningen.

Videre vises til at administrasjonen i A AS utførte krediteringen i god tro og kjente ikke til skatteforvaltningslovens regler.

Det pekes på at skatteetaten er kjent med den tvist som selskapet har mot R kommune og at saken omfatter et betydelig beløp. Det vises til at stevning er sendt til S tingrett. Påstanden i stevningen omfatter «det fulle» beløp, inklusive krediteringen.

Selskapet erkjenner at det trolig ikke er mulig å vinne frem med det fulle beløpet i en rettslig avgjørelse, men mener at prosesstekniske hensyn tilsier at det ikke er riktig å redusere påstandsbeløpet så tidlig i saksbehandlingen.

På grunn av tvisten med R kommune har selskapet vært i en særdeles vanskelig likviditetsmessig situasjon. Selskapet er tilført «friske» penger både fra bank, aksjonærene samt at det er inngått en gjeldsavtale med selskapets uprioriterte kreditorer som innebærer at et betydelig beløp fryses inntil det foreligger en rettskraftig avgjørelse i saken mot R kommune.

En avvikling av selskapet var i denne perioden nærliggende og årsregnskapet for A AS vil for 2017 trolig vise underskudd på mellom 20 til 25 millioner kroner. Man mener at dette skyldes i det alt vesentlige for svak utførelse av prosjekter. Det skal være realistiske forventninger til et overskudd for 2018.

Det uttales at R kommune «aksepterte» krediteringen i den forstand at kommunen aksepterte at hele kravet til A AS ble medtatt i påstanden i stevningen.

Rettslig vurdering

I klagen gis uttrykk for at selskapet er innforstått med at krediteringen som ble foretatt i fjerde termin 2017, ikke skulle vært gjennomført før det foreligger en rettskraftig avgjørelse.

Selskapet mener likevel at tilleggsskatt ikke bør ilegges i denne saken da forholdet hos A må anses unnskyldelig.

Det vises til at krediteringen fremgikk av skattemeldingen for 4. termin 2017.

Videre pekes på at krediteringen medførte ingen skattemessig fordel og til at det var kun en periodisering av beløpet. Selskapet ville, etter en endelig avgjørelse, inntektsført hele beløpet hvis selskapet vant frem i saken mot R kommune. Det sies at det kun dreiet seg om en rentefordel og at forholdet medførte ingen unndragelse av skatt.

Det uttales at A AS' regnskapsansvarlige ikke kan forventes å ha kunnskap om skatteforvaltningslovens regler. Selskapet besitter god regnskapsforståelse, men var ikke kjent med bestemmelsen som medfører at det ikke var korrekt å kreditere deler av beløpet som ikke var betalt av R kommune. Det ble gjort i god tro i påvente av en endelig avklaring av kravet mot kommunen.

Det vises til at det er antatt i praksis at unnskyldighetsgrunner slik det fremkommer av loven skal anvendes i større utstrekning enn tidligere og til at dette fremkommer også av Ot.prp. Bestemmelsen om tilleggsskatt skal benyttes noe lempeligere enn tidligere.

Saken omfatter en enkeltstående feil. Det uttales at A AS har i all tid vært en lojal og aktsom skattepliktig. Selskapet mener at det samlet sett foreligger unnskyldelige forhold som tilsier at det innrømmes fritak for tilleggsskatt i denne saken, jfr. skatteforvaltningslovens § 14-3 annet ledd."

Merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Skattepliktige fastholder at deres rolle i denne saken må anses unnskyldelig og viser blant annet til følgende forhold som siteres;

  • "Den økonomiske situasjonen for A AS både var og er kritisk. Dette skyldes ikke minst de uavklarte økonomiske forhold til R kommune. Etter forutgående avtale med R kommune ble det da foretatt en kreditering av sluttoppgjøret, mens kravet mot kommunen ble opprettholdt.
  • Det er berammet hovedforhandling i saken vinteren 2019. Saksforberedelsen innebærer at
    A AS trolig vil måtte redusere sitt krav betydelig. Det er – prosessuelt - ikke hensiktsmessig å foreta en slik reduksjon i forkant av en hovedforhandling.
  • A AS kan ikke se at det foreligger fare for at selskapet skal oppnå en skattemessig fordel. Det var kun en periodisering av beløpet. Forholdet medfører således ingen risiko for unndragelse av skatt slik det synes å fremkomme av innstillingen. Hvis skattemyndighetene hadde lagt den uriktige oppgaven til grunn, ville det for selskapet oppstå en likviditetsmessig fordel, men ikke skattemessig.
  • Det var selskapet selv som gjennom terminoppgave ga opplysninger om situasjonen. A AS er uenig i at regnskapsansvarlig burde vært kjent med forholdet. Regelverket for skatt og regnskap er komplisert og det kan ikke forventes at selskapet i forkant av slike saker skal være nødt til å skaffe seg kompetanse ved bruk av revisor eller advokat."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Det går frem av skatteforvaltningsloven § 14-3 at tilleggsskatt ilegges skattepliktig som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges eller trekkpliktiges forhold må anses unnskyldelig.

Reglene om tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven kapittel 14 får nå også anvendelse på merverdiavgift og særavgifter, noe som innebærer en omlegging av vilkårene for sanksjonering på disse områdene fra skyldkrav til objektive regler med unntaksgrunner.

I klagen uttales at selskapet er innforstått med at krediteringen som ble foretatt i 4. termin 2017, ikke skulle vært gjennomført før det foreligger en rettskraftig avgjørelse. Dette innebærer at selskapet aksepterer at opplysningene gitt i skattemeldingen ikke er riktige.

Selskapet mener likevel at tilleggsskatt ikke bør ilegges i denne saken da forholdet hos A må anses unnskyldelig.

Det vises til at krediteringen fremgikk av skattemeldingen for 4. termin 2017.

At krediteringen fremgikk av skattemeldingen kan vanskelig ses på som en unnskyldelig grunn, idet det er nettopp den uriktige tilbakeføringen av merverdiavgiften på skattemeldingen som danner grunnlaget for at skattekontoret har tatt forholdet opp i en egen rapport.

Videre uttales at krediteringen medførte ingen skattemessig fordel og at det kun var en periodisering av beløpet. Hvis selskapet vant frem ville hele beløpet bli periodisert og det dreiet seg da kun om en rentefordel.

Det går frem av skatteforvaltningsloven § 14-3 at det er et vilkår for tilleggsskatt at opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Vilkåret «kan føre til skattemessige fordeler» innebærer at en unndragelse er fullbyrdet i det en uriktig melding er sendt inn til skattemyndighetene. Faren for at skattemyndighetene kan komme til å legge den uriktige meldingen til grunn for oppgjøret og at selskapet dermed oppnår en skattemessig fordel er da til stede. Det er ikke et vilkår at den uriktige meldingen faktisk er lagt til grunn for oppgjøret og for eksempel at et tilgodebeløp er kommet til utbetaling. Vilkåret anses for oppfylt så lenge faren er til stede for at skattemyndighetene legger den innsendte meldingen til grunn og for at skattepliktige dermed oppnår skattemessige fordeler som selskapet ikke har krav på. Det anses også å være situasjonen i denne saken.

I klagen uttales videre at A AS' regnskapsansvarlige ikke kan forventes å ha kunnskap om skatteforvaltningslovens regler. Selskapet besitter god regnskapsforståelse, men var ikke kjent med bestemmelsen som medfører at det ikke var korrekt å kreditere deler av beløpet som ikke var betalt av R kommune.

Det er skattekontorets vurdering at et selskap i denne størrelsesorden, jf. det fremsatte krav på kr 51 042 068 overfor R kommune, plikter å ha god og inngående kjennskap til merverdiavgiftsloven, bokføringsloven og alle lover og bestemmelser som er relevante for selskapets drift og pliktige innberetninger til skattemyndighetene. Dersom selskapet ikke selv besitter den nødvendige kompetanse, har det en plikt til å skaffe seg kompetansen gjennom å bruke regnskapsfører, revisor eller advokat.

Det uttales videre i klagen at det er antatt i praksis at unnskyldighetsgrunner slik det fremkommer av loven skal anvendes i større utstrekning enn tidligere. Dette fremkommer også av Ot.prp.

Selv om det legges til grunn at bruken av unnskyldighetsgrunner skal praktiseres noe utvidet sammenlignet med tidligere, er det skattekontorets vurdering at grensen er overskredet i det foreliggende tilfelle. Så lenge kreditnota ikke er sendt kommunen samtidig som det foreligger en tilbakeføring av tidligere innberettet avgift i skattemeldingen, er det en reell mulighet for at dette kan gi betydelige skattemessige fordeler.

Det vises til at saken omfatter en enkeltstående feil og til at selskapet alltid har vært en aktsom og lojal skattepliktig. Skattekontoret mener dette ikke kan få avgjørende betydning i denne saken. Forholdet gjelder et betydelig beløp, der skattyter urettmessig har endret en tidligere innsendt skattemelding.

Konklusjon

Skattekontoret fastholder vedtaket om ileggelse av tilleggsskatt."

 

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold og konklusjon

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over, og har kun noen bemerkninger å tilføye, jf. nedenfor.

Sekretariatet legger til grunn at klagen gjelder ilagt tilleggsskatt.

Tilleggsskatt

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. "

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

I denne saken er det tale om en tvist mellom skattepliktige og R kommune. I påvente av en løsning på konflikten har skattepliktige foretatt en intern kreditering (bilag 54574). Den interne krediteringen er for intern bruk, det vil si at R kommune ikke har mottatt et korresponderende bilag. Skattemeldingen for 4. termin 2017 ble sendt inn med den interne krediteringen som grunnlag, jf. skattepliktiges opplysning i klagen. Skattepliktige opplyser videre i klagen at de er enig i at det ikke var riktig å redusere påstandsgrunnlaget så tidlig i saksbehandlingen, og at krediteringen foretatt i 4. termin 2017 således ikke skulle vært gjennomført før det foreligger en rettskraftig avgjørelse. Det fremgår også av skattepliktiges opplysninger at krediteringene ikke er noen innrømmelse fra noen av partene om endring i kravenes størrelse eller øvrige innrømmelser på de krav og motkrav som er oversendt.

Sekretariatet bemerker at merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd angir hovedregelen for tap på utestående fordring og åpner for en etterfølgende korrigering der det er på det rene at fordringen er tapt.

Ordningen med den tilbakeføringsrett som følger av merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd er et unntak fra symmetriprinsippet og innebærer at staten påføres tap som følge av at det ikke skjer en korresponderende tilbakeføring av den inngående merverdiavgift som debitorselskapet er godskrevet. Staten er med andre ord med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør fra sin skyldner. Kreditor har så vidt angår merverdiavgiftsbeløpet en innkrevingsfunksjon for staten og ordningen forutsetter systematisk at kreditor mottar oppgjør fra debitor. Kreditor må derfor som utgangspunkt innbetale avgift av vederlaget selv om kjøper ikke betaler.

Det følger av Borgarting lagmannsretts dom av 28. august 2014, inntatt i Utv-2014-1711 (Havnegata), at det oppstilles en streng norm for at fradrag skal gis, jf. forarbeidene til bestemmelsen, Innst.O.nr. 80 (1990-1991) side 169. Se også Skatteklagenemndas vedtak i stor avdeling 14. desember 2017 (NS 136/2017).

Det følger av merverdiavgiftsloven § 4-7 annet ledd at beregningsgrunnlaget skal korrigeres dersom kjøpet eller salget blir hevet. Prisavslag er ikke direkte omtalt i lovteksten eller forarbeidene, men følger av forvaltningspraksis og blant annet i MVA-kommentaren, Gjems-Onstad m.fl. 5. utgave 2016 side 374.

En korrigeringsadgang forutsetter at prisavslaget er rettslig begrunnet ut fra obligasjonsrettslige regler, jf. Ot.prp.nr.76 (2008-2009) side 59. Se også klagenemndsavgjørelse KMVA-2013-7555.

Sekretariatet legger med bakgrunn i det ovennevnte til grunn at det er en pågående tvist mellom skattepliktige og R kommune (debitor) om oppgjør for det arbeid skattepliktige har utført. Beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift skulle derfor ikke vært korrigert per 4. termin 2017, verken ved kreditnota eller som tap på utestående krav, jf. merverdiavgiftsloven § 4-7 første og annet ledd. I alle tilfelle skulle det ikke vært foretatt en intern kreditering med virkning for avgiftsgrunnlaget uten å samtidig utstede en kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument og som sendes motparten, jf. bokføringsforskriften § 5-2-7. Ved utstedelse av kreditnota må kjøper tilsvarende tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift. Staten vil da ikke lide tap. I denne saken er det foretatt en intern kreditering uten å utstede kreditnota til kjøper.

Sekretariatet bemerker at skattepliktige i sin mva-melding ikke har inngitt noen merknad om at det er foretatt en intern kreditering.

Sekretariatet er med bakgrunn i ovennevnte enig med skattekontoret om at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i sin mva-melding.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Sekretariatet viser til at det er foretatt en intern kreditering hvor det er tilbakeført utgående merverdiavgift med kr 9 194 250. Sekretariatet er enig med skattekontoret om at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningene kunne ført til en skattemessig fordel. Størrelsen på den skattemessige fordelen (kr 9 194 250) er også bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

Skattepliktige anfører i sin klage om at forholdene i saken må anses unnskyldelig. Det vises til følgende forhold som siteres:

  • "krediteringen fremgikk av skattemelding fjerde termin 2017
  • krediteringen medførte ingen skattemessig fordel, - det var kun en periodisering av beløpet. Selskapet ville, etter en endelig avgjørelse, inntektsført hele beløpet hvis selskapet vant frem i saken mot R kommune. Da dreier det seg kun om en rentefordel. Forholdet medførte ingen unndragelse av skatt
  • A AS' regnskapsansvarlige kan ikke forventes å ha kunnskap om skatteforvaltningslovens regler. Selskapet besitter god regnskapsforståelse, men var ikke kjent med bestemmelsen som medfører at det ikke var korrekt å kreditere deler av beløpet som ikke var betalt av
    R kommune. Det ble gjort i god tro i påvente av en endelig avklaring av kravet mot kommunen
  • det er antatt i praksis at unnskyldighetsgrunner slik det fremkommer av loven skal anvendes i større utstrekning enn tidligere. Dette fremkommer også av Ot.prp. Bestemmelsen om tilleggsskatt skal benyttes noe lempeligere enn tidligere
  • saken omfatter en enkeltstående feil. A AS har i all tid vært en lojal og aktsom skattepliktig"

Etter sekretariatets vurdering kan anførslene ikke føre frem. Som nevnt over ble det ikke gitt noen forklaring i mva-meldingen ved levering av denne. Skattepliktige har heller ikke tatt kontakt med skattekontoret på forhånd før innlevering. Sekretariatet bemerker videre at det heller ikke er snakk om en periodisering. Den interne krediteringen er ingen kreditnota og det er heller ikke sendt et korresponderende bilag til motpart. Den foretatte korrigeringen er en ensidig transaksjon hos skattepliktige. Det bemerkes også at det endelige beløpet som er aktuelt for en eventuell kreditering enda ikke er avklart all den tid tvisten mellom skattepliktige og R kommune enda ikke er avklart.

Videre vil sekretariatet bemerke at enhver næringsdrivende må sette seg inn i gjeldende regelverk. Sekretariatet kan i denne saken ikke se at det gjelder bestemmelser som ikke tidligere har vært kjent for skattepliktige. Det vises til merverdiavgiftsloven § 4-7 og til bokføringsloven med forskrift. Dersom skattepliktige likevel var usikker på regelverket er det en presumpsjon for at skattepliktige burde tatt kontakt med skattekontoret og avklart hvordan forholdet skulle behandles. Dette særlig tatt i betraktning beløpets størrelse – en avgiftskorrigering på kr 9 194 250. Av denne grunn legger sekretariatet til grunn at skattepliktige ikke har vært tilstrekkelig aktsom ved korrigeringen og ved innsending av mva-melding for 4. termin 2017.

Sekretariatet kan etter dette ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold i saken. Det vises til drøftelsen ovenfor.

Til støtte for vurderingen vises det til Høyesteretts avgjørelse i HR-2017-1851-A (Skårer Syd), og til HR-2016-1982-A (Norisol), som klargjør premissene for tolkning og vurdering av aktsomhetsvurderingen på merverdiavgiftsområdet – og at denne er streng.

I HR-2017-1851-A (Skårer Syd) uttales i avsnitt 63:

"Avgiftssystemet bygger på at avgiftssubjektene selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er et virkemiddel for å sikre riktige oppgaver. Systemet bygger på en forutsetning om lojalitet fra de avgiftspliktiges side. Kravet til aktsomhet må vurderes på denne bakgrunn."

I HR-2016-1982-A (Norisol) uttales i avsnitt 53:

"Men merverdiavgiftsloven bygger på prinsippet om selvrapportering. Da er det behov for sanksjoner som er tilstrekkelig strenge til at de fremmer lovlydighet, også i de tilfellene den avgiftspliktige ikke oppnår noen fordel. Effektive sanksjoner kan redusere behovet for kontroll og annen håndheving. Det dreier seg dessuten om masseforvaltning hvor blant annet likhetshensyn kan tilsi at ikke alle individuelle forhold bør tas i betraktning ved fastsettingen av tilleggsavgiftens størrelse."

Sekretariatet mener med dette at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Den skattepliktige skal heller ikke ilegges tilleggsskatt dersom forholdet faller inn under et av unntakene i skatteforvaltningsloven § 14-4.

Sekretariatet kan ikke se at det er aktuelt å anvende noen av unntakene i bestemmelsen, jf. ovenfor.

Vedrørende til sekretariatets utkast til innstilling

Sekretariatet kan ikke se at skattepliktige har kommet med nye anførsler som medfører en annen vurdering enn den som fremgår av ovennevnte drøftelse.

Sekretariatet er av den oppfatning at forholdene i saken ikke kan anses unnskyldelig. Det kan heller ikke være snakk om å behandle forholdet som en periodiseringsfeil. Det vises til drøftelsen ovenfor.

Konklusjon

Sekretariatet legger med dette til grunn at alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt. Tilleggsskatt skal da ilegges med 20 %, kr 1 838 850, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd.

Sekretariatets forslag til vedtak
Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 01

 

Medlemmene Bugge, Hines og Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling.


Det ble 30. november 2018 fattet slikt

                                     v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.

footer/desktop/standard