17 Reise

17.1 Arbeid for veldedig eller almennyttig organisasjon/offentlig verv

Ved forskrift av 27. august 2001 nr. 998 ble det i FSFIN § 5-15-6 tilføyet et nytt tiende og ellevte ledd. Reglene ble gjort gjeldende fra og med inntektsåret 2001 og fastsetter på bestemte vilkår skattefritak for arbeidsgivers dekning av arbeidsreise eller refusjon/bilgodtgjørelse til dekning av slik arbeidsreise for skattytere som arbeider for en veldedig eller allmennyttig organisasjon. Tilsvarende gjelder for det offentliges dekning av arbeidsreise for skattytere i anledning offentlige, politiske verv. Se Lignings-ABC 2001 s. 834 pkt. 10.3 om vilkårene for skattefritak, som også omtaler reglene for inntektsåret 2000.

17.2 Fradrag for arbeidsreise i forhold til flygende personell

Finansdepartementet har i brev av 1. oktober 2001 gitt en uttalelse vedrørende fradrag for kostnad ved arbeidsreise og besøksreise til hjemmet, jf. FSFIN § 6-44-1, for ansatte i flyselskap som omfattes av såkalte ”poolordninger”.

I brevet skriver Finansdepartementet bl.a.:

”Poolordningen går ut på at ansatte i flyselskaper kan benytte seg av rabatterte flybilletter fra andre flyselskaper. Når de ansatte i ett flyselskap reiser med et annet flyselskap, er det klart at det ikke er deres arbeidsgiver som eier transportmiddelet. Det synes imidlertid klart at det er ansettelsesforholdet i flyselskapet som gjør at den ansatte får reise rimeligere gjennom poolordninger enn de ellers ville kunnet gjort. Ansatte i flyselskaper oppnår da en fordel i form av reduserte priser gjennom arbeidsgivers deltakelse i poolordningen. Denne fordelen blir ikke skattlagt. Departementets syn er at det i disse tilfellene er arbeidsgiver som «besørger arbeidsreisen» etter FSFIN § 6-44-1 tredje ledd. At ansatte i flyselskaper på grunn av denne tolkningen kan risikere å ikke få like stort fradrag som de ville fått ved bruk av standardsatsene, kan ikke føre til at man tolker bestemmelsen annerledes.

Ansatte i flyselskaper vil etter dette få fradrag etter bestemmelsen i FSFIN § 6-44-1 for sine faktiske utgifter til arbeidsreiser dersom arbeidsgiver blir ansett for å besørge disse, begrenset opp til fradragene som blir gitt etter første og annet ledd. Dermed vil de kunne få fradrag som tilsvarer fradrag etter den høyere sats når samlet reiselengde er over 35 000 kilometer, dersom de kan dokumentere så høye kostnader. Dokumentasjon av kostnadene bør ikke være noe problem for ansatte i flyselskaper, da billettstammen fra reisene vil være tilstrekkelig dokumentasjon.

Når det gjelder reise til og fra flyplassen, besørges denne av den ansatte selv. For denne delen av reisen anvendes de standardiserte satsene, selv om den ansatte benytter drosje. Ansatte i flyselskap kan her ikke behandles annerledes enn andre arbeidstakere som bruker drosje til og fra arbeid.”

17.3 Fri reise for ansatte i trafikkselskaper og lignende

I henhold til lang ligningspraksis blir ansatte i trafikkselskaper og lignende ikke skattlagt for fordelen av å reise gratis eller til sterkt redusert pris med arbeidsgivers eget transportmiddel. Dette gjelder bl.a. ansatte i NSB. Finansdepartementet har i brev av 29. mars 2001 til Skattedirektoratet gitt uttrykk for at denne ligningspraksis inntil videre kan videreføres.

17.4 Klassifisering av reise som arbeidsreise – yrkesreise

Skattedirektoratet har i brev av 27. september 2001 gitt en uttalelse vedrørende fortolkning av FSFIN § 6-44-13 bokstav d. I brevet skriver Skattedirektoratet bl.a.:

”For en del yrkesgrupper vil oppmøte før en videre yrkesreise være en del av den daglige og rutinemessige utførelsen av tjenesten (arbeidet). Dette vil for eksempel gjelde for yrkesgrupper der oppmøtestedet er det sted vedkommende får tildelt arbeidsoppdrag, men hvor en normalt ikke utfører alminnelig arbeid. Direktoratet legger til grunn at slike tilfeller ikke omfattes av FSFIN § 6-44-13 bokstav d. Her vil reisen mellom skattyters bolig og oppmøtested derfor i utgangspunktet måtte anses som en arbeidsreise, jf. FSFIN § 6-44-12 bokstav a, jf. § 6-44-11 (1) bokstav c.”